Nå justerer vi ruten for rekkevidde­testen

Ruten for vår rekkeviddetest har vært den samme de siste 11 gangene vi har kjørt den. 

Det mangler ikke på synspunkter og innspill om testtraséen, særlig knyttet til det åpenbare faktum at utslagene blir store i det som oftest blir den aller siste fasen av testen – klatringen opp til Dovrefjell, og ikke minst, bakkene ned derfra for dem som kommer helt dit.

I år dropper vi den siste klatringen fra Rondane Gjestegård, der riksvei 27 knekker opp på Venabygdsfjellet. 

I stedet skal bilene snu her – og kjøre tilbake til Hjerkinn. Har de fortsatt batteri som duger, snur de igjen ved Hjerkinn og kjører tilbake mot Rondane Gjestegård. Avstanden mellom disse to punktene er 78 km, og det er ganske flat vei, med 80-sone, store deler av strekningen.

Det betyr at bilene fortsatt vil ha en kraftig klatreetappe på E6 fra Sel, forbi Dombås opp til Fokstumyra, men de bilene som går lengst, får ikke en eventuell fordel av å regenerere batteriene i en lang nedoverbakke fra fjellet.

Ikke utypisk

Et av hovedpremissene for rutevalget vårt er å finne en ikke utypisk langtur i norsk terreng. 

Men det trumfer alle rutevalg at traséen må gå på en strekning hvor testen ikke skaper trafikkfarlige situasjoner.

Derfor må vi kjøre en rute hvor bilene kan stoppe på veiskulderen uten å være til sjenanse for annen trafikk, helst også på en strekning hvor det er lett å finne sideveier å ta av på, hvis det er nødvendig når batteriet nærmer seg null.

På vår testrute oppover E6 i Gudbrandsdalen er det for eksempel en strekning mellom Sel og Dovreskogen hvor det er vanskelig å stoppe. Biler som kommer mot Sel med lite rest-batteri, blir derfor kjørt tomme på småveier ved Sel, framfor å risikere trafikkproblemer med helstopp på E6.

I årets test kjøres for øvrig bilene helt til de ikke lenger har motorkraft nok til å holde fartsgrensen. 

De har tidligere vært kjørt fullstendig tomme, for å se hvordan bilene faktisk oppfører seg når batteriet tømmes helt, men vi tror vinterens justering gir oss gode nok svar.

Her er ruta

Forholdene for vinterens test kommer til å bli krevende, selv om temperaturene skal stige fra 15 minusgrader som det var i helgen, til 5–6 varmegrader.

Værskiftet vil gi en veldig våt veibane, som erfaringsmessig gjør kraftige innhogg på forbruket. Det vil være en gedigen overraskelse om noen av bilene er i nærheten av sin WLTP-rekkevidde. Størrelsen på avviket er derimot et helt åpent spørsmål.

Bilene som går lengst i vintertesten, har de siste årene gått like i overkant av 500 km. 

Aller lengst i en vintertest gikk en Tesla Model S i 2023, med 530 km. Den gangen fortsatte bilen opp på Venabygdsfjellet. Fra Rondane Gjestegård er det om lag en mils ganske bratt klatring som bilene nå slipper, ettersom de snur nesa tilbake mot Folldal og Hjerkinn. Rondane Gjestegård ligger cirka 45 mil fra startstedet for testen.

Bilene kjører med omtrent et halvminutts mellomrom fra Vulkan i Oslo, kjører en rute gjennom hovedstaden via Majorstua, Maritim, Røa og Smestadkrysset, før de kjører nordover fra Sinsenkrysset, og følger riksvei 4 til en første pause på Kallerud i Gjøvik. 

Deretter går ferden til Mjøsbrua, før bilene tar av fra E6 ved Biri, kjører Biristrandvegen parallelt med E6 til Vingrom – og deretter E6 nordover forbi Lillehammer, Ringebu og Vinstra, hvor de tar pause nummer to.

Herfra er det 75 km med en del klatring til Dombås, med en tredje og siste pause, før de fortsetter opp på fjellet til Hjerkinn, der de forlater E6 og triller siste del av ferden på riksvei 27 forbi Folldal og så sørover på østsiden av Rondane ned til gjestegården som ligger ved Enden (!) langs Rondeveien.

Slik har det gått tidligere år:

Her er alle tidligere rekkevidde­tester samlet