– Frp snikinnfører nye bilavgifter

I et intervju med VG sier Frps finanspolitiske talsmann Helge André Njåstad onsdag at bilavgiftene skal ned, men samtidig kommer det daglige rapporter om rekordhøye avgiftsøkninger på biler på grunn av overgangsordningen til en ny testmetode.

Les også: Dette må du vite om det nye testsystemet

Onsdag kom nye priser for en småbil som Nissan Micra, hvor de fleste modellene koster under 200.000 kroner. Utsalgsprisen på disse stiger nå mellom 18.240 og 22.880 kroner. Over 90 prosent av økningen er knyttet til høyere avgifter, får Motor opplyst fra Nissan.

Finansminister Siv Jensen har henvist alt snakk om hvordan den nye testmetoden WLTP skal påvirke avgiftene, til statsbudsjettet legges fram 8. oktober.

Men en overgangsordning (CO2MPAS) ble innført i vår etter en såkalt EØS-forordning, og det er denne som nå gir så kraftige utslag – uavhengig av hvordan regjeringen velger å håndtere WLTP.

– Disse avgiftsøkningene har gått under radaren, men de er innført av en finansminister og en samferdselsminister fra Frp, sier Trygve Slagsvold Vedum.

– Snikinnføring av avgifter står ingen til ære. Faktum er at Frp glemte bilavgiftene til vanlige folk i det øyeblikket de satte seg inn i svarte biler som betales av andre, legger han til.

Les også: Frp slår tilbake mot Vedum

Fra 1. september skal alle nye biler typegodkjennes etter WLTP-metoden, og fram til 1. januar 2019 skal så avgiftene beregnes ved en tilbakeregning mot den gamle testsyklusen (NEDC).

Den tilbakeregningen skjer etter en nøkkel, den såkalte CO2MPAS, som fører med seg en umiddelbar skjerpelse i avgiftene for mange modeller.

Les også: Bilavgifter bykser opp i det stille

De fleste bilimportørene har valgt å ta prisøkningen fortløpende, og for mange populære modeller har det allerede gitt en økning i engangsavgiften på opp mot 15 prosent.

Denne uka har for eksempel Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) rapportert nye priser på Peugeot 2008/3008/5008 som alle får en økning på rundt 10.000 kroner. Økningen er i sin helhet knyttet til overgangsordningen, opplyser importøren Bertel O. Steen.

Volvo har gjort prisendringer på flere av sine mest populære modeller som følge av en avgiftsøkning på rundt 15 prosent, også disse knyttet til overgangsordningen. BMW og Toyota har tilsvarende økninger på enkelte modeller.

Samtidig kommer noen nye biler med helt marginale økninger, og det finnes ingen sikre anslag over hvor stor økningen er for bilflåten samlet. Bransjeorganisasjoner antyder et snitt på mellom sju og 10 prosent.

Den norske bilnæringen har likevel bedt om at denne overgangsordningen beholdes ut 2019 – i frykt for at en fullskala WLTP-innføring torpederer nybilsalget av bensin- og dieselbiler fullstendig.

Les også: – Regjeringen kjører sitt miljøprosjekt rett i grøfta

Uten noe alternativ

– I store deler av Norge er folk 100 prosent avhengig av bil. Vi er et bilavhengig land, og må ha en avgiftspolitikk deretter. I store deler av Norge er fortsatt fossildrevne biler løsningen på folks hverdagsreiser, sier Trygve Slagsvold Vedum.

– Dersom regjeringen gjør normalbilen dyrere kan jeg love full kamp i Stortinget. Kjøperne av de små, moderate bilene kan ikke få et slikt avgiftssjokk – for det finnes ikke noe alternativ ennå for folk flest.

– Skal man ikke betale etter hvor mye man slipper ut?

– Det viktigste er at folk skal kunne leve gode liv uansett hvor de bor i Norge. Alle er enige om at vi skal fase ut forurensende biler, men det må være tilpasset den virkeligheten folk lever i.

– Mener du at innretningen på elbil-subsidiene er feil?

– Elbil-løftet er en bevisst prioritering som alle er enige om. Men det er grunnleggende feil hvis en person som tjener mellom 300.000 og 600.000 skal få høyere avgifter, mens advokaten som tjener 2 millioner skal få lavere avgifter. Den lettelsen kan ikke finansieres av de som kjøper Toyota Yaris. Da blir det en grunnleggende usosial avgift, sier Slagsvold Vedum.

Les også: Slik beregnes de norske bilavgiftene

– Mente det ikke

– Hvordan skal avgiftene dekkes inn?

– Man trenger ikke sette biltypene opp mot hverandre. Det er mange måter å dra inn penger i den norske statskassa på. Det må ikke være slik at en elbil-satsing skal finansieres utelukkende med økte avgifter på andre biler. Det norske statsbudsjettet er på over 1000 milliarder kroner, sier han – og fortsetter:

– Regjeringen lovet for et halvt år siden at avgiftene ikke skulle gå opp. Nå ser vi fasiten: Avgiftene øker.

– Frp har glemt fullstendig det de sa om bompenger i opposisjon. Og jeg vet ikke om de egentlig mente det. Jeg tror kanskje ikke de mente det de sa om bilavgifter heller. Det betyr tydeligvis ikke så mye for dem når det kommer til stykket. Kanskje det betyr mye for velgerne deres, men det har ikke betydd mye for dem i regjering. De har prioritert andre grupper enn de som er avhengig av bilen.

Les også: Så lang er ventetiden på de ulike elbilene