Svensk-norsk panorama

Motor presenterer en serie utdrag fra boka «Norges beste utsikter» av Veibok-redaktør Per Roger Lauritzen i NAF og Reidar Stangenes i Norsk Kulturarv. Boka er den fjerde i serie om reiser langs norske veier. Utsiktene som er valgt er ikke bare vakre, men bør besøkes for å gi innsikt og inspirasjon. Boka kan kjøpes her.

Tidligere artikler i samme serie:

Reinehalsen: Der naturkreftene og sanseinntrykkene er sterkest

Kongens Utsikt, Krokskogen: Kongelige rundskuer

Tanahorn: Berlevåg: Barentshavet neste!

Notodden, Rjukan og Vemork: Utsikt mot et mesterverk

Gjevilvannet: Storslått i Trollheimen

Titran på Frøya: Her tok stormen 140 fiskere

Sverresborg: Se en historisk by fra et historisk sted

Lillehammer: Toppen av Lillehammer

Drafnkollen: På en snurr øverst i Drammen

Molde: Se 222 fjelltopper fra Varden

Linnekleppen: Brannvakttårn med herlig utsikt

Torungen: Jernverket leverte utsikten

Galdhøpiggen: Toppen av Norge

Sylan er fjellene i grensestrøkene av Sør-Trøndelag over mot Jämtland i Sverige.

Området har fått navn etter det høyreiste tindemassivet som ligger nesten midt på grensen med høyeste topp Storsylen på 1762 meter. Dens varde ligger noen meter inne i Norge. Sylan er imidlertid langt videre enn selve tindemassivet. Fjellområdet strekker seg ubrutt av vei vel 15 mil fra Storsjön i øst og fram til Selbu og Stjørdal i vest, og fra Meråker og Storlien i nord til Røros og Funesdalen i sør.

Sylan er et vakkert fjellområde som blant annet rommer de store innsjøene Esandsjøen og Nesjøen. De har smeltet sammen til en etter kraftutbygging. Sylan rommer også store myrstrekninger, høyreist bjerkeskog og rikt plante- og dyreliv.

Fra gammelt av gikk det en handels- og pilegrimsrute fra Sverige over Stugudal og langs Neadalføret til Trondheim. Det er ikke langt unna der den første turistruta ble merket på 1800- tallet.

At dette området hadde vært tatt i bruk tidlig vitner blant annet Norges største myntfunn om. Det skjedde i 1878 i Græsligrenda i Tydal. 2263 mynter fra tidsrommet 1022–1069 ble funnet der.

Skriftlige kilder forteller også at flyttsamer har holdt til i disse grensefjellene i hvert fall fra 1500-tallet. Samene brukte og bruker områdene nord og øst for Femunden som vinterbeiteområde for reinflokkene sine, og i april/mai flytter de nordover til kalvingsplassene nord for Esandsjøen.

Utover sommeren drar de vanligvis til andre deler av Sylan med reinflokkene.   

Utsikt fra Storerikvollen

En av de flotteste innfallsportene til Sylan går på fjellvei fra FV705 i Ås i Tydal, nettopp til nordenden av Esandsjøen. Der ligger den vakre turisthytta Storerikvollen snaue tre kilometers gange fra parkeringsplassen.

I lia ovenfor turisthytta har de besøkende prakt-full utsikt mot Sylmassivet og Esandsjøen.

Storerikvollen er også en opplevelse i seg selv. Den har røtter tilbake til 1896 da Trondhjem Turistforening (TT) satte opp et tilbygg til et seterhus som sto her og fikk dermed plass til seks senger for turistene. Prisen på 375 kroner for tilbygget kan neppe sies å være dyrt.

Det var de lange avstandene fra Meråker til Nedalshytta lenger sør som var en av grunnene til at TT valgte å skaffe seg et overnattingssted på denne plassen.

I 1890 hadde også den Svenska Turistföreningen (STF) bygd sin første hytte øst for Storerikvollen, og i 1895 bygde de en ny hytte inne i Sylmassivet, et par kilometer nord for der Sylarnas fjällstation i dag ligger. Såpass mange turisthytter bidro selvfølgelig til at interessen for å gå turer både sommer og vinter i Sylan økte, både på svensk og norsk side.

I 1920 ble Storerikvollen bygget på for første gang og senere er hytta utvidet flere ganger. I dag er den en av TTs største hytter og kan ta i mot alle dem som vil besøke nordsiden av Esandsjøen.

