Spanjolen nektet å ta på seg skylda da han kjørte i Arne

Hva gjør du når du kolliderer med mennesker som ikke kan norsk, som knapt kan engelsk, og kommunikasjonen må skje med enstavelsesord og tegnspråk?

Mandag 12. august kolliderte Arne Trolldalen (52) fra Høyjord i Sandefjord med en bobil i en rundkjøring i Sem utenfor Tønsberg.

– Bobilen skulle rett frem, og jeg til venstre. Plutselig så jeg bare en hvit vegg i det høyre vinduet mitt.

Trolldalen sto på hornet. Men det var ikke mulig å unngå kollisjonen mellom bobilen og hans 20 år gamle Volvo V70. Heldigvis ble det ingen personskader.

Tegnspråk

Umiddelbart etter sammenstøtet gikk Trolldalen ut av bilen sin og ryddet vekk bildeler.

Han har flere ganger vært vitne til nestenulykker i denne rundkjøringen, som han daglig kjører i.

– Det er en liten rundkjøring. De som skal rett frem, har derfor en tendens til å kutte av i rundkjøringen. Det var også det som skjedde her.

Han trodde det skulle gå greit å fylle ut skademeldings­skjemaet, og at den andre sjåføren ville ta på seg skylden.

Men der tok han feil.

– Det var en norskregistrert bobil. Men ut av bobilen kom det seks spanjoler. Tre voksne og tre barn.

Ingen av de voksne snakket hverken norsk eller engelsk. Det eldste barnet, en 10-åring, snakket bare litt engelsk.

– Jeg måtte derfor snakke via ham, og med tegnspråk, forteller Arne Trolldalen.

Advarer

NAF advarer for konsekvensene når man kolliderer med utlendinger, spesielt når også kjøretøyet er utenlandsregistrert.

Jo fjernere land, jo vanskeligere kan det være.

– Vår erfaring er at det svært ofte tar lenger tid å få avsluttet en skadesak når skaden er forårsaket av utenlandsk kjøretøy, sier den erfarne bilrettsadvokaten Vigdis Svennungsen i NAF Advokat, som er NAFs advokatkontor.

– Det kan også være vanskeligere å få dekket de tapene man har krav på å få dekket. Spesielt utfordrende er dette i personskadesaker hvor erstatningsbeløpene kan bli store.

Hun understreker viktigheten av å holde hodet klart og gjøre de riktige tingene etter et sammenstøt.

– Uansett hvem man kolliderer med, er det viktig å sikre bevis, og få navn og kontaktinformasjon til vitner. Hvis motparten ikke snakker et språk man forstår, bruk oversettelsesprogrammer, og lag tegninger som begge kan være enige om. Skriv alltid skademelding, sier Svennungsen.

Nektet skyld

Etter sammenstøtet i rundkjøringen i Vestfold, viste det seg raskt at den spanske sjåføren overhodet ikke ville ta på seg skylden for kollisjonen, forteller Arne Trolldalen.

– Spanjolen nektet å ta på seg skylda. Han mente det var min feil.

Utfyllingen av skadeskjemaet tok derfor tid. Svært lang tid.

Skademeldingsskjemaene er alltid like og står på språket hvor bilen er registrert. Men siden det var en norskregistrert bobil, som spanjolene hadde leid i Norge av en annen spanjol, var deres skademeldingsskjema naturlig nok på norsk.

– Det ble derfor ekstremt tungvint, forteller Trolldalen.

Spanjolene i bobilen brukte Googles oversettingsverktøy for å forstå skjemaet, mens Trolldalen snakket på telefon med spanjolen som leide ut bobilen.

– Vi brukte nesten tre timer bare på skademeldingsskjemaet.

Han syns det var en ubehagelig opplevelse.

– I den situasjonen var jeg glad for at jeg er en mann, og at jeg er godt kjent der det skjedde.

Politiet ville ikke komme, siden det ikke oppsto personskader, forteller han.

Bilder

Trøbbel nesten daglig:

Ofte i ulykker: Titusener av avregistrerte biler på veiene

Trolldalen har forsikring i If Skadeforsikring. Pressesjef i If, Sigmund Clementz, mener det ved slike hendelser uansett er viktig å forsøke å få politiet til å komme.

– Politiet kan få roet gemyttene, forsøke å bidra til bedre kommunikasjon, og til riktig utfylling av skadeskjemaet.

Dette skjemaet er svært viktig, påpeker Clementz.

– Detaljene der kan bidra til å kaste lys over skyldspørsmålet, selv om partene kanskje oppgir ulike opplysninger.

Bilder er også viktig.

– Oversiktsbilder fra forskjellige vinkler kan gi et inntrykk av hva som har skjedd og forholdene ellers. Få med eventuelle bremsespor, veimerking og skilt.

Sigmund Clementz minner dessuten om hvor nyttig dashbordkamera kan være i slike tilfeller.

– Video derfra kan være med på å dokumentere hva som egentlig har skjedd. En del nye biler har også kameraer bygd inn ulike steder i karosseriet, som kan ha blitt aktivert ved et sammenstøt.

– Store skader

Til tross for at kollisjonen skjedde i lav hastighet, anslagsvis i 15 km/t ifølge Arne Trolldalen, ble det ganske store skader på hans bil.

– Bobilen trykket inn forskjermen og rev av hele plastikkdekselet som dekker fronten på min Volvo. Den ene hovedlykta ble knust, og felgen ble skrapet opp. Etter kollisjonen er det en subbelyd når jeg kjører. Jeg tror det er noe galt med bremsene, sier Trolldalen, som er bilkyndig – og som skrur på flere biler.

– Bilen var ikke kjørbar etterpå. Jeg har derfor ikke brukt den. Nå står den på tomta hjemme. Jeg tror den blir kondemnert.

Mange uker

Etter kollisjonen fikk Trolldalen kontakt med en skadebehandler i If. Det ble opprettet skadesak, og Trolldalen regnet med at han raskt ville høre fra dem igjen, slik at han kunne få reparert bilen.

Men det han trodde skulle ta dager, tok uker.

Én måned og én dag etter kollisjonen, fikk Trolldalen endelig vite at If anså ham som uskyldig, og at de mener det andre forsikringsselskapet skal dekke skaden.

– Det synes jeg tok hårreisende lang tid, sier han.

Men det skulle ta enda flere uker før det andre forsikringsselskapet, Storebrand, kom til samme konklusjon.

Nesten syv uker etter kollisjonen, fredag 4. oktober, fikk Trolldalen epost om at Storebrand på vegne av sin forsikringstaker har godtatt skyld.

– Ikke uvanlig

Det ville trolig tatt enda lengre tid dersom det andre forsikrings­selskapet var utenlandsk, påpeker NAF.

– Alle selskaper i EU/EØS skal ha lokale skade­representanter i Norge. Men skade­representantene vil vente på avklaring og tilbakemelding fra selskapet de representerer, før de bekrefter ansvar eller erstatningsutbetalinger. Mange selskaper i en del andre land har svært lang svartid, spesielt for erstatningsutbetalinger, forteller senioradvokat Vigdis Svennungsen i NAF.

– Hva synes du om tiden denne saken har tatt, og om saksbehandlingen?

– Det er nok dessverre ikke helt uvanlig at det tar to måneder å få avklart skyldspørsmålet etter et sammenstøt. Spesielt dersom partene ikke er enige om hva som skjedde eller hvem som hadde ansvaret.

Ansvarsforsikring

Arne Trolldalen har bare ansvarsforsikring og lurer på om det er nettopp det som gjør at skyldfordeling og skadeoppgjør har tatt så lang tid.

Det er det.

– Det vil ta litt lengre tid før man får bekreftet at utbedring kan settes i gang når man har ansvarsforsikring. Hvis man ikke har full kaskoforsikring, må man forholde seg til motpartens selskap, og vente til de har akseptert ansvar, sier Vigdis Svennungsen i NAF.

If Skadeforsikring forteller at de i denne saken måtte bruke tid på å innhente mer informasjon fra sin forsikringskunde. Det tok tid. Det gjorde også kommunikasjonen mellom de to forsikringsselskapene.

Også Sigmund Clementz i If påpeker ulempene ved bare å ha ansvarsforsikring.

– Hadde Trolldalen hatt kaskodekning, ville skyldspørsmålet spilt en mer under­ordnet rolle. Da ville han hatt dekning av sine skader, uansett om han eller mot­parten var skyld i ulykken. Da ville han ikke måtte forholde seg til det andre forsikringsselskapet.

Det tar også lengre tid når man kolliderer i ferietidene. Spesielt midt i fellesferien tar skadebehandlingen tid.

Lykkelig slutt

Mange historier har en god slutt. Også denne.

Nesten nøyaktig to måneder etter kollisjonen er det endelig en fornøyd Arne Trolldalen vi snakker med på telefonen.

– I dag har jeg fått oppgjøret på konto. Jeg er også fornøyd med summen, forteller han, før han legger til:

– Men det har tatt to måneder, altså.

Avregistrert og uforsikret:

Du kan bli gjeldsslave med avregistrert bil