FLERE ULYKKER: Antallet dødsulykker synker på motorveiene, men øker på landets mange fylkesveier.
FLERE ULYKKER: Antallet dødsulykker synker på motorveiene, men øker på landets mange fylkesveier.

Disse veiene er farligst:

Flest dødsulykker på fylkesveier

Over halvparten av dødsulykkene i trafikken i fjor skjedde på fylkesveiene. Det viser en fersk rapport fra Statens vegvesen.

Publisert

Rapporten, som ble lansert i juli, består av dybdeanalyser av hva som gikk galt da 93 personer i fjor mistet livet på norske veier.

Den viser blant annet at 48 av dødsulykkene fant sted på en fylkesveg, noe som er en klar økning fra året før.

I 2019 skjedde 41 prosent av disse ulykkene på en fylkesvei. I år er prosenten økt til 54.

– Vi har ingen forklaring på dette fra et år til et annet, men det er litt spesielt, det er det, sier Svein Ringen, sjefingeniør i Statens vegvesen og medlem av ulykkesanalysegruppa.

Færre utforkjøringer

Økningen skjer samtidig med at antallet dødsulykker på riksveiene går betydelig ned. Fra 46 slike ulykker i 2019 til 22 i fjor.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">ULYKKESANALYSER: </span>Svein Ringen, sjefingeniør i Statens vegvesen.
ULYKKESANALYSER: Svein Ringen, sjefingeniør i Statens vegvesen.

– ­Disse tallene må vi følge med på. Det er fylkene som har ansvar for fylkesveiene, og de vil være en viktig part å så måte. I den nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet er det et mål at alle strekninger over 70 km/t skal ha utbedret sideterreng, sier Ringen.

– Jeg vet at det langs mange strekninger på riksveger er gjort et arbeid, uten at man er i mål, men dette arbeidet kan ha gjort et utslag.

Svein Ringen viser til at andelen utforkjøringer med døden til følge er færre på riksvegene i 2020.

– Møteulykker er det vanskeligere å gjøre noe med.

Møteulykker topper statistikken for type ulykker som fører til dødsfall, etterfulgt av utforkjøringer.

Urolige for fylkesveien

Når det gjelder fylkesveier er NAF urolige for at disse er såpass framtredende på ulykkesstatistikken.

– Ni av ti meter vei i Norge er fylkesvei eller kommunal vei, og vi har vært tydelige på at politikerne bør gjøre noe med de man kan gjøre noe med, nemlig å ta tak etterslepet på vedlikehold. Dette handler om de veiene folk kjører mest til vanlig, sier Thor Egil Braadland, ansvarlig for myndighetskontakt i NAF.

Han påpeker at det generelt står dårlig til med disse veiene.

– Alt for mange er smale, hullete og mangler rassikring.

Fart, rus og manglende førerdyktighet

Når det gjelder de direkte årsakene til ulykkene viser rapporten fra Statens vegvesen at de mest fremtredende medvirkende faktorene er de samme som har gått igjen de siste ti årene: For høy fart, rus og manglende førerdyktighet.

– Hva legger dere i manglende førerdyktighet?

– Det finnes ingen eksakt fasit, men det er en hendelse man burde har klart å forhindre. Som at man ikke har vært nok oppmerksom på skilt og andre trafikanter. Det kan også knyttes til at man har manglende erfaring med kjøretøyet, eller manglende kjøreerfaring generelt, sier Ringen.

Ofte er det en kombinasjon av flere faktorer som fører til en dødsulykke, som veiens linjeføring, eksempelvis i form av krappe svinger, trafikantfeil og en kjøretøyfeil, ofte knyttet til dekk.

Høyt antall motorsyklister

Ellers er det oppsiktsvekkende at nesten halvparten av de som omkom ikke brukte bilbelte, en økende andel sammenlignet med året før. Når det gjelder hvem som omkommer, er det langt flere menn enn kvinner, nærmere bestemt 81 prosent menn.

Svein Ringen nevner også at de ikke har sett en nedgang i antallet som dør i motorsykkelulykker.

– 19 omkom på motorsykkel i fjor. Samtidig er det mulig at det er flere motorsykler ute på veien, vi har ikke vurderte med tanke på dette. Men sett i forhold til andre dødsfall er det et ganske høyt tall.

Ser nedgang

47 av de omkomne var knyttet til person- eller varebiler. Blant de tre største gruppene av type trafikanter var også fotgjengere, med 14 omkomne.

– Hvordan ser tallene ut for i år?

– Vi ser en nedgang med 31 dødsulykker registrert i år så langt, mot 46 på samme tidspunkt i fjor (per 5.7, red. anm.), opplyser Svein Ringen.