Karolinernes dødsmarsj

De hadde ikke noen varm turisthytte å søke inn i soldatene i den svensk-finsk arméen under ledelse av general Carl Gustav Armfelt som passerte Storerikvollen i de første dagene i januar 1719.

En av de største tragediene som har skjedd mellom Norge og Sverige skjedde nemlig da i dette området.

I august året før hadde 10 000 mann gått over grensen øst for Verdal. Krigslykken hadde snudd seg for Karl XII ute i Europa, og han satset isteden på en rask erobring av Trondheim.

Men det ventede angrepet på Trondheim uteble, og hæren trakk sørover i Gauldalen.

Ved juletider var hæren samlet i Haltdalen og tredje juledag gikk den over fjellet til Tydal, stort sett etter samme rute som dagens turister følger mellom Nordpå og Græsli. Ca. 200 soldater frøs i hjel innunder Bukkhåmmåeren.

Hæren samlet seg i hovedleir i Ås i Tydal. Av den opprinnelige hæren var nå 6000 tilbake. De øvrige var enten sendt hjem tidligere eller lagt igjen i sykekvarter, og som nevnt var noen allerede frosset i hjel. Første nyttårsdag brøt hæren opp og gikk katastrofen i møte.

Ruta ble lagt fra Østby i Tydal om Hærtjønna, nord om Øyfjellet, der heter det ennå Svensklægertjønna. Der møtte karolinerne uværet. Ved nordbredden av Esandsjøen frøs de i hjel i hundrevis, og enda var det bortimot fire mil over fjellet til Handøl i Sverige.

Helt fram til 13. januar skal forfrosne soldater ha kommet ned fra fjellet. Det antas at over 3000 mann frøs i hjel i fjellet og på de tre små gårdene i Handöl arbeidet feltskjærerne uavbrutt med amputasjoner av armer og ben.

Major Emahusen i Nordenfieldske Skiløber-batallion, som hadde fulgt karolinernes rute den 7. januar, skrev: «Jeg er ute av stand til å beskrive den elendighet jeg har sett. I hauger på 10, 20, 30 og 40 lå svenskene döde i Ramslien, 3,5 mil fra Østby. De lå i full mundering hvor man så».

I Tydal fortelles at sommeren etter var likstanken i fjellet så ille at folk og buskap måtte flyttes fra setre som lå i hærens vei.

Vil man følge den ruta som karolinerne slet seg fram for snart 200 år siden, er det ikke vanskelig. Trasseen er merket, og det er bare en dagsmarsj over mot STFs Blåhammarstugan.

Utsikt mot Nedalen

Sør i Sylan er det også praktfull utsikt mot fjellviddene og stortoppene i Sylan.

Det får du oppleve om du kjører inn fjellveien fra Stugudal mot Nedalen. Som nevnt er Esandsjøen regulert. Det skjedde til store protester. Magasinet omfatter i alt 39 kvadratkilometer og satte mesteparten av de rike myrene i området under vann. Forsvant gjorde også den gamle Neddalshytta og Nedalen gård fra 1863.

Heldigvis kunne TT i 1972 åpne ny, flott turisthytte ikke så langt fra den gamle. I motsetning til sin forgjenger fikk denne veiforbindelse helt fram. Opplevelsen av å komme fram blir dermed en helt annen enn tidligere, men en får trøste seg med at veien i hvert fall gir nye grupper muligheter for å komme seg langt til fjells.

Utsikten mot toppene i Sylmassivet er fremdeles like storslått, og for dem som ikke kjenner forhistorien kan det blinkende vannspeilet på Nesjøen være et flott skue.

Mange av de besøkende bruker Nedalshytta som utgangspunkt for turer på Storsylen, bestigningen er flott, men bratt. Fra hytta tar man turen opp og ned på 8-9 timer.

Fullt så lang er ikke dagsmarsjen for dem som skal til Storerikvollen, Ruta går på østsiden av sjøene delvis i tørt, delvis i myrlendt terreng innunder Sylmassivet. For dem som ikke ønsker å gå er det båtrute på langs av den nye sjøen.

Vil du vite mer:

Høyeste utsiktspunkt i Tydal kommune er Storsylen på 1762 m. Se NAF Veibok om Tydal. Nyttige nettsider er www.naf.no/ruteplanlegger, www.ut.no, www.tydal.kommune.no og www.kulturarv.no.