– Man befinner seg på forskjellige planeter

Innstillingen fra Transport- og kommunikasjonskomiteen kom sent mandag kveld, og neste mandag skal meldingen behandles i Stortinget.

I sin tilrådning er komiteen samlet bak fem punkter av ulik viktighet, og to av disse stikker seg ut:

Den ber regjeringen presentere en nasjonal ladestrategi i løpet av 2022, og vil at regjeringen og fylkeskommunene utarbeider en nasjonal gjennomføringsplan for skredsikring av alle riks- og fylkesveier med høy og middels skredfaktor.

Som det så formelt heter i tilrådningens punkt 5: «Meld. St. 20 (2020–2021) – om Nasjonal transportplan 2022–2033 – vedlegges protokollen».

Der stopper enigheten.

1200 milliarder i ny NTP:

Erna lover fortsatt realvekst for samferdsel

Regjeringens Nasjonal Transportplan for 2022-33 har en ramme på 1076 milliarder kroner fra staten – med 562 milliarder til veier og en svak reduksjon i bompengebelastningen.

De tre foregående NTP-ene har samlet flertall i Stortinget. Det gjør ikke denne meldingen, men dét behøver ikke å bety så mye for de mange enkeltprosjektene.

Nasjonal Transportplan er en melding til Stortinget om regjeringens planer for norsk samferdsel. Når vedtak skal fattes kommer forslagene i form av proposisjoner.

Saksordfører Helge Orten (H) er fornøyd med innstillingen. Etter forslag fra regjeringspartiene Høyre og Venstre økes totalrammen med 5 milliarder kroner.

– Vi har fått bred tilslutning til rammen som regjeringen har lagt, og hovedprioriteringene. Det er vi godt fornøyd med, sier Orten til NTB.

– Det fine nå er at det ikke kommer til å bli stemt over enkeltprosjekter. Da hadde NTP bare blitt en lang ønskeliste. Nå unngår vi det. Det har vært et av hovedmålene med planen, sier Orten.

Kritiserer Frp

Men Arbeiderpartiet kritiserer Fremskrittspartiet for å ha kommet med så enorme krav at muligheten for samling bak denne NTP-meldingen ble umulig.

Frp krevde satsninger på ytterligere 400 milliarder, i tillegg til rammen på 1200 milliarder som kom i meldingen fra samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF).

– Frp har satt seg fullstendig på sidelinja i Stortinget med økningen på 400 milliarder. Det er urealistisk og useriøst. Hareide og regjeringspartiene har ikke mulighet til å sette seg ned med Frp og finne et kompromiss. Med det Frp nå har gjort er vi nok nærmere at planen ikke har et flertall i Stortinget, sier Sverre Myrli (Ap) – og fortsetter:

– Det er greit å forhandle hvis man befinner seg i forskjellige verdensdeler, det finnes det tekniske løsninger for, men det finnes ikke løsninger for forhandlinger når man befinner seg på forskjellige planeter, og det er dessverre situasjonen med forslaget til Fremskrittspartiet.

Uttalelsene falt i et webinar som NAF arrangerte før innstillingen ble fremlagt.

– Ikke ambisiøst nok

Fremskrittspartiet har ikke fått gjennomslag av betydning, men avviser at forslagene er uansvarlige.

– Det handler om vilje. Økningen vi har foreslått er omtrent som økningen var sist, da Frp hadde samferdselsministeren. Enhver NTP som blir lagt frem, som nesten ethvert statsbudsjett, blir det største som er lagt frem på grunn av pris- og lønnsvekst. Den som er lagt frem nå, er som dagens NTP når du hensyntar prisvekst. Jeg mener det ikke er ambisiøst nok. Jeg mener vi skal videre for det er så store behov der ute, sier Bård Hoksrud (Frp).

Da innstillingen ble gjort kjent tirsdag morgen var Frp-kritikken hard.

– Vi hadde ikke regnet med å få flertall for alle våre ekstra prosjekter, men at den øvrige opposisjonen nærmest ikke har en eneste ekstra krone å bevilge, er dypt skuffende, sier Bård Hoksrud, som er partiets samferdselspolitiske talsmann.

Han mener regjeringen knapt klarer å levere annet enn knapper og glansbilder med den nye transportplanen

– Dette kan ikke sies å være annet enn grisedårlig, sier han til NTB.

– Ingen grunn til jubel

Også NAF mener at regjeringen ikke har noen grunn til å juble over innstillingen.

– Nå er det innført et prinsipp om porteføljestyring av prosjektene som overlater mye til fagetatene. Nå skal fagetatene i større grad prioritere, fremfor at politikerne styrer rekkefølgen på prosjektene. Det har noen fordeler, men også noen åpenbare ulemper. Og det er ikke åpenbart at regjeringen bør feire den dreiningen, sier Thor Egil Braadland, som er ansvarlig for myndighetskontakt i NAF.

– Det er vel og bra at alle partiene er enige om veterankjøretøyene, men det er skuffende at det ikke er enighet om å løfte veivedlikeholdet, sier Braadland – og legger til:

– De siste årene har vist at fylkeskommunene ikke greier å ta ansvaret for vedlikehold av fylkesveiene. Nå må staten igjen overta ansvaret hvis ikke vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er fjernet innen 2030.