Startet simulator-tester for synsfeltrammede

LILLESTRØM (Motor): Hvert år blir mer enn 500 nordmenn fratatt førerkortet fordi de rammes av synsfeltutfall. Og ingen pasientgruppe er så til de grader overrepresentert blant bilistene som klager over tap av førerretten, som nettopp disse.

Det er kanskje ikke så rart, for ingen vet med sikkerhet hva slags risiko deres synstilstand faktisk representerer i trafikken. Eller om den representerer en fare i det hele tatt.

Nå er eksperter og forskere ved Oslo Universitets­sykehus (OUS) og St. Olavs hospital i gang med et prosjekt som kan bidra med svar om hvor gode sjåfører disse pasientene faktisk er.

Sammen med Way Trafikkskole – som har egenutviklet en fullskala kjøresimulator for bruk i digitalisert kjøreopplæring – skal forskerne teste kjøreferdighetene til sjåfører som har mistet lappen på grunn av synsfeltutfall.

De første tre sjåførene gjennomførte testen hos Way på Lillestrøm mandag formiddag.

Synsfeltutfall rammer tusenvis:

Vil lovfeste retten til ny førerprøve for øyesyke

Torsdag kom innstillingen fra Transport- og kommunikasjons­komiteen i Stortinget i behandlingen av et forslag fra Frp om å utvide adgangen til bruk av simulator for å vurdere kjøreevnen. Flertallet følger ikke Frp, men konstaterer at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har varslet han vil komme tilbake til Stortinget om saken.

Flertallet «er tilfreds med at man legger til rette for en grundig faglig vurdering før beslutning tas om eventuelle endringer i lov og forskrift», som det heter i innstillingen.

Ny kunnskap

Testen som nå har startet opp, kan gi helt ny kunnskap om hva slags kjørekompetanse synsfeltsrammede faktisk har. Metoden som nå brukes for å måle synsfeltutfall, har vært kritisert som redskap for å definere kjøreevne helt siden dagens regelverk tok form.

Øystein Kalsnes Jørstad, overlege og ph.d. ved Øye­avdelingen på OUS, er del av en internasjonal forsknings­gruppe som har utviklet en ny synsfeltstest, European Driving Test (EDT).

Ulikt Esterman-programmet følger EDT de europeiske synsfeltskravene til førerkort.

– Vi mener at denne studien er viktig, fordi Norge per i dag har synskrav til førerkort som er svakt begrunnet. Dette gjelder både synsfelttesten (Esterman, red.anm.), og hvor grensene er satt for et ikke-bestått Esterman-resultat. Den nye testen, European Driving Test (EDT), undersøker synsfeltet i tråd med regelverket, og denne studien vil gjøre det mulig å definere grenser for et ikke-bestått EDT-resultat, sier Thea Melsen Sudmann, lege (i spesialisering) og forsker ved Øyeavdelingen på OUS.

Varierende evne

De to ønsker å få testet opp mot 100 pasienter med synsfeltutfall, med normalt skarpsyn, som samtidig er under 75 år og har god helse ellers.

De peker på at en stor vitenskapelig oversiktsartikkel anbefaler en vurdering av individuell kjøreevne fremfor å la rigide helsekrav avgjøre disse sjåførenes muligheter til å beholde førerkortet.

– Det er viktig med en individuell vurdering, ikke minst fordi sjåførers evne til å kompensere for synsfeltutfall varierer. Erfaringer fra Sverige viser at nettopp kjøresimulator kan brukes til en slik vurdering av individuell kjøreevne, sier Thea Melsen Sudmann.

Hjemme bak rattet

Heidi Wanggaard var en av de tre som ble testet i Way-simulatoren på mandag. Hun ble fratatt førerretten etter et slagtilfelle for omlag et år siden.

– Det er fascinerende å så sette seg bak rattet igjen. Regulere setet, stille inn speilet, disse hverdagslige tingene man gjør i en bil. Jeg følte at jeg hørte til der! sier hun.

Dessverre for henne sier førerkortforskriften noe annet. Den tar for eksempel ikke hensyn til om sjåføren kompenserer ved å flytte blikket og dermed orienterer seg godt i trafikkbildet; har du flekker i synsfeltet, er det ingen bønn.

– Hvis denne testen forteller at jeg ser mye dårligere enn jeg tror, så vil det være enklere å takle at jeg ikke får kjøre. Det er lettere å godta hvis det ikke bare er Esterman-programmet som sier at jeg ikke kjører godt nok, sier Wanggaard.

Mer enn blinde flekker

Simulatoren som Way Trafikkskole har utviklet, tester langt mer enn Esterman-programmet.

Deltakerne kjører fire 10 minutters turer i forskjellige simulerte miljøer: vinterlandskap, landeveiskjøring om sommeren, mørkekjøring og bytrafikk.

Med hjelp av en rekke sensorer i simulatoren registrerer forskerne hvordan sjåføren håndterer ulike synskrevende utfordringer, for eksempel barn som løper ut i veien, elg i mørket, buss på holdeplass med fotgjengere foran og bak og ulykkessituasjoner.

I tillegg til registreringene overvåkes sjåføren av en kjørelærer, som sammen med resultater presentert fra simulatoren avgjør om testen er bestått eller ikke.

– I en simulator har vi mulighet til å legge inn utfordringer som du ikke kan forvente i løpet av en ordinær kjøretime, sier Hanne Engelsåstrø, trafikklærer i Way Trafikkskole.

– En kjøresimulator har også andre mulige fordeler fremfor en vanlig kjøretest, forklarer Thea Melsen Sudmann.

– Den kan gjøres lik for alle og den innebærer ingen risiko for trafikkulykker.

Felt av synet:

Trafikkfaren som ingen kan se

Ingen dødsulykker på norske veier er blitt knyttet til synsproblemer hos sjåføren. Likevel nektes de fleste førere med synsfeltutfall retten til å kjøre bil i Norge – tross en omstridt testprosedyre, sprikende forskningsresultater og en unikt streng tolkning av et EU-direktiv

Lavere risiko?

I dag mister sjåfører førerretten hvis de ikke består den såkalte Esterman-testen, en synsundersøkelse som siden den ble utviklet i 1982 har vært en vanlig måte å vurdere synsfeltet på.

Men denne testen har vært gjenstand for kritikk for bruk i trafikk­sammenheng, også av de ekspertene som i sin tid utviklet rapporten dagens EU-direktiv støtter seg på.

I tillegg er tolkningene av EU-direktivet kritisert, for det skjer ulikt i nesten alle land. Norge praktiserer direktivet strengt – og ulikt for eksempel Sverige og Danmark.

Forskningsprosjektet OUS, Way og St. Olav nå har startet, er den første av sitt slag i Norge.

Tidligere har imidlertid en SINTEF-undersøkelse funnet at pasientgruppen hadde noe lavere ulykkesrisiko, og i en svensk kjøresimulator-undersøkelse fikk omtrent 70 prosent av grønn stær-pasientene tilbake førerkortet etter bestått simulatortest.