Én av tre i distriktene er utrygge på tunnel­sikkerhet

For å ta det mange mener er det skumleste først: tunnelene.

– Det må rett og slett legges 17,3 milliarder kroner på bordet for å møte EUs sikkerhetskrav bare for tunnelene på riksveiene, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.

– Og dette er kun for riksveiene. Tunneler på andre type veier kommer i tillegg, sier hun.

Utspillet fra NAF kom i mai, etter at NRK meldte om stort etterslep på sikring av tunneler bygget av med materialet PE-skum, som kan være farlig ved brann.

– Norge har stadig fått utsettelse på å utbedre tunnelsikkerhet, slik den er definert av EU. Samtidig viser en undersøkelse NAF har gjort, at over 31 prosent av folk i distriktene ikke er trygge på at tunnelsikkerheten er god. Vi kan ikke ha tunneler som er brannbomber, sier Handagard.

I år skal fylkene fordele rundt 600 millioner kroner øremerket tunnelsikring på fylkesveiene. Ikke overraskende mener pressesjefen i NAF at dette langt fra er nok.

Rundt 40 prosent av oss reiser gjennom tunneler en eller flere ganger i uken. NAF vil at tunnelene skal ha bedre lys, bedre oppmerking, flere rømningsveier og flere nødtelefoner.

A-veier og B-veier

Samferdsel er som oftest synonymt med mye penger. Selv om det kom noen forbedringer på riksvei i revidert nasjonalbudsjett (1,2 milliarder kroner ble foreslått), er det langt unna målet om 100 milliarder kroner som NAF har krevd for å ta igjen etterslepet på vedlikehold, det meste av det på fylkesveiene.

– Dette er helt enorme summer?

– Ja. I tillegg kommer 70 milliarder kroner til rassikring.

Handagard forteller om en befaringstur NAF hadde til Hundsåna på fylkesvei 609 på Vestlandet, hvor de tok ferge ut på fjorden og så på skredfjellet.

– Folk fortalte at de rullet ned vinduene og lyttet til fjellet før de skulle kjøre på veien, sier Handagard.

Hittil har det gått bra, med tanke på liv tatt av ras.

Støtte for vedlikehold

Risikoen for alvorlig ulykke er større på fylkesveiene enn på riksveiene, når man ser på antallet kilometer man kjører.

Og det er ingen tvil om at folk generelt føler seg utrygge. NAFs siste Trafikantbarometer viser at 50 prosent vil ha mer vedlikehold, og prosenttallene er størst i distriktene.

– Skal man opprettholde et ønske om spredt bosetning og tenke på bærekraft er det nødvendig å ta vare på de veiene vi har. Rassikring, utvidelse av bredde på veiene (en tredel av riksveiene og en femtedel av fylkesveien er for smale, mener NAF) og bedre oppmerking og midtdelere vil gjøre veiene mye tryggere.

På andreplass på prioritetslista i NAFs Trafikantbarometer kommer kollektivtrafikk, jernbane på tredje og nye veier på fjerdeplass.

– NAF mener vedlikehold må prioriteres i større grad enn veibygging. For hver krone som brukes på vedlikehold, brukes det om lag fire kroner på bygging av nye veier.

Elendig planlegging

En veistandard som kompenserer der du kan komme til å svikte, er også vesentlig, mener Handagard. For eksempel vil rydding av terreng gi færre alvorlige ulykker og skader.

– Det er mye bedre å kjøre utfor i en grøft enn å treffe en bergvegg eller en stein.

Nasjonal transportplan kommer til våren. NAF setter sin lit til den når det gjelder bevilgninger.

– Når det gjelder ras pågår det nå en kartlegging av rassikrings­behov og vedlikeholdsetterslep i fylkeskommunene. Både for utbedring av ras og for andre vedlikeholds­bevilgninger bør det følge penger med og være en forpliktelse som binder et framtidig Storting.

Handagard og NAF opplever et stort engasjement rundt vei, som de «evig» diskuterte utbedringene av E16 mellom Voss og Bergen.

– Dette har vært ute og inne av budsjetter flere ganger og er et godt eksempel på elendig styring av et veiprosjekt, hvor det fortsatt er usikkert om prosjektet blir realisert.

Gode råd

Også i hovedstaden er det mye engasjement rundt de kommunale veiene, det vil si de fleste av veiene i Oslo.

– Folk opplever at veiene har blitt mye dårligere. 25 prosent av veien er i en kritisk tilstand. Et hull i veien kan være farlig for trafikksikkerheten, for en bil betyr det kanskje en skade på bilen. For en syklist kan det bety en alvorlig personulykke.

– Hvor skal sommerens bilturister til hovedstaden parkere?

– Ja, si det. Det er blitt færre plasser og det har blitt veldig dyrt. Kanskje burde man tenke på å parkere utenfor byen og ta kollektivtransport inn til sentrum.

– Har du ellers noen gode råd til medlemmer som legger ut på veien i sommer?

– Jeg tenker umiddelbart at man bør senke farten mer enn man tror, spesielt på Vestlandet, her kan det være trangt om man møter noen. Noen av de vakeste plassene er dessverre dårlig vedlikeholdt. Riksvei 13 over Hardanger er for eksempel en gjenganger .