Oppgradert bil for Overklasse-Svensson

Volvo XC90 har vært med på å prege det norske bilmarkedet siden starten av 2000-tallet. Volvo og SUV viste seg selvsagt å være en kombinasjon som det norske folk virkelig satt pris på.

Og da andre generasjon kom med T8-motoren på midten av 2010-tallet, en ladehybrid som den gangen kom forholdsvis gunstig ut i avgiftskalkulatoren, forskjøv den grensen for hva som var normalt av hestekrefter i en familiebil.

Fram til da var det vanlig med mellom 150 og 200 heste­krefter, XC90 T8 serverte 400.

Salget lå fra 1500 til 2000 biler i året, hvilket er heftig med tanke på at det var en bil til nærmere én million kroner. 

Totalt er det registrert 16.300 nye XC90-er i Norge siden de første kom i 2002.

Og det er først for et par år siden at salget til modellen falt betraktelig.

Dette henger selvsagt sammen med at elbilene har blitt totalt dominerende, og at modellen begynte å dra på åra.

Men det betyr ikke at Volvo har gitt opp XC90. Nå har den fått sin andre facelift, den første var i 2019, og den står i norske butikker side om side med den elektriske EX90.

Subtil

Siste kosmetiske fiks er en ny front hvor både lykter og grill har fått en runde ved sminkebordet, og bak er det nå led-lykter. Innvendig er skjermen i midten ny, lik den man finner i de nyeste elektriske Volvoene, i forlengelse av dette er det nye luftventiler. I tillegg er lydisoleringen forbedret.

De ytre oppgraderingene er subtile og riktige, og trekker bilen nærmere de elektriske søsknene i det ytre og indre. Med elmotoren kan man av og til tro at det er en EX90 man sitter i, men etter noen mil, drøyt fem da vi hadde den på vinterføre, kommer lyden av fire sylindre.

Det er med andre ord ikke et motorbrøl, snarer en forsiktig rasling fra en toliters motor. Det er tydelig at Volvo har ønske å dempe fossilmotorens hørbare tilstedeværelse, og det er nesten elbil-stille i kupeen.

Med veldig gode seter, en høy sittestilling i en bil som føles som, og er, en storbil, så frister det å ta med en XC90 på tur.

Skrekkelige kjøreforhold

Da vi var ute med bilen, var det tidvis skrekkelige kjøreforhold. Minus sju og regn som høljer ned, er en elendig kombinasjon. På den positive siden, man føler seg veldig trygg i en XC90.

Til tross for sin røslige framtoning, var den overraskende grei å ha med å gjøre. Bilen oppfører seg nøytralt og forutsigbart, noe som er veldig greit når det er glattere enn isen i Vikingskipet.

Over et par dager tilbakela vi rundt 100 mil, og XC90 viste fram gode milslukeregenskaper. Ergonomien er super, så det er ikke behov for en fysioterapeut etter mange mil, og med tanke på de utfordrende forholdene fikk også klimaanlegget vist fram at det kan fjerne is fra rutene på kort tid.

Baksetet er romslig, med god plass til to voksne som lett kan strekke ut beina. Seterad tre er beregnet på folk som fortsatt går på barneskolen.

Tørst

Drivstofforbruket er som ventet langt unna det som er oppgitt i brosjyren. Batteriet tømmes ganske kjapt, så det aller meste av turen er det bensinmotoren som står for. Og vi klokket inn et snittforbruk på 0,79 liter per mil.

Egentlig ikke så verst med en så stor bil på en tur med tre voksne og bagasje, men som sagt svært langt unna oppgitte tall. Ved bensinpumpen blir man også påminnet om at det er veldig mye dyrere med energi fra flytende materie enn fra en ladestolpe.

Den oppgraderte XC90 er en logisk videreføring av en bil som har levert det kundene har ønsket i et par tiår. Den føles i utgangspunktet som en bil i tiden, både i utseende og den innvendige opplevelsen.

Dyrt

Men den er jo ikke det. I hvert fall ikke i Norge. Det er det den elektriske broren EX90 som er.

XC90 har aldri vært en billig bil, men nå begynner det å bli veldig dyrt, noe som selvsagt henger sammen med drivlinjen. En ladehybrid er ikke en vinner i avgiftssystemet, og en tilsvarende EX90 er flere hundre tusen billigere.

Importøren sier de kommer til å selge ladbare hybrider i Norge så lenge det er etterspørsel i markedet. Det er også verdt å merke seg at XC90 vil gå opp rundt 45.000 kroner fra april i år, grunnet en avgiftsjustering.

Men hvis man av en eller annen grunn synes det er greit å betale så mye, og i tillegg bli minnet på hvor mye det faktisk koster per liter bensin hver gang man fyller på, så er XC90 et flott valg.

Volvo klarer samtidig, men sin historie i Norge, å ha en folkelig appell, også med XC90, selv om bilen koster både skjorta og slipset.