SMELL: Kristoffer Nielsen opplevde å bli påkjørt i et kryss og fikk skylden for hendelsen. Han er litt mer aktpågivende i trafikken nå.
SMELL: Kristoffer Nielsen opplevde å bli påkjørt i et kryss og fikk skylden for hendelsen. Han er litt mer aktpågivende i trafikken nå.

Forsikringsoppgjør:

Hvem har skylda når det smeller?

Kristoffer Nielsen fikk skylda etter en kollisjon. Han protesterte ikke, men mener delt skyld kunne vært diskutert. En rekke uhell i trafikken gir rom for tolkning rundt skyld.

Publisert

Det er tidlig morgen en vårdag i Oslo. I et kryss i sentrum på østkanten av byen forteller Nielsen at han ser seg både til høyre og venstre før han kjører ut i krysset. Han er klar over at han har vikeplikt for trafikk fra høyre.

Så smeller det.

– Det var et kraftig sammenstøt, og bilen min ble slengt til venstre, forteller Nielsen, som til daglig jobber som seniorrådgiver i Forsvaret.

Denne saken ble først publisert i magasinet Motor, utgave 4/2021.

Den andre bilisten hadde truffet ham på bakre halvdel av hans bil, midt på bakakslingen.

Spilte inn delt skyld

– Hun kom jo fra høyre, så jeg erkjente at det var min skyld. Og det var jo selvsagt like upraktisk for henne å krasje som for meg. Men treffpunktet på min bil gjorde at jeg i ettertid har tenkt på om dette kunne vært behandlet grundigere av forsikringsselskapet, med tanke på mulig delt skyld.

Advokat Vigdis Svennungsen i NAF Advokat tok seg av dialogen med forsikringsselskapet til Kristoffer Nielsen, men innspillet om delt skyld ble ikke tatt til følge. Begge de involverte bilistene hadde samme selskap.

– Hva skjedde videre?

– Det skjedde ikke noe videre. Neste skritt ville vært å ta saken til retten. Det vanskelige i nesten alle tvilstilfeller om skyld er at det dreier seg om relativt små beløp, og en rettssak er dyr. Den innebærer dermed stor risiko.

NAF-advokaten forteller at hun kunne fått en vurdering av Finansklagenemda, uten at det nødvendigvis hadde brakt saken videre.

– En slik sak kan ikke nemndbehandles, men vurderingen kunne blitt brukt i en rettssak.

Det er sjelden saker går til retten, forteller Svennungsen videre. Når de gjør det, gjelder det som oftest straff etter en trafikkulykke, men også spørsmål om erstatning for personskade hvor det er snakk om større beløp.

Føyk i været

Resultatet for Nielsen var betaling av egenandel og et bonustap som førte til at bilforsikringen på hans sju år gamle Golf stasjonsvogn føyk i været til nærmere 20 000 kroner årlig.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">VITNER:</span> Det er sentralt å ha vitner etter et uhell i trafikken når det er tvist om skyld, sier Vigdis Svennungsen, leder av NAF Advokat.
VITNER: Det er sentralt å ha vitner etter et uhell i trafikken når det er tvist om skyld, sier Vigdis Svennungsen, leder av NAF Advokat.

– Så delt skyld ville ikke hatt så mye å si i praksis?

– Det ville betydd 50 prosent reduksjon av egenandelen, men bonustapet ville blitt det samme, så lenge det er utbetalt erstatning under kasko eller ansvarsdekningen i bilforsikringen.

Rettferdighet

Vigdis Svennungsen forteller at NAF Advokat får flere henvendelser med spørsmål rundt fordeling av skyld.

– Vi mottar en jevn strøm av saker som handler om hvem som har skylden. Det er ingenting som vekker så store følelser som diskusjoner rundt disse spørsmålene.

– Hvorfor er det sånn?

– Det henger vel sammen med en opplevelse av rettferdighet og urettferdighet. I disse sakene er det ofte ord mot ord. Og så handler det selvsagt om de økonomiske konsekvensene. Også i singelulykker. Da er det ikke snakk om hvem av to eller flere parter som har skyld, men skyld for hendelsen. Avhengig av dette kan forsikringstakeren oppleve en avkortning av erstatningsbeløpet, altså at du ikke får utbetalt fullt forsikringsbeløp fordi selskapet mener du har vært grovt uaktsom.

To på topp

En gjenganger for tvist mellom to parter er rundkjøring, spesielt de med flere felt.

Hvem var først inne i rundkjøringa?

– Dette er et av de store diskusjonstemaene, sier Svennungsen.

– Finnes det noen fasit?

– Det blir gjerne den som har best bevis for sin påstand, som vinner fram. Forsikringsselskapene legger også ofte stor vekt på skissen i skademeldingen, dersom den er underskrevet av begge parter.

Et annen gjenganger er bildører som åpnes når man står parkert.

Her er en typisk situasjon fra en parkeringsplass beskrevet av et NAF-medlem:

«Min samboer kjørte på en bil som åpnet bakdøra på en parkeringsplass. Den ble åpnet akkurat da hun var ved fordøra på den andre bilen. Vi traff den med vår fremre støtfangers høyre side og det ble en skade på støtfanger og hovedlys. Da vi la inn skademelding elektronisk, fikk vi beskjed om at motparten har skylden.»

– Bildører som åpnes, er en klassiker, og det er ikke gitt hvem som har skylden. Det må vurderes fra sak til sak og avhenger av hva som skjedde først. Når ble døren åpnet? En annen gjenganger er dessverre at noen kommer borti bilen din mens du står parkert og ikke sier ifra.

Hovedregler

Andre typiske saker handler ofte om feil plassering i veibane. En bilist skal til venstre, det er ikke helt plass til å kjøre forbi for den som kommer bak – og så smeller det. Hvis vedkommende som skal til venstre har blinklyset på, har du som hovedregel vikeplikt. Det kan være flere stridsspørsmål om dårlig plassering generelt. Bevisbyrden er viktig – og samtidig besværlig.

Vikeplikt for buss ut fra holdeplass er også en problemstilling flere medlemmer er opptatt av. Dette er et eksempel på en henvendelse til NAF Advokat:

«Jeg kjørte på et akselerasjonsfelt hvor det er busslomme på innsiden. Jeg tilpasset fart for å legge meg inn i hovedfelt til venstre, feltet er stiplet akkurat ved busslomme. Fartsgrensen er 60 km/t. Det endte med at jeg måtte bremse og stoppe for buss. Vikeplikt både til høyre og venstre altså ...Hvem hadde fått skylda ved krasj?

Svaret her ligger i fartsgrensen, sier Vigdis Svennungsen. Er fartsgrensen 60 km/t eller under har du vikeplikt for buss som kjører ut fra busslomme.

Og kommer du borti noen når du rygger? Den som rygger har vikeplikt. Når begge rygger? Som regel delt skyld, med noen unntak.

Påkjørt bakfra? Den som kjører bak, skal alltid kunne stoppe for enhver påregnelig hindring.

Det anbefales derfor å være obs på de som bråbremser foran deg.

Men det finnes tvilstilfeller også her: En kvinnelig bilist fikk skylden etter å ha blitt påkjørt bakfra på E18. Hun hadde kjørt tom for strøm ...

Gode råd på veien

For å forsikre deg om at det blir minst mulig strid om skyldspørsmål, har advokaten i NAF noen tips.

Det første er å se seg om etter vitner.

– Det kan være vanskelig, fordi folk ofte haster av gårde, enten de er i en annen bil eller til fots. Men får du tak i navn og telefonnummer til noen som har vært vitne til hendelsen, er det en fordel. Disse vitnene vil tillegges annen vekt enn vitner som eventuelt sitter i en av bilene.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">– IKKE ET OFFER:</span> Kristoffer Nielsen mener likevel at en grundigere behandling kunne vært på sin plass.
– IKKE ET OFFER: Kristoffer Nielsen mener likevel at en grundigere behandling kunne vært på sin plass.

Det andre tipset er at du ikke underskriver på en skademelding som du ikke er helt sikker på at du er enig i.

Blant annet bør du dobbeltsjekke at tegningen av hendelsen stemmer. Oppgjør og skyldfordeling skjer på bakgrunn av skademeldingen.

– Ta også bilder og legg ved meldingen, sier Vigdis Svennungsen.

For Kristoffer Nielsen sin del tror han at han er mer oppmerksom i trafikken enn tidligere.

Samtidig påpeker han at det jo oppstår situasjoner med stress i trafikken, så et uhell kan fort ramme de fleste av oss.

– Når det er sagt så, er jeg absolutt ikke noe offer og vil ikke framstilles slik, men jeg stiller spørsmålet om min hendelse var innenfor en gråsone som kanskje forsikringsselskapet kunne sett litt nærmere på, sier Nielsen.