Må sjekke 10 millioner bom­passeringer manuelt

– Stadig færre brikker leses. Det er et økende problem for bompenge­selskapene, sier Arne-Petter Lorentzen, kommunikasjons­rådgiver i Fjellinjen, det ene av fem bompengeselskaper.

I fjor passerte kjøretøy én milliard ganger gjennom landets 344 bomstasjoner. Bombrikken, som alle skal ha i frontvinduet, skal sørge for at disse passeringene blir riktig registrert.

Men i svært mange tilfeller blir ikke brikkene registrert av bomstasjonene ved passering, enten fordi brikkene ikke virker, eller fordi bileierne ikke har montert dem. I 2022 skjedde det ved hele 298,6 millioner passeringer.

Det utgjør 29 prosent av alle passeringene.

Da sendes bildene som tas av passeringene, til et selskap i Trondheim, som må granske bildene – og registrere passeringen basert på registreringsnummeret som vises på bildet.

10 millioner

I svært mange tilfeller greier ikke bildesjekk-programmene å lese av registreringsnummeret fra bildene som er tatt.

Da må mennesker av kjøtt og blod granske bildene. I fjor måtte bilder fra totalt 10,1 millioner passeringer i tillegg sjekkes manuelt.

– I den manuelle behandlingen er det ulike personer som ser på bildene foran og bak. Dersom det er avvik, blir bildene behandlet én gang til, der samme person samtidig vurderer bildene tatt foran og bak av kjøretøyet, forteller Erling Bortne, daglig leder i Bompengeselskap Nord, ett av landets fem bompengeselskaper.

Bompengeselskap Nord har den klart høyeste andelen passeringer hvor bildene som tas, må granskes manuelt. 10 prosent av passeringene som måtte sjekkes med bilde, måtte i 2022 granskes manuelt. 90 prosent ble sjekket maskinelt.

– Her har vi en del snø og vær, forklarer Bortne.

30 prosent

Bompengeselskapene har avtaler med selskapet Q-Free, som har hovedkontor i Trondheim, som gransker bildene. Stadig oftere må bilder sendes til bildebehandling.

Motor har fått tall fra Fjellinjen, det største av de fem bompenge­selskapene. I årene 2018–2021 var det 24–26 prosent av bom­passeringene som måtte sjekkes med bilder. I fjor steg denne andelen til 30 prosent.

Det er litt mer enn hos alle bompengeselskapene samlet, hvor andelen er 29 prosent.

– Vi ser nå fra måned til måned at stadig flere bompengebrikker ikke virker eller blir registrert, sier kommunikasjonsrådgiver Arne-Petter Lorentzen i Fjellinjen.

Koster penger

Når brikkene ikke er i bilen, eller ikke fungerer, og bildene av passeringene må sjekkes og granskes, fører det til økte driftsutgifter for bomselskapene, og at mer penger enn nødvendig går til administrasjon.

Dermed går en lavere andel til nedbetaling av veiprosjektene.

– Vi må jo bruke mer penger når det er manuell bildebehandling, sier Lorentzen i Fjellinjen.

Bompengeselskapene vil ikke ut med hvor mye de bruker på manuell granskning av 10 millioner bildet i året. Men det dreier seg om mange millioner kroner.

– De samlede kostnadene for bildebehandling utgjorde ca. én prosent av våre driftskostnader i 2022, sier administrerende direktør Marius Maske i bompengeselskapet Vegamot.

Bompengeselskapene håper å få ned andelen bompasseringer som må granskes manuelt.

– Vi jobber kontinuerlig for å redusere dette, ved blant annet utskifting av kameraer, som har bedre bildekvalitet, sier kommunikasjonsansvarlig Birgitte B. Johansen i bompengeselskapet Vegfinans.

Bombrikker fungerer ikke:

– Kast brikken, sier Fremtind Service