Her er bomprosjektene på Vestlandet

Bypakke på Nord-Jæren:

Om dagens situasjon og utbyggingen:

Nord-Jæren blir tapetsert med bomstasjoner når det fra 2018 settes opp totalt 38 bomstasjoner i regionen. Bomstasjonene skal delfinansiere en storstilt bypakke for Nord-Jæren. 12 milliarder kroner skal brukes på veiutbygginger, mens i overkant av 18 milliarder kroner skal brukes på kollektivtrafikk samt på prosjekter for syklende og gående, og på særskilte tiltak med miljø og trafikksikkerhet i fokus. Bakgrunnen for bypakken er at den gjeldende bypakken gikk ut ved siste årsskifte. Jæren har store kø- og miljøproblemer med biltrafikken. 63 prosent av reisene på Jæren skjer med bil. Bypakken skal gå over en 15-års periode, frem til 2033. Det blir 11 bommer rundt Stavanger sentrum, 10 bommer rundt Sandnes sentrum, 10 bommer rundt Forus, to bommer rundt Risavika og to bommer rundt Sola lufthavn. Bommene skal utgjøre en ring rundt de fem områdene. I tillegg blir det tre bommer mot Randaberg kommune.

En konsekvensutredning viser at enkelte må betale opp mot 30 000 kroner i året i bompenger.

Det arbeides for øvrig med en lignende pakke for kommunene Gjesdal, Klepp, Time og Hå på Sør-Jæren.

Byggestatus:

Veiene som bygges og skal bygges ut er E39 Ålgård-Hove, E39 Smiene-Harestad, samt deler av veiene fylkesvei 409, riksvei 509 Sømmebakken-Sola skole, riksvei 44, riksvei 509 og fylkesvei 505.

Nærmere om E39 Smiene-Harestad: Dagens europavegstrekning går gjennom Stavanger og Randaberg kommuner. Veien har varierende standard. Strekningen skal binde sammen Ryfast og Rogfast, og bør ifølge Statens vegvesen stå ferdig samtidig med Rogfast. I Nasjonal transportplan er det bevilget penger til E39 Smiene-Harestad først i siste del av planperioden, fra 2024-2029. Strekningen er på 3,8 kilometer. Vegvesenet går gjennom kostnadene våren 2017, men det antydes en byggekostnad på 2,5 milliarder kroner.

Det er uklart når de øvrige prosjektene kan påbegynnes og avsluttes. Veiprosjektene må tilpasses de årlige budsjettrammene.

Kostnader:

Totalkostnad for alle tiltak i pakken er beregnet til å bli 30,4 milliarder kroner. Bompengeinntektene er beregnet til 25,2 milliarder kroner (83 prosent), mens resten av pengene, 5,2 milliarder kroner (17 prosent) kommer fra staten og lokale myndigheter. Bypakken ble vedtatt i Stortinget 30. mars.

Takster:

For takstgruppe 1 vil det koste 22 kroner å passere bomstasjonene utenom rushtiden og 44 kroner i rushtiden (kl. 07-09 og 15-17 på hverdager). For takstgruppe 2 blir satsene henholdsvis 55 og 110 kroner. Fordi det er svært mange bomstasjoner, vil man slippe å betale for mer enn 75 passeringer i måneden. Dersom 40 av disse er i rushtiden og 35 utenom rushtiden, vil dette utgjøre 2530 kroner i måneden i bompenger for takstgruppe 1.

(Kilder: Nasjonal transportplan, stortingsproposisjonen, Helge Oddvin Sandvik og Øyvind Ellingsen, Statens vegvesen, NRK Rogaland, Stavanger Aftenblad)

Nordhordalandspakken:

Om dagens situasjon:

I flere år er det planlagt mange mindre utbygginger i Nordhordaland. Prosjektene omfatter kommunene Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Modalen og Bergen. 

