BIL PÅ LANDET: – I all overskuelig fremtid vil bilen være kjernetransporten i distriktene, mener NAF-sjef Stig Skjøstad. Her smyger en av dem under regnbuen på E10 i Lofoten.

«Hvilken vei tar bilen?» Stig Skjøstad, adm. direktør i NAF:

«Man glemmer at over to millioner er avhengig av bil i hverdagen»

Dagens bilavgiftspolitikk øker de sosiale skillene i Norge, mener NAF-sjef Stig Skjøstad. – Altfor mange må betale for avgifter som er myntet på folk som bor i byene. Det er usosialt og urettferdig, og det får heller ikke utslippene ned, sier Skjøstad som vil ha et helt nytt avgiftssystem.

Ulrik Eriksen

Publisert 30/12 2017 - 21:22 Sist oppdatert 30/12 2017 - 21:22

Annonse

Dette intervjuet er det siste i en serie om persontransportens fremtid som publiseres på motor.no i høst.

«Man glemmer at over to millioner er avhengig av bil i hverdagen»

Stig Skjøstad (bildet) er administrerende direktør i NAF.

Les også: Transportrevolusjonen vil endre våre liv

– I dag er mye av fremtidige transportløsninger myntet på byene. Hvordan kan behovene til et langstrakt land best forenes i en transportpolitikk?

– Det blir større og større forskjeller mellom hva som driver behovene i byene, versus distriktene. I all overskuelig fremtid vil bilen være kjernetransporten i distriktene: steder der befolkningstettheten ikke forsvarer kollektivløsninger. I byene er de gode alternativene mange. Vi er sånn sett i et skjæringspunkt. Per i dag er det et veldig fokus på byer og byluft og bymiljø, og i denne debatten glemmer man at det er over to millioner nordmenn som er avhengig av bil i sin hverdag. Vi velger tiltak som er nært knyttet til bybehovene, det vil si stimulere til elbil. Vår bekymring er at man går for raskt frem, og at distriktene blir hengende igjen i en gammel teknologi, mens byene går videre.

– Hvordan kan politikerne hindre dette?

– Det er viktig å opprettholde dagens kjøpsfordeler inntil man har på plass teknologi som gjør at elbilene du kan kjøpe, svarer til behovene: det må komme familiebiler, lengre rekkevidde, muligheten til å trekke en henger. Slike elementære ting må være på plass før man skrur av støtteordningene.

Les også: «Det er kanskje på tide å fase uten noen elbil-fordeler»

– Vi i NAF snakker mye om veiprising. Det vil si å fjerne alle avgiftene fra bom, vei og bruk, for så å samle dem i en ordning basert på posisjoneringsteknologi. Slik betaler du for den veien du kjører på og utfra de alternativene du har. Det blir relativt dyrere for en person som kjører bil i bynære områder der det åpenbart finnes gode kollektivalternativer, enn for en som kjører der det ikke finnes slike alternativer. Dessuten finnes det også mange som bor i helt bynære områder som er helt avhengig av bil fordi det ikke finnes gode kollektivalternativer. Dagens avgiftssystem fungerer rett og slett ikke til å differensiere mellom ulike situasjoner. Det er feil verktøy til den jobben som skal gjøres. Derfor er veiprising mer treffsikkert, for å kunne ta opp i seg slike nyanser.

– Veiprising trekkes også frem som en fremtidsrettet løsning av mange forskere vi har snakket med. Hvorfor er det da såpass liten politisk vilje til å innføre en posisjonsbasert veiprising?

– Jeg skal ikke spekulere for mye i det. Det er i hvert fall bred politisk enighet om en utredning av det. Og det er viktig, slik at folk får en bedre forståelse av hva dette dreier seg om. Og så er personvernet viktig. Men dette finnes det løsninger på. Vi har pekt på de fallgruvene som finnes når det gjelder fremtidens mobilitetsbehov og befolkningsvekst. Med de virkemidlene vi har per i dag, er vi ikke i nærheten av å nå målsetningen for utslippsreduksjoner fra transport. Dessuten skaper politikken større sosiale skiller i Norge. Både for de som trenger bil mest i bynære områder uten god kollektivdekning og de som bor i grisgrendte strøk. Disse må betale for avgifter som er myntet på folk som bor i byene. Det er usosialt og urettferdig. Og det får heller ikke utslippene ned. Så vi kan godt være skeptiske til en annen veiprising, men så lenge man er med på å sette slike utslippsmål, så må man sette inn riktige virkemidler. Og da er en mer finmasket veiprising veien å gå.

Les også: «Det er en «no-brainer» at resten av verden vil følge etter i våre fotspor»

– Klimaargumentet lar seg til en viss grad løse av elbiler. Men personbilen har også andre utfordringer, særlig med folkehelse og fortetting. Særlig folkehelse trekkes frem av flere forskere som en stor utfordring. VI trenger mer aktiv transport for at ikke helsebudsjettene skal sprenges, ikke minst i distriktene. Hvordan kan vi få til en samfunnsutvikling som gjør folk mindre avhengig av bil, også i distriktene?

– Jeg registrerer jo at Alta har ambisjoner om å bli den beste sykkelbyen i Norge, så dette brer seg over det ganske land. Det er bra for folks helse å bevege seg. og det er bra for miljøet. Men vi må samtidig være realistiske. Vi bor i et land med store klimaforskjeller og så lenge man har en arealplanlegging som stimulerer til bilbruk ved at man samler butikker i kjøpesentre og slikt, så er det vanskelig å endre utviklingen. Arealplanlegging er en vel så viktig sak som sykkelstier i så måte. Der jeg bor er det for eksempel få ting jeg kan få handlet uten bruk av bil, fordi butikkene er samlet i kjøpesentre.

– I dag er godt over halvparten av alle nye biler som selges i leasingavtaler. Hvorfor er det slik?

– Nordmenns forhold til å eie bil endrer seg. Vi har tradisjonelt vært veldig glad i å eie bilen selv, men nå kommer stadig nye former for bilbruk. Volvo har lansert et bilabonnement, Møller har kommet med bildeling. I løpet av få år før kommer vi i en situasjon der nordmenn i mindre grad eier bilen selv. Dette skyldes i stor grad teknologisk usikkerhet, vi vet ikke hva slags bil det er lurt å eie. Men også fordi folk i stedet vil kjøpe tjenester enn å eie.

Les også: «Neste generasjon er mindre interessert i å eie bil selv»

– Elektrifiseringen går raskt, men bilparken kommer til å bestå av veldig mange fossilbiler i mange år fremover. Hvordan kan det raske teknologiske skiftet slå ut for vanlige folk? Hva slags scenarier kan man tenke seg for oss som eier fossilbiler?

– Vi skal leve mange år ennå med fossile biler. Men det er utrolig viktig at politikerne trår riktig. I dag har vi ikke de riktige verktøyene. Og dette gjør situasjonen svært uforutsigbar. Vi kan ikke plutselig endre dramatisk på avgifter, slik det for eksempel ble foreslått i statsbudsjettet i oktober. Situasjonen setter store krav til lederskap.

– Hva innebærer et slikt lederskap? Endringer i avgiftene må jo komme på et tidspunkt?

– Ja, og systemet som gir mindre avgifter til biler som slipper ut minst har vært en riktig vei å gå. Man må fortsette denne utviklingen. Men så må man også innføre en ny veiprising. Det må bygges tålmodig sten på sten, med stor forståelse for psykologien i et bilmarked. Endringer slår med en gang inn i budsjettene til folk.

Les også: «Det er bare elbil som gir virkelige kutt i utslipp»

– Hva er et worst case-scenario for eiere av dagens fossilbiler? Vil bunnen kunne gå helt ut av dette markedet verdimessig?

– Hvis man legger opp til en utfasing av bilparken i samme tempo som med dvd-spillere og fm-radioer, så tror jeg det vil kunne få store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Dette kan man ikke gjøre. Man er nødt til å fase ut steg for steg. I dag utgjør elbilene fem prosent av det totale bilparken. Så man må i tillegg til økt elbilsalg, få på plass veiprising, miljødiesel, samt øke vrakpanten, slik at vi over tid får faset ut de 2,5 millionene fossilbilene som utgjør dagens bilpark. Gjør man det for kjapt, så ødelegger man folks privatøkonomi. Ambisjonen om at det innen 2025 ikke skal selges fossile biler er jo en hårete beslutning. Men det er politikken som må følge den teknologiske utviklingen og ikke omvendt. 2025-ambisjonene fordrer at en person i Finnmark må kunne kjøpe seg en elbil som kan dra scootern sin på en henger. Så vi trenger litt mindre ønsketekning og litt mer pragmatisme og realisme.