LOVFORSLAG: Bård Hoksrud (Frp) mener sjåfører med synsfeltutfall må få lovfestet adgang til en ny førertest.

Synsfeltutfall rammer tusenvis:

Vil lovfeste retten til ny førerprøve for øyesyke

Sjåfører som mister førerkortet på grunn av synsfeltutfall, bør få adgang til en ny test i simulator eller en praktisk prøve, krever Frp.

Publisert

I et representantforslag som ble fremmet onsdag, ber representantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen og Bård Hoksrud regjeringen om å gjennomføre et stortingsvedtak fra mai 2021 om å myke opp adgangen til medisinsk begrunnet dispensasjon etter førerkortregelverket.

Og videre:

Frp ønsker at de mange som hvert år mister førerretten fordi de rammes av synsfeltutfall av ulike medisinske grunner, får en lovfestet rett til en ny vurdering av egnetheten til å kjøre bil – enten ved test i simulator eller gjennom en ny praktisk prøve.

I en større reportasje tidligere i høst omtalte Motor hvordan bilister mister førerkortet som konsekvens av synsfeltutfall – på tross av en omstridt testprosedyre, sprikende forskningsresultater og en unikt streng tolkning av et EU-direktiv.

Mange sitter med liknende opplevelser som de to vi fortalte historien til, Wenche Findal og Jon Andreas Rognerud.

De samme reaksjonene går igjen:

Fortvilelse, sinne og en følelse av at beslutningene om førerkort-nekt fattes av et byråkrati som tolker regel­verket ekstremt strengt og på et tvil­somt faglig grunn­lag, uten å vurdere kjøre­ferdighetene til den enkelte, med liten eller ingen klage­adgang.

FORSLAGSSTILLERE: Frank Sve (t.v.) og Morten Stordalen, Frp.

Provosert

Og ikke bare personer som rammes av praksisen, har reagert:

– Jeg blir skikkelig provosert. Jeg syns det er så firkantet, blant annet SINTEFs forskning tilsier jo at man må stille spørs­mål om hva man egentlig holder på med, sier Bård Hoksrud, medlem av helse­komiteen på Stortinget for Fremskritts­partiet og med fortid som stats­sekretær i Samferdsels­departementet.

– Jeg skjønner folks frustrasjon svært godt. Alle er selvfølgelig enige om at mennesker som ikke kan kjøre ikke skal være bak rattet i trafikken. Det kan være fornuftig at man må til øyelege hvis man er usikker, men i utgangspunktet skal jo ikke svaret være et tvert nei.

– Vi må finne gode løsninger som gir folk adgang til å få prøvet en beslutning, enten i simulator eller ved en ny praktisk test, sier Hoksrud.

I et svar på skriftlig spørsmål fra Hoksrud svarer helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) at hun er kjent med arbeidet som gjøres ved Oslo Universitetssykehus for å lage et testprogram som bedre kan vurdere synsfeltutfall i det sentrale synsfeltet.

– Bedre synsfeltundersøkelser vil (…) kunne føre til sikrere svar på om helsekravene til syn er oppfylt eller ikke og dermed også styrke den enkeltes rettssikkerhet, sier Kjerkol.

Svensk gransking

I Sverige er det om lag 1000 mennesker som hvert år mistet førerkortet fordi de får synsfeltutfall. I 2021 ba regjeringen derfor Sveriges ledende trafikkforskningsmiljø utrede forutsetningene for å gi personer med synsfeltutfall unntak fra de eksisterende kravene.

Rapporten fra ekspertene kom på bordet i slutten av oktober. Den feller en knusende dom over dagens praksis.

– I dag skjer håndteringen gjennom medisinske forskrifter og EU-direktiv snarere enn ut fra en vurdering om individene faktisk kan kjøre bil. Det skaper selvfølgelig en stor frustrasjon hos personer som mister førerkortet, særlig hos de som opplever at de stadig har kompetanse til å kjøre. Samtidig bidrar det til at mange ikke søker behandling for synsproblemer av frykt for å miste førerkortet. Vi har altså et system som rammer personer med evne til å kjøre bil, samtidig som vi risikerer at folk som ikke burde kjøre faktisk fortsetter, sier professor Jan Andersson, som har ledet utredningen ved Statens väg- och transportforskningsinstitut i Linköping.

Vinn-vinn-vinn

Rapporten peker på en serie forslag de mener vil gi gevinster både for generell trafikksikkerhet og den enkelte sjåfør, og legge til rette for en rettssikker og rettferdig testprosedyre – samtidig som den vil være samfunnsøkonomisk lønnsom.

– Jeg håper selvfølgelig at alle de positive effektene vi har identifisert i utredningen gjør at regjeringen velger å trykke på knappen for et fortsatt arbeid. Alle aktører og metoder vi foreslår finnes allerede i dag, de behøver bare utvikles i beskjeden grad for at vi skal få ønsket resultat, sier Jan Andersson.

Dagens regelverk bygger på et EU-direktiv fra 2009, men det er knapt to land i Europa som håndhever det likt. De svenske ekspertene har sammenliknet reglene i fire EU-land med de svenske, men har ikke vurdert norske forhold.