Om utbyggingsprosjektet:

Nå er utbyggingsprosjektet nær en realisering. Lokalpolitiske vedtak er fattet, og saken ligger nå til behandling i Vegdirektoratet. Nordhordalandspakken har en investeringsramme på ca 1,5 milliarder kroner på de totalt 19 prosjektene. Det meste av pakken, 1,17 milliarder kroner (78 prosent) finansieres med bompenger. Staten bidrar med ca 330 millioner kroner (22 prosent), og fylkeskommunen med en mindre andel. Det legges opp til fem bomstasjoner på veiene E39, fylkesvei 57 og fylkesvei 565. Bomtakstene blir 19 kroner for takstgruppe 1 og 31 kroner for takstgruppe 2. Innkrevingsperioden er beregnet til 12 år, og ikke 15 år som er det normale. Innkreving vil trolig starte i 2018.

(Kilder: Helge Oddvin Sandvik, Statens vegvesen og Bergens Tidende)

Rv 13 Ryfast:

Om dagens situasjon og utbyggingen:

Ryfastprosjektet på rv 13 vil gi ferjefri forbindelse mellom Ryfylke, Hundvåg og Stavanger, og bygges sammen med Eiganestunnelen på E39 i Stavanger i ett prosjekt. De to prosjektene vil løse store trafikkproblemer i Stavanger. Ryfast består av nye firefeltsveier med tre lange tunneler (inkludert Eiganestunnelen). Den ene tunnelen, Ryfylketunnelen mellom Solbakk i Strand kommune og Hundvåg i Stavanger, blir med 14,3 kilometer verdens lengste undersjøiske tunnel (inntil E39 Rogfast åpner). Den andre tunnelen, Hundvågtunnelen mellom bydelen Hundvåg og Stavanger sentrum, blir 5,5 kilometer lang. I tillegg bygges det noen kilometer med firefeltsvei før, mellom og etter tunnelene. Tunnelene bygges med to tunnelløp og to kjørefelt i hver retning.

Byggestatus:

Under bygging. Anleggsarbeidene startet i 2012, og er beregnet ferdig i 2019.

Kostnader:

Byggeprosjektet er beregnet å koste syv milliarder kroner. 5,6 milliarder kroner (80 prosent) finansieres med bompenger, 980 millioner kroner (14 prosent) er statlige midler, mens vel 420 millioner kroner (seks prosent) er penger fra fylket, kommunene og næringslivet.

Takster:

Ryfast skal betales ned over 20 år. 15 år er det normale i bompengeprosjekter, men veimyndighetene har etter ønske fra lokale myndigheter godtatt 20 års nedbetalingstid. Dette gir lavere takster, men også mye høyere renteutgifter og økte utgifter til drift av bompengeanlegget. I proposisjonen som ble lagt frem for Stortinget i 2012 er det beregnet følgende takster (omregnet til 2017-kroner):

• Ryfylketunnelen: Takstgruppe 1 255 kroner, takstgruppe 2 766 kroner.
• Hundvågtunnelen: Takstgruppe 1 33 kroner, takstgruppe 2 100 kroner.

(Kilder: Stortingsproposisjonen, Øyvind Ellingsen og Helge Oddvin Sandvik, Statens vegvesen)

E39 Eiganestunnelen i Stavanger:

Om dagens situasjon og utbyggingen:

Eiganestunnelen på E39 er en del av kyststamveien mellom Kristiansand og Trondheim og en del av Ryfast-utbyggingen. Den vil løse store trafikkproblemer i Stavanger, og bygges nå i fellesskap med Ryfast. Eiganestunnelen går under deler av Stavanger sentrum fra Schancheholen til Smiene, og blir 3,7 kilometer lang. Før og etter tunnelen bygges det totalt én kilometer med firefeltsvei. Tunnelen bygges med to tunnelløp og to kjørefelt i hver retning.

Byggestatus:

Under bygging. Anleggsarbeidene startet i 2012, og er beregnet ferdig i 2019.

Kostnader:

Byggeprosjektet er beregnet å koste 3,2 milliarder kroner. 1,63 milliarder kroner (51 prosent) skal finansieres med bompenger, mens 1,57 milliarder kroner (49 prosent) er statlige midler. 

Takster:

Det er ikke klart hva takstene blir. Bompengebetalingen vil delvis inngå i bypakken for Nord-Jæren.

(Kilder: Stortingsproposisjonen, Øyvind Ellingsen og Helge Oddvin Sandvik, Statens vegvesen)

E39 Kristiansand-Mandal-Lyngdal-Sandnes: 

Om dagens situasjon:

Det nye statlige selskapet Nye veier har fått i oppdrag å bygge E39 Kristiansand-Sandnes. Den første delstrekningen som bygges er Kristiansand vest-Mandal øst, en strekning på 28 kilometer, som vil være 23 kilometer når den er ferdigbygd. Den totalt 221 kilometer lange strekningen mellom Kristiansand og Sandnes har svært dårlig standard, og opp gjennom årene har det vært mange alvorlige trafikkulykker. Nye veier har uttalt at de håper å få ferdig veien innen 2032, om 15 år. Et estimat Statens vegvesen tidligere har gjort viser en totalkostnad på 59 milliarder kroner for hele strekningen Kristiansand-Sandnes. Bompengeandelen er foreløpig beregnet til å bli på 37 prosent. Det innebærer at bilistene må betale 22 milliarder kroner. Med ny vei blir veistrekningen vesentlig kortere, og reisetiden reduseres fra 3,5 timer til ca to timer.

Om utbyggingsprosjektet:

Nye veier vil først bygge Kristiansand vest-Mandal øst, med start trolig i 2018 og med ferdigstillelse i 2021. Før den første delstrekningen er ferdig, vil Nye veier trolig starte bygging av neste delstrekning, som mest sannsynlig blir strekningen fra Mandal til Vatlandstunnelen vest for Lyngdal, en strekning som i dag er på 52 kilometer. Denne strekningen kan dermed trolig åpne i 2023-2024. Når hele utbyggingen er ferdig mellom Kristiansand og Lyngdal, vil lengden på strekningen være redusert fra 80 til 68 kilometer. Utbyggingen Kristiansand-Lyngdal er av Statens vegvesen tidligere beregnet til 23,2 milliarder kroner. 8,6 milliarder kroner (37 prosent) skal finansieres med bompenger, mens 14,6 milliarder kroner (63 prosent) skal finansieres med statlige midler. Nye veier vil fordele bompengene likt på hele strekningen Kristiansand-Sandnes, uavhengig av kostnaden på den enkelte delstrekningen. De budsjetterer med en bompengetakst på tre kroner per kilometer i takstgruppe 1, og ni kroner for takstgruppe 2. På strekningen Kristiansand-Lyngdal blir det totalt ni bommer, med bompengesatser på 204 kroner for takstgruppe 1 og 612 kroner for takstgruppe 2. Reisetiden Kristiansand-Lyngdal blir halvert, fra 70 til 37 minutter. Veien bygges som firefeltsvei.

(Kilder: Christian Altmann, Asbjørn Heieraas, Nye veier, Dagbladet) 

E39 mellom Os og Bergen:

Om dagens situasjon og utbyggingen:

Det bygges 16,3 kilometer ny firefeltsvei på E39 sør for Bergen, mellom Svegatjørn i Os kommune og Rådal i Bergen. Svegatjørn ligger noen kilometer nord for Os sentrum, mens Rådal ligger sør i Bergen. Prosjektet inkluderer også en ny trasé av rv 580 mot Flesland lufthavn, som ligger vest for Rådal, og sammenkobling av de to veiene. Det rustes også opp 1,3 kilometer av fylkesvei 163. E39 mellom Os og Bergen er en del av kyststamveien mellom Kristiansand og Trondheim. Den nye strekningen vil halvere reisetiden mellom Os og Nordås i Bergen, fra ca 35 minutter til ca 17 minutter. På strekningen bygges det flere tunneler på totalt 13 kilometer. Dagens vei har høy trafikk, med ca 13 000 biler i gjennomsnitt i døgnet på kommunegrensen mellom Os og Bergen. Dessuten er fartsgrensen lav, de fleste stedene bare 50-60 km/t.

Byggestatus:

Under bygging. Det var oppstart i 2015. Forventet åpning er i 2022, etter hele syv års byggetid.

Kostnader:

6,5 milliarder kroner. Statlige midler utgjør 3,88 milliarder kroner (60 prosent), mens bompengene skal dekke 2,62 milliarder kroner (40 prosent).

Takster:

Det blir bommer på kommunegrensen mellom Os og Bergen, samt på en fylkesvei og på gamle E39. Takstgruppe 1 må betale 46 kroner, takstgruppe 2 92 kroner.

(Kilder: Stortingsproposisjonen, Statens vegvesen)

Fv 659 Nordøyveien, Møre og Romsdal:

Om dagens situasjon:

I dag mangler 2900 mennesker på øyene Lepsøya, Haramsøya, Skuløya/Flemsøya, Fjørtofta, Harøya og Finnøya i Haram og Sandøy kommuner fastlandssamband. Øysamfunnene ligger i havgapet nord for Ålesund. Men nå skal tidenes største samferdselsprosjekt i Møre og Romsdal realiseres. 10 000 innbyggere i Haram og Sandøy kommuner blir med dette prosjektet knyttet nærmere sammen.

Om utbyggingsprosjektet:

Det skal brukes 3,8 milliarder kroner på å gi øysamfunnene bruer, tunneler og nye veistrekninger. Alle lokale vedtak er gjort, og byggeprosjektet skal etter planen vedtas i Stortinget før sommeren. Det planlegges oppstart høsten 2017, og ferdigstillelse i 2023. Prosjektet finansieres både med offentlige midler, private bidrag og bompenger. Bompengeandelen er på bare ca 450 millioner kroner (12 prosent), fordi dette er veistrekninger med forholdsvis liten trafikk. Størstedelen av pengene kommer fra staten gjennom en ordning som overfører statlige bidrag til ferjedrift til investeringer i prosjekter som fjerner behovet for ferjer. Bomtakster er ikke offentliggjort.

(Kilde: Statens vegvesen)

Rv 555 Sotrasambandet:

Om dagens situasjon:

Den gamle Sotrabrua ble åpnet i 1971, for snart 50 år siden. Den forbinder Litlesotra med fastlandet og er en del av riksvei 555. Da den ble bygget var den landets lengste bru.

Om utbyggingsprosjektet:

Nå skal det bygges ny vei og bru mellom Storavatnet og Kolltveit. Kostnaden er beregnet til 9,6 milliarder kroner. Statens finansierer 5,1 milliarder kroner (53 prosent), mens bompenger finansierer 4,5 milliarder kroner (47 prosent). Våren 2017 er prosjektet til lokalpolitisk behandling, før saken havner i Stortinget. Det planlegges innkreving både ved ny og gammel bru på Sotrasiden av bruene. Bomtakstene blir 49 kroner for takstgruppe 1 og 98 kroner for takstgruppe 2. Det blir trolig byggestart  i 2018, og ferdigstillelse i 2024. Men byggingen kan bli utsatt til 2019 eller 2020. Ferdigstillelse blir da tilsvarende forsinket. Prosjektet er imidlertid prioritert på topp i den nye transportplanen. Innkrevingsperioden blir 20 år, mot 15 år som er det vanlige. Årsaken er at hver passering ikke skal bli altfor dyr. Men samtidig øker rentekostnadene.

(Kilder: Helge Oddvin Sandvik, Statens vegvesen og Bergens Tidende)

E39 Rogfast:

Om dagens situasjon:

I dag er det en 25 minutters ferjetur mellom Mortavika og Arsvågen på E39 mellom Stavanger og Haugesund. I forbindelse med planen om ferjefri E39 blir det nå tunnelbygging på strekningen.

Om utbyggingsprosjektet:

Det skal bygges undersjøisk tunnel fra Harestad i Randaberg til Laupland i Bokn kommune. Tunnelen blir 27 kilometer lang, og blir verdens lengste undersjøiske tunnel under Boknafjorden og Kvitsøyfjorden. Det blir også den dypeste i verden. Det laveste punktet vil være 390 meter under havoverflaten. Det skal også bygges en arm på fire kilometer fra hovedløpet og opp til øykommunen Kvitsøy. Oppstart kan bli i 2018, med ferdigstillelse i 2025. Utbyggingen er beregnet å koste 16,8 milliarder kroner. Statens bidrar med 5,4 milliarder kroner (32 prosent), mens 11,4 milliarder kroner (68 prosent) skal finansieres med bompenger.

Det vil koste ca 300 kroner for kjøretøy i takstgruppe 1 og ca 1000 kroner for kjøretøy i takstgruppe 2 for hele strekningen. Nedbetalingstiden blir på hele 20 år, mot 15 år som er det normale. Det gir lavere passeringstakster, men mye høyere rentebelastning. Utbyggingsprosjektet ligger i Samferdselsdepartementet nå, men blir trolig behandlet i Stortinget før sommeren. I flere år har det vært påslag på ferjebillettene på Arsvågen-Mortavika. Disse pengene brukes til planlegging av byggingen.

(Kilder: Nasjonal transportplan, Øyvind Ellingsen og Helge Oddvin Sandvik, Statens vegvesen og Rogalands Avis)

E16 Arna-Stanghelle:

Om dagens situasjon:

E16 mellom Arna og Stanghelle langs fjorden øst for Bergen er på ca 32 kilometer. Strekningen har dårlig standard, er rasutsatt og har lange og vanskelige omkjøringsveier. Den er også ulykkesbelastet. 

Om utbyggingsprosjektet:

Utbyggingen er kostnadsberegnet til 11 milliarder kroner i Nasjonal transportplan. Det blir byggestart tidligst i 2024. Regjeringen vil ikke love statlige midler før da. Så sent som i 2016 ble det planlagt byggestart innen 2021. I Nasjonal transportplan legges det opp til at staten går inn med 7,6 milliarder kroner (69 prosent), mens bompenger finansierer 3,4 milliarder kroner (31 prosent). Veien bygges både med fire felt og to felt. På grunn av lange strekninger med tunnel kun i ett løp, blir tofeltsveien for en stor del uten midtrekkverk.

(Kilder: Nasjonal transportplan, Statens vegvesen)

Ringvei Øst, Arna-Vågsbotn:

Om dagens situasjon:

Strekningen er 10 kilometer lang, og går fra Vågsbotn i Åsane til Arna øst for Bergen.

Om utbyggingsprosjektet:

Det planlegges utbygging av 10 kilometer med firefeltsvei. Utbyggingskostnadene er beregnet til 4,5 milliarder kroner. 2,2 milliarder kroner (49 prosent) finansieres med statlige midler, mens 2,3 milliarder kroner (51 prosent) finansieres med bompenger. Det er ikke avklart når byggeprosjektet kan stå ferdig. Regjeringen vil ikke love statlige midler før etter 2024.

(Kilder: Nasjonal transportplan, samferdselsministerens svar i Stortinget)

Møreaksen/Romsdalsfjorden:

Om dagens situasjon:

Vei- og ferjestrekninger i Vestnes, Midsund, Aukra og Molde med total lengde på 22 kilometer. I dag er det tre ferjer på strekningen, som gjør at reisetiden blir lang. 

Om utbyggingsprosjektet:

Utbyggingsprosjektet omtales både som Møreaksen og Romsdalsfjorden. Utbyggingen fjerner tre ferjestrekninger: Mordalsvågen-Solholmen, Hollingen-Aukra og Molde-Vestnes, og gjør at strekningen Ålesund-Molde-Kristiansund blir ferjefri. Ferjene blir erstattet med tunneler og broer. Dermed vil det ta under én time å kjøre mellom Molde og Ålesund, og Møre og Romsdal blir et samlet fylke. Byggetiden er beregnet til fem-seks år. Statens vegvesen har beregnet utbyggingen til å koste 16 milliarder kroner. Ifølge lekkasjene til Nasjonal transportplan skal staten gå inn med totalt åtte milliarder kroner i byggeprosjektet. To av milliardene skal komme før 2024, mens seks kommer i perioden 2024-2030. De øvrige åtte milliardene må trolig finansieres hovedsakelig med bompenger. Det betyr at bompengeandelen blir på ca 50 prosent. Men i stortingsmeldingen oppgis totalkostnaden uten nærmere forklaring til 37 milliarder kroner, med 29 milliarder i statlig finansiering. Bompengeandelen i kroner er imidlertid den samme – åtte milliarder kroner. Byggeprosjektet vil trolig ikke stå ferdig før etter 2030.

(Kilder: Nasjonal transportplan og Statens vegvesen)

E39 Hordfast

Om dagens situasjon:

Dagens E39 på Vestlandet består av mange ferjesamband, og målet er ferjefri E39 slik at reisetiden reduseres. Det innebærer blant annet ny E39 mellom Ådland i Stord og Svegatjørn i Os, som har fått navnet Hordfast, og at ferjen mellom Halhjem og Sandvikvåg legges ned. Veien skal bygges som firefelts motorvei med 110 km/t som fartsgrense.

Om utbyggingsprosjektet:

Ny vei uten ferjer vil nesten halvere reisetiden mellom Stavanger og Bergen. Byggeprosjektet Hordfast er nå anslått å koste hele 43 milliarder kroner, mot opprinnelig 26 milliarder kroner. Byggeprosjektet skal finansieres med statlige midler og bompenger. Statlige midler vil ifølge Nasjonal transportplan ikke komme før etter 2024. Regjeringen har antydet byggestart tidligere. Statsminister Erna Solberg har signalisert 2022 eller 2023 – men da med bompenger. Statens vegvesen sier de kan begynne å bygge i 2021. Erna Solberg har imidlertid forutsatt at prosjektet må bli billigere, og at det må finnes enklere løsninger på kryss og veistandarder. Dette er bekreftet i Nasjonal transportplan. Der heter det at kostnadsreduksjonene må bli «betydelige». I en oversikt i Nasjonal transportplan opererer regjeringen med en totalkostnad på 40 milliarder kroner, og at 29 milliarder kroner skal finansieres med statlige midler (73 prosent), og 11 milliarder kroner (27 prosent) med bompenger.

(Kilder: Nasjonal transportplan, Statens vegvesen, Bergens Tidende)

Bypakker i Møre og Romsdal

(Prosjektet er ikke med blant de 50 prosjektene som gir 281 milliarder kroner i bompenger)

Om dagens situasjon:

Kapasiteten på hovedveinettet i Ålesund, Molde og Kristiansund er snart nådd. Statens vegvesen, fylkeskommunen og kommunene planlegger nå bypakker i de tre byene som skal finansiere bedre veier og bedre transportsystemer.

Om utbyggingsprosjektet:

Ifølge Statens vegvesen skal byggeprosjektene finansieres med statlige midler, penger fra kommuner og fylkeskommune samt bompenger. Beløp, innkrevingsmåter og oppstartsdato er ikke klart. Flere av regjeringens prosjekter i Nasjonal transportplan er betinget av at bypakkene for byene i Møre og Romsdal blir iverksatt. Blant annet gjelder dette utbygging av firefeltsvei i tunnel fra Breivika til Lerstad øst for Ålesund sentrum. Den 3,3 kilometer lange strekningen er kostnadsberegnet til 1,8 milliarder kroner. 1,4 milliarder kroner (78 prosent) skal betales i bompenger, mens staten går inn med 400 millioner kroner i statlige midler. De statlige midlene skal bevilges før 2024.

(Kilder: Nasjonal transportplan, Statens vegvesen) 

Byutviklingspakke i Bergen:

(Prosjektet er ikke med blant de 50 prosjektene som gir 281 milliarder kroner i bompenger)

Om dagens situasjon:

I dag er det 14 bomstasjoner rundt Bergen, og det koster 19 kroner utenfor rushtiden og 45 kroner i rushtiden å passere bomringen for takstgruppe 1. For takstgruppe 2 er det dobbelt sats.

Om utbyggingsprosjektet:

For å kunne finansiere de prosjektene som inngår i byutviklingsavtalen vil man trolig utvide antallet bomstasjoner for å fange opp de som i dag ikke betaler bompenger. Det legges opp til at også de som kjører i bydelene må betale. Det planlegges at bompengeinntektene skal økes fra 500 millioner kroner i året til 1,2 milliarder kroner – uten at det blir endringer på takstene for bensinbiler. Men det kan bli en tier dyrere for dieselbiler. Dessuten kan det bli innført lavere satser for elbiler (halv sats av satsen for bensinbiler). Pengene skal blant annet brukes til utbygging av bybane til Fyllingsdalen og Åsane, kollektivtraseer, og til Bymiljøtunnelen. Det skal også brukes penger på drift av busser og bybane. Et revidert bompengeopplegg skal være klart i løpet av første halvår 2017.

(Kilder: Helge Oddvin Sandvik, Statens vegvesen og Bergensavisen)

E39 Lønset-Hjelset i Molde:

Om dagens situasjon:

Strekningen er på ni kilometer og ligger på E39 øst for Molde. Den har i dag for dårlig standard.

Om utbyggingsprosjektet:

Det skal bygges tofeltsvei med midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger. I Nasjonal Transportplan foreslås det at det bevilges penger til prosjektet i første del av planperioden, det vil si i årene før 2024. Byggekostnaden er ikke kjent.

(Kilde: Nasjonal Transportplan og Statens vegvesen)

E39 Vegsund-Breivika i Ålesund: 

Om dagens situasjon:

Veistrekningen er på fem kilometer og ligger øst for Ålesund sentrum. I rushtiden er strekningen en flaskehals hvor det også har vært en sterk trafikkøkning de siste årene.

Om utbyggingsprosjektet:

Det skal bygges firefeltsvei, i hovedsak i tunnel. Det skal også bygges et nytt løp i Blindheimstunnelen, som i dag bare har ett løp. Dermed får også denne tunnelen fire felt i to løp. Prosjektet er prioritert i siste del av nasjonal Transportplan, og skal finansieres med bompenger fra en bypakke for Ålesund. Byggekostnaden er ikke kjent.

(Kilder: Statens vegvesen og Nasjonal Transportplan)

E136 Breivika-Lerstad i Ålesund:

Om dagens situasjon:

Strekningen ligger øst for Ålesund sentrum. Dagens strekning er på ca tre kilometer. 

Om utbyggingsprosjektet:

Det planlegges ny firefeltsvei i tunnel, som skal avlaste dagens vei gjennom bydelene Moa og Åse. Prosjektet er en del av bypakken for Ålesund. Kostnaden er beregnet til oppunder to milliarder kroner. Bompengeandelen er ikke avklart. Prosjektet er prioritert med penger i første del av Nasjonal transportplan, det vil si i årene frem til 2023.

(Kilder: Statens vegvesen og Nasjonal Transportplan)

E39 Vågsbotn-Klauvaneset i Hordaland: 

Om dagens situasjon:

Strekningen er i dag på ca 10 kilometer, og ligger nord for Bergen.

Om utbyggingsprosjektet:

Det planlegges firefeltsvei i ny trasé. Mesteparten av strekningen skal gå i tunnel, noe som vil korte inn strekningen med ca fire kilometer. Endelig løsning er ikke valg. I Nasjonal Transportplan er prosjektet prioritert i siste halvdel av planperioden, det vil si i 2024 eller senere. Byggekostnaden er ikke kjent.

(Kilder: Statens vegvesen og Nasjonal Transportplan)

E39 Volda-Furene i Møre og Romsdal: 

Om dagens situasjon:

Strekningen ligger på E39 ved Volda. Strekningen er ca syv kilometer lang.

Om utbyggingsprosjektet:

Veien skal legges om utenom Volda sentrum, i hovedsak i tunnel. I Nasjonal Transportplan er prosjektet prioritert i siste halvdel av planperioden, det vil si i 2024 eller senere. Byggekostnaden er ikke kjent.

(Kilder: Statens vegvesen og Nasjonal Transportplan)