– Regjeringen kjører hele sitt miljøprosjekt rett i grøfta

Det sier Stig Skjøstad, adm. direktør i NAF, til Motor.

Han er svært kritisk til hvordan regjeringen håndterer situasjonen som forbrukerne nå får i fanget.

– Ny test for utslipp er veldig bra, men forbrukerne må ikke svi for det. Det er viktig at våre medlemmer og andre forbrukere får kjøpt nye, trafikksikre biler som slipper ut minst mulig. Gjør ikke politikerne noe frykter vi at hele nybilsalget bråbremser og utslippene går opp, fortsetter NAF-sjefen.

Det nye testsystemet for typegodkjenning av biler (WLTP) som nå innføres, kan føre til dramatiske endringer i avgiftsberegningen av biler i Norge.

Regjeringen har varslet at den vil se på bilavgiftssystemet i statsbudsjettet som kommer 8. oktober, og vil ikke svare på hvorfor den nå lar overgangsordningen forut for WLTP føre til at engangsavgiften stiger med over 15 prosent på populære modeller.

Les også: «Vi forbereder oss på det verst mulige rundt avgiftene»

Gode anbefalinger

– Uavhengig av partisammensetningen på Stortinget har myndighetene fulgt gode anbefalinger om avgiftspolitikken til punkt og prikke de siste årene. Avgiftene er flyttet fra vekt og motorkraft, til å stimulere lavere utslipp. Derfor har avgiftene dumpet 40-50.000 kroner i snitt på nye biler de siste årene, sier Skjøstad.

Og legger til:

– Forbrukerne gjør ansvarlige valg når rammene er tydelige for hva man ønsker å oppnå som samfunn. Det har vi nesten 10 års nybilsalg som bevis på: Folk kjøper lavutslipp og ny teknologi. Men det er en fryktelig sensitiv mekanisme, bare se på erfaringene med diesel fra 2007 – da salget gikk rett opp og så rett ned.

Les også: Dette må du vite om den nye testmetoden

Frustrerte og usikre

NAF-sjefen sier han har problemer med å forstå hvorfor regjeringen har latt denne situasjonen oppstå:

– Plutselig setter de seg på gjerdet. På grunn av en test som er bedre enn den gamle…

– Det er bra at vi får et bedre, mer finmasket testsystem. Når testene også viser høyere utslipp forsterker det ytterligere behovet for å skifte ut til ny teknologi. I dét bildet er det for våre medlemmer helt avgjørende at det er forutsigbarhet. Da stimuleres de til å gjøre gode miljøvalg: Bytte fra Euro 4 til Euro 6. Bytte til hybrid eller elbil, hvis de kan, sier Skjøstad – og fortsetter:

– Men nå blir ikke forbrukerne bare usikre, de blir frustrerte og usikre. Regjeringen lar dette prosjektet havarere. Det er ikke noe skremselsbilde, men et faktum. WLTP kommer delvis fra 1. september.

– Har Regjeringen tid til å vente til statsbudsjettet legges fram 8. oktober?

– 1. september er denne uken. Siden de ennå ikke har gjort noe er statsbudsjettet den eneste muligheten de har. Men de må virkelig kjenne sin besøkelsestid.

Les også: Slik beregnes de norske bilavgiftene

Forutsigbar

Stig Skjøstad sier bilparken representerer en så stor verdi for forbrukerne at regjeringen ikke kan tillate seg å sitte passiv.

– Hvis gjennomsnittsbilen i Norge har en verdi på 200.000 kroner – og kanskje er den mye høyere – representerer bilparken samlet en verdi for eierne på 500 milliarder kroner. Vi begynner å snakke om verdier tilsvarende et halvt statsbudsjett som er på private hender.

– Folk følger fryktelig nøye med, og utfra det minste signal begynner de å vurdere hva de bør gjøre. Her må man være presis og utrolig forutsigbar. Det har også EU signalisert gjennom WLTP. Norske politikere sitter helt stille i båten, mens Norden ellers gjør det EU anbefaler og markedet trenger. De viser forutsigbarhet og de viser ledelse.

– Så hva er din oppfordring?

– Regjeringen må tilpasse avgiftssystemet til endringene vi ser i det nye testsystemet. Å tro at bilparken byttes ut raskere hvis man ikke gjør tilpasninger i WLTP, det er i beste fall en teoretisk betraktning. Den kommer aldri til å få gjennomslag i distriktene, så lenge teknologien er som den er. Da baserer man politiske beslutninger på at det finnes teknologi som ennå ikke har kommet, sier Skjøstad.

Les også: – Avgifter, ikke subsidier, forklarer Norges elbil-eventyr

Skummel dragning

Han advarer kraftig mot å tro at det vil komme så mange elbiler så hurtig som det norske bilmarkedet synes å ønske seg.

– Så lenge det norske nybilsalget utgjør under en prosent av det europeiske markedet, er det en ganske skummel politisk dragning å basere politikken på at leverandørene utvikler nok teknologi til å svare av ambisjonen man har i Norge. Det går bare ikke.

– Nå ligger den årlige totalproduksjonen av biler i verden verden på ca. 90 millioner enheter årlig, og den er estimert opp mot 110 millioner enheter i 2023. Elbil-produksjonen utgjør bare en liten flik av totalproduksjonen, sier Skjøstad.

Les også: «Diesel- og bensinbiler har fått mest avgiftslette»

Symbolpolitikk

– Det skal rulle mange fossilbiler på norske veier etter 2025, også hvis myndighetene når sitt mål om at alt nybilsalg skal være nullutslipp om sju år. I et miljøperspektiv er noe av det beste regjeringen kan gjøre å få fart på denne utskiftningen. Alt det andre er symbolpolitikk.

Uten aktivt forhold til tilpasning av avgifter opp mot WLTP står en i fare for å kjøre dette store miljøprosjektet rett i grøfta. NAF-sjefen peker på utviklingen av CO2-utslippet siden fra 2000 til 2016:

– Utslippet er halvert. Og det er den utskiftningen vi ønsker. Selv med dårlige tester har man fått stimulert til utskiftning og en mer miljøvennlig bilpark. Nå får vi en enda bedre test. Og vi vet at forbrukernes atferd er å følge avgiftssystemet og gjøre gode valg, slik politikerne ønsker. Da må de fortsette langs den kursen de har staket ut, avslutter NAF-direktør Stig Skjøstad.