Fire grunner for full moms på elbiler nå

Hele 49 milliarder koster moms- og avgifts­fritaket på elbiler for samfunnet i 2025. Bare momsfritaket er på 13 milliarder i året.

Her er fire grunner til at momsen bør fases inn nå:

Elbilen vinner: Elbilene er nå de klart billigste bilene på det norske markedet. Kvaliteten, rekkevidden og utvalget øker for hver sesong som går. Utviklingen er drevet av masse­produksjon og teknologiutvikling. Bare i løpet av 2024 har prisen på batteriene sunket med 20 prosent. Utviklingen kommer til å fortsette. Elbilene blir bare billigere og bedre.

Klimaargumentet for subsidier er dødt: Elbilen er fortsatt miljøvinneren, men når elbilene vinner på pris og kvalitet, vinner de også konkurransen om kundene. Det er her vi er i Norge i dag. Da blir det ikke mer klimakutt av å fortsette subsidiene. Særlig ikke når pengene kan brukes på veldig mange andre klimanyttige tiltak.

Moms er rettferdig og effektivt: Bil er nødvendig for mange i Norge. Det samme gjelder for strøm, sko, kjøleskap, legemidler og alle de andre tingene vi bruker for å få livet og hverdagen til å fungere. Det er rettferdig at vi har den samme momsen på biler som vi har på andre varer og tjenester. Det er også samfunnsøkonomisk effektivt at varer har de samme momsreglene, så vi kjøper det vi virkelig har mest nytte av, uten å bli påvirket av skjulte subsidier.

Rask og trinnvis innføring av momsen: Selv en rask innføring av full moms for elbiler fra nyttår, ville ikke føre til mer enn et kortvarig, midlertidig fall i elbilsalget. Det raske prisfallet på elbilene kompenserer fort for den økte avgiften. Men for å unngå uryddige ketsjupeffekter og et rush for å tilpasse seg nye avgifter bør vi innføre momsen trinnvist. Momsen bør øke med 2 prosentpoeng hver måned. I løpet av 13 måneder vil full moms være på plass.

Tilfeldig fritak

Momsfritaket oppsto ved en tilfeldighet for tjue år siden. I en fabrikk på Aurskog-Høland hadde Think begynt å lage små, boksete elbiler.

For å hjelpe dem på vei bestemte den daværende regeringa for å gi disse bilene moms- og avgiftsfritak. Think ble aldri en stor suksess, men momsfritaket har vært driveren i elbilrevolusjonen i Norge.

Elbilene har lenge vært konkurransedyktige her på berget, faktisk så konkurransedyktige at det til tider har vært månedslange køer for å få levert ny bil. I en periode rundt 2017–2018 kjøpte nordmenn nærmere ti prosent av alle elbiler i verden.

Dette har nordmenn god grunn til å være stolte av.

I en kritisk fase i utviklingen av elbilene sto norske kunder, godt hjulpet av staten, klar til å hjelpe produsentene i de viktige skrittene mot masseproduksjon. Tesla holdt i denne perioden på å gå dukken, det kan godt hende selskapet aldri hadde overlevd uten entusiastiske norske kunder.

Nå er heldigvis situasjonen en annen.

Voksende marked

Globalt vokser elbilmarkedet med cirka 20 prosent i år, ifølge analysefirmaet BloombergNEF.

• Selv i Tyskland var 27 prosent av alle nye biler som ble produsert i november rene elbiler.
• Bare i år har prisen på batteriene falt med 20 prosent.
• I Kina er nå 64 prosent av elbilene til salgs billigere enn sine fossildrevne konkurrenter.
• Goldman Sachs anslår at selv i USA vil elbilene nå prisparitet med, altså koste det samme som, andre biler i alle klasser i 2026.

I Norge er vi forbi dette punktet for flere år siden.

Kombinasjonen av avgiftsfritak og økte CO₂-avgifter på bensin- og dieselbiler har gjort elbilen stadig mer konkurransedyktig. Selv den billigste versjonen av VW Golf ville i dag koste over 50 prosent mer enn konkurrerende elbiler. Og fra nyttår 2025 går avgiftene på alt annet enn elbiler enda et godt hakk oppover.

Dette er forklaringa på at om lag 95 prosent av nybilsalget nå er elbiler.

Det er også forklaringa på hvorfor momsfritak ikke lenger er et viktig klimapolitisk virkemiddel her til lands.

Prisene på elbiler kommer bare til å fortsette å falle, og da trenger vi ikke momsfritak for å opprettholde elbilandelen. Elbilen har rett og slett vunnet.

Kortvarig fall

Denne vurderingen er ikke ren synsing.

Østerrikeren Paul Pfaffenbichler har sammen med andre forskere studert effekten av de norske subsidiene, og kommet fram til at selv med umiddelbar innføring av full moms får vi bare et kortvarig fall i elbilandelen i to år, før salget når dagens nivå igjen.

Det er verdt å merke seg at alle disse beregningene ble gjort før årets store prisfall på batterier. Effekten er med andre ord sannsynligvis enda mindre nå.

Samtidig viser Colin McKerracher i BNEF hvordan EUs reguleringer kommer til å presse ned prisen på elbiler i 2025, mens Robert Næss i Nordea peker på hvordan kineserne kommer med stadig sterkere og billigere konkurrenter.

Konkurransen virker, prisene faller.

Uten problemer

Alt ligger altså til rette for at vi uten problemer kan innføre moms på elbiler. Det bør skje raskt, men trinnvis. Grunnen er at brå endringer fører til store, kortsiktige tilpasninger.

Det er bare et par år siden vi så hva det kan føre til.

Da den rødgrønne regjeringa innførte moms på elbiler over 500.000 kroner, reagerte både bilkjøpere og bilselgere kjapt. I desember 2022 ble det solgt over 37.000 elbiler, i januar 2023 var vi nede i under 2000 biler.

Det er ikke bra for en bransje med sånne svingninger.

Det er altså bedre med en gradvis økning av momsen med to prosentpoeng i måneden, enn å senke momsgulvet med 100.000 i året.

Rusende motorer

Vi når sannsynligvis ikke målet om hundre prosent elbilandel i 2025. Noen vil realisere drømmen om en rådyr sportsbil, andre er forelska i lyden av rusende motorer, mens noen av ideologiske grunner aldri vil innrømme at elbilen er bra nok.

Det er helt greit.

Samfunnet lever fint med at noen siste dagers hellige insisterer på å kjøpe fossilbil helt til EUs forbud kommer i 2035.

Klimakonsekvensene av at det selges noen ytterst få bensin- og dieselbiler er minimale. Over 95 prosent elbilandel er bra nok.

Politiske argumenter

Subsidier er virkemidler for å nå politiske mål. Hvis man ikke lenger trenger subsidier for å nå målene, så bør subsidiene fjernes. Dette enkle argumentet burde være nok til å avgjøre diskusjonen for de fleste politikere.

Her er en liten smørbrødliste over argumenter som kan passe inn i forskjellige politiske retninger:

Konservative politikere bør være opptatt av de