«Vi forbereder oss på det verst mulige»

Det nærmer seg innføring av en ny EU-initiert metode for hvordan man måler utslipp og forbruk på biler. Den såkalte WLTP-syklusen vil gi mer realistiske – og vesentlig høyere – tall enn man har fått til nå. WLTP skal brukes til å typegodkjenne og avgiftsberegne nye biler.

Men også i forbindelse med overgangsordningen kommer det betydelige avgiftsøkninger.

Forskjellen i resultat mellom dagens målemetode (NEDC) og WLTP varierer stort fra bilmodell til bilmodell, men i følge grove anslag ligger utslippsverdiene i gjennomsnitt drøyt 20 prosent høyere med WLTP.

Regjeringen har vært taus om hvordan denne økningen skal tas inn i avgiftsberegningen, og har bare henvist til Statsbudsjettet som legges fram 8. oktober.

I dagens system er CO2-komponenten sentral i beregning av engangsavgiften, som er den største av særavgiftene på bil.

Les også: Slik tar Siv Jensen inn 48 milliarder

Heftig forsmak

Gjennom en overgangsordning som kom på plass via en såkalt EØS-forordning, er bilnæringen – og forbrukerne – i ferd med å få en heftig forsmak på det som kan bli det nye avgiftsnivået.

WLTP-målingen har blitt innført gradvis siden september 2017, og skal brukes på alle nye biler over hele Europa fra 1. januar 2019. I Norge skal engangsavgiften beregnes ut fra NEDC-tall fram til nyttår, men det skal brukes en omregningstabell for å omregne bilenes utslipp fra WLTP til NEDC, den såkalte CO2MPAS – i bransjen kalt NEDC 2.0.

Det er denne omregningen som nå slår inn i prislistene.

– Prisøkningen har ingen ting å gjøre med endringer på bilene, sier Audun Hermansen, PR- og informasjonsansvarlig for Mercedes-Benz personbil hos Bertel O. Steen, til Motor.

Les også: Bruktimport kan bli ekstra lønnsomt

Gradvis økning

Mange bilmerker har tatt prisøkningen gradvis etter hvert som de nye modellene har blitt typegodkjent etter WLTP, andre kommer etter nå i høst. En ringerunde til noen av de største importørene gir en pekepinn på hvilke avgiftsendringer på bensin- og dieselmodeller som nå blir realitet.

2019-utgaven av den populære Mercedes-modellen CLA Coupé kommer på markedet med betydelig høyere pris enn før.

– CLA Coupé får en økning på ca. 12 prosent, sier Hermansen.

To av Volvos bestselgere – T8-utgavene av V90 og XC60 – har hatt en avgiftsøkning på henholdsvis 14,7 og 13,9 prosent.

– Vi typegodkjente alle våre biler i henhold til WLTP i mai, så avgiftsøkningene som kom som en konsekvens av CO2MPAS, ble tatt inn i 2019-prisene den gangen, sier Erik Trosby, PR- og kommunikasjonssjef i Volvo Car Norway, til Motor.

Toyota Norge har også valgt å ta inn avgiftsøkningen fortløpende, og storselgere som RAV4 og Auris har derfor allerede fått betydelige påslag.

– RAV4 gikk opp 8800 kroner fra mai-produksjonen for levering i juli, mens Auris steg 8000 kroner for en vanlig 5-dørs og 11.000 kroner for stasjonsvogn, sier Espen Olsen, informasjonssjef i Toyota Norge.

BMW Group Norway valgte samme metode, og i mars fikk deres BMW X1 18d xDrive en økning i engangsavgiften på 31.500 kroner. Ved omregning med CO2MPAS økte beregningsgrunnlaget for CO2-komponenten i engangsavgiften med 8 g/km.

Les også: Dette må du vite om WLTP

«Fryktelig spente»

Likevel:

Det bilbransjen nå ser av avgiftsøkninger gjennom NEDC 2.0, kan være blåbær mot det som kommer når WLTP slår inn med full kraft.

– Vi er fryktelig spente, sier Audun Hermansen i Mercedes-Benz om hva regjeringen velger å foreta seg.

Hans kollega i Bertel O. Steen-systemet med PR-ansvar for PSA-merkene Peugeot, Citroën og DS, Stian Gihle, utfyller:

– Vi forbereder oss på det verst mulige.

De ulike bilmerkene er foreløpig svært tilbakeholdne med å opplyse om de konkrete resultatene fra WLTP-målingene. Derfor er WLTP-effektene vanskelige å beregne eksakt.

Bilimportørenes Landsforening har med støtte i CO2MPAS-modellen gjort regneøvelser på hvor kraftig den nye syklusen vil slå ut på populære bilmodeller med det norske avgiftssystemet.

Sprikene er store mellom de forskjellige modellene, men trenden er entydig:

Enkeltmodeller får en økning i CO2-avgiften på mange hundre prosent, og de færreste slipper unna med mindre enn en dobling.

Avgiftsøkningen gjør at det store flertallet av bilene får en prisøkning i sisteleddet på mellom 10 og 20 prosent – hvis Regjeringen velger å introdusere hele WLTP-overgangen uten å korrigere dagens avgiftssatser.