Nye avgifter med marginal effekt på elbilskiftet

Det er konklusjonen til Menon Economics, et analyseselskap som på oppdrag fra storimportøren Harald A. Møller har gjort beregninger av hvor raskt Norge kan få en tilnærmet utslippsfri bilpark.

Basert på fremskrivninger av tallene til Opplysningsrådet for veitrafikken, vektet med data fra en serie faktorer som påvirker det grønne bilskiftet, anslår Menon at 80 prosent av den samlede bilparken vil være helelektrisk i 2034.

Med de nye avgiftene som har høstet storm etter fremleggelsen av statsbudsjettet, når vi det samme 80-prosent-nivået bare 10 måneder senere, ifølge Menons beregninger.

I dag står elbilene for rundt 80 prosent av nybilsalget, men nullutslippsbilene utgjør bare snaut 20 prosent av den samlede bilparken.

Fem prosent i året

Det har lenge vært et bredt politisk flertall bak ambisjonen om 100 prosent nullutslipp i nybilsalget i 2025, og salgskurvene antyder at norsk bilbransje er på stø kurs mot å nå det målet.

Men det store flertallet biler er fortsatt drevet på bensin eller diesel.

Vel fem prosent av den norske bilparken blir skiftet ut hvert år – et sted mellom 150.000 og 170.000 nye biler kommer inn i en bestand på 2,8 millioner biler.

Selv om nesten alle de nye bilene er utslippsfrie og erstatter en eldre bil med høye CO₂-utslipp, vil det ta tid før elbilene dominerer den norske bilparken.

En liten dump

– Vi ligger an til at elbilene utgjør 50 prosent av den totale bilparken i 2028, og med dagens rammebetingelser er vi på 80 prosent i 2034. Med de nye avgiftene regjeringen har fått flertall for, er vi på 80 prosent 10 måneder senere, altså i 2035, sier Erland Skogli, partner i Menon Economics.

– Det blir en liten dump, men ingen dramatisk endring for utviklingen i det lange løp, sier Skogli, samtidig som han trekker frem andre mulige effekter som kan påvirke tidsløpet langt kraftigere.

– Med full moms på elbiler, i tråd med forslaget som skatteutvalget presenterte tidligere i uka, vil vi ikke nå 80 prosent elbil før i 2040. Det ville samtidig bety en økning i CO₂-utslippene fra veitransporten på 28 prosent sammenliknet med dagens politikk, sier han.

Vrakpant-effekt

Motsatt effekt kan komme fra for eksempel økt vrakpant.

Tilbake i 1996 ble det innført en ekstra vrakpant på 5000 kroner, i tillegg til den ordinære på 1000 kroner. Ordningen var et ett-årig engangstiltak, der man ut fra miljø- og trafikksikkerhetsargumenter la friske penger på bordet for å få flest mulig gamle biler vekk fra veiene.

Et liknende tiltak nå ville mer enn utliknet effekten av de nye avgiftene.

– Selv med de nye avgiftene ville en slik vrakpantordning gitt en reduksjon i CO₂-utslippene på sju prosent i 2035, sier Skogli.

Akkurat nå er usikkerheten rundt nybilsalget svært stor, først og fremst på grunn av delemangel og produksjonsvanskeligheter etter pandemien. Men en 20 prosents nedgang i nybilsalget de neste to årene vil bare føre til et halvt års forsinkelse av et mål om 80 prosent elbil i 2035.

Frykter skruen

– Tallene ser ganske fine ut. Men vi har fått en situasjon hvor myndighetene kan endre denne utviklingen betydelig, svært raskt. Vektavgiften og momsnivået vi får i 2023, er i seg selv ikke ødeleggende, men det innføres to avgiftskomponenter som man i prinsippet kan stramme kraftig, sier Ulf Tore Hekneby, administrerende direktør i Harald A. Møller, selskapet som står for importen av Volkswagen, Skoda, Audi og Cupra til Norge.

– Det har nærmest vært en selvfølge at vi vil nå 2025-målet om 80 prosent elbil i nybilsalget, med den politiske enigheten som har vært til nå. Men det er ingen selvfølge at det forblir en enighet som tar oss til et eventuelt mål om 80 prosent elbil i den totale bilparken i 2035, sier Hekneby.

Ro i sjela

Som den øvrige norske bilbransjen er Hekneby bekymret for dramatiske effekter av kraftige avgiftsendringer.

Menons konklusjoner kan gi ham en viss grad av ro i julesjela.

– Man kan aldri være 100 prosent sikker på forbrukerpreferansene, men med de regulatoriske rammene som nå foreligger, blant annet gjennom EU, er det vanskelig å tro at retningen på utviklingen vil bli så veldig annerledes enn vi ser nå, sier Erland Skogli i Menon.

PS: Hekneby tror på en heftig jul og et hopp i registreringsvolumet av nye biler som løfter 2022-tallene opp nesten på høyde med det rekordsterke fjoråret. Da ble det registrert 176.276 nye biler. Pr. 20. desember er det registrert 151.962 nye biler. De siste dagene er det registrert over 2000 nye biler hver dag. Du kan følge denne utviklingen gjennom jula på OFVs nettsider.