Bilen fløy over stokk og stein

Det er Bente Karlberg (69) fra Larkollen i Østfold som forteller den skremmende historien fra 6. juli 2024. 

To og en halv måned før dødsulykken i Sandvika Storsenter opplevde hun at bilen skjøt fart ut av garasjen, over en grushaug, en tømmerstokk og videre oppover en humpete skråning i skogen. 

Rundt 30 meter opp i bakken stoppet bilen i noen trær rett over en bratt skrent. Førerdøren var klemt fast, og Bente måtte klatre ut på passasjersiden. 

Kollisjonsputene var ikke utløst, og bilen ringte ikke opp nødsentralen. 

Hun ringte Viking, som kom raskt til stedet og berget bilen – som hadde fått flere skader. 

Selv var hun mørbanket, men dro ikke til legevakten. Det angrer hun på, for smertene fra hendelsen sitter fortsatt i kroppen. 

Preget

Når vi møter Bente Karlberg hjemme på gården er hun tydelig preget av hendelsen. Hun ble kraftig forslått i armene og det ene benet, men det verste er skrekken som fortsatt henger i, selv 7 måneder etter hendelsen. 

– Hva om dette hadde skjedd på et sted med mange mennesker?  Jeg kunne jo drept eller skadet noen. Nå er den eneste trøsten at det bare var jeg som ble skadet, forteller Karlberg. 

– Jeg følte at jeg ikke hadde noe som helst kontroll over bilen. Det var den som kjørte med meg, ikke omvendt. Akselerasjonen var voldsom og skremmende, forteller hun, mens hun kikker oppover bakken der bilen kjørte. Det ser rett og slett ikke ut som et sted man kan kjøre opp med en vanlig bil. 

Rundt 30 meter

– Trykket du på gassen i stedet for bremsen?

– Nei, jeg er helt sikker på at jeg ikke trykket inn gassen. Jeg hadde akkurat kommet på plass i garasjen da bilen skjøt fart framover. For å rygge inn må jeg legge over, slik at bilen svinger inn i garasjen. Men det er god plass og ikke vanskelig, forklarer Karlberg. 

Motor har vært på stedet og skrittet opp avstanden fra garasjen til trærne der bilen stoppet. Det er rundt 30 meter med ulendt terreng og mange hindringer. 

Det er vanskelig å forestille seg hvordan man kan holde fullt gasspådrag oppover hele denne bakken. 

Hun har hatt førerkort siden hun var 18 år og kjørt veldig mye bil i sitt liv. Den første bilen var en Saab, men siden har det gått mye i Volvo. En Volvo 245, to stykk 740, en XC90, en XC60 og en XC40 har stått i garasjen hos Karlberg. 

Etter hendelsen fikk Karlberg en splitter ny Volvo EX30 i bytte mot den gamle bilen fra forhandleren i Moss,  men den tør hun ikke å kjøre. 

– Jeg alltid følt meg trygg i Volvo, men nå har jeg fått skrekken. Jeg liker ikke at teknologien tar kontroll over meg. Nå blir det bensinbil her på gården igjen, sier Karlberg. 

Vondt å ikke bli trodd

Bente Karlberg forteller at det har vært en ekstra belastning å ikke bli trodd.

– Flere jeg har snakket med mener bestemt at jeg må ha trykket på gassen i stedet for bremsen. Denne reaksjonen gjør at jeg har kviet meg for å fortelle om hendelsen, men jeg er helt sikker på at jeg ikke trykket feil, understreker Karlberg. 

Da Sandvika-ulykken skjedde to og en halv måned seinere, raste tankene gjennom hodet. 

– Jeg fikk nesten sjokk da jeg innså at det var samme bilmodell som vår, forteller Karlberg. 

Nå håper hun at økt fokus på disse sakene kan bringe oss nærmere en forklaring. 

– Samme hva som er grunnen, håper jeg vi kan finne noen svar når det er så mange som forteller om lignende hendelser, sier Karlberg. 

Volvo har analysert

Motor har vært i kontakt med Volvo i arbeidet med denne saken. Kommunikasjonssjef Erik Trosby i Volvo Car Norge forklarer at det ikke er registrert noen hendelse i bilens «svarte boks», fordi sammenstøtet ikke var kraftig nok til å utløse kollisjonsputene. 

De har likevel klart å hente ut data fra en av bilens styreenheter som kan fortelle om signalene til gass og brems. 

– Først og fremst synes vi det er veldig leit at kunden har hatt en ubehagelig opplevelse, og vi forstår hvis hun synes det er frustrerende at resultatet fra undersøkelsene ikke samsvarer med hennes opplevelse.

– Etter hendelsen gjennomførte vi dataanalyser fra en av bilens styreenheter (kalt Active Safety Domain Master/ASDM). ASDM ble aktivert, fordi bilen oppfattet at det kunne oppstå en kollisjon. Dataene viser at bilen først kjøres i revers, og at Rear Auto Brake-funksjonen aktiverer et bremseinngrep, fordi bilen oppfatter at det kan oppstå et sammenstøt bakfra. Bremseinngrepet forhindrer bilen i å kollidere når den rygges. 

– Deretter kjøres bilen fremover, og gasspedalen blir trykket inn med vekslende trykk (aktivert mellom cirka 20 prosent og 100 prosent), før bilen stopper etter noen sekunder. Dataene viser at bremsepedalen ikke ble trykket inn i løpet av hendelsen, skriver Erik Trosby i en e-post til Motor. 

Bremser for skygge

Bente Karlberg har fått lese dette svaret fra Volvo. Hun hevder fortsatt at hun ikke tråkket inn gasspedalen og hadde nok med å holde seg fast da bilen skjøt av gårde. 

På spørsmål om hun husker hendelsen med «rear auto brake» som Volvo viser til, er hun klokkeklar: 

– Det skjer nesten hver gang vi skal rygge inn i garasjen, hvis det er skarp sol ute. Da blir det skygge inne i garasjen, og bilen tror tydeligvis denne skyggen er en vegg og bremser opp. Dette er vi veldig vant med, forklarer Karlberg. 

Omdiskuterte data

Vi har tidligere skrevet flere saker om hvordan data fra biler analyseres etter ulykker. Det vanlige er å lese av fra flere komponenter, der EDR (svart boks, event data recording) er den viktigste. EDR tar opp kjøretøydata i sløyfer på fem sekunder og lagrer siste sløyfe ved en kollisjon. Dette opptaket kan så analyseres, for å se hvilke signaler som er gått gjennom bilen. 

Statens vegvesen hevder at disse signalene kan bevise om gasspedalen har vært trykket inn eller ikke. Andre eksperter, som Simen Huse ved Simco og Gunnar Deinboll Jenssen ved SINTEF, hevder det knytter seg usikkerhet til en slik konklusjon. 

– Vi kan se at signal om gasspådrag er registrert, men ikke nødvendigvis hvor dette signalet kommer fra, sier Simen Huse ved Simco, ekspert på å analysere kjøretøydata. 

Les mer om det i saken under.

Sandvika-ulykken:

– Kan ikke se om gass­pedalen har vært trykket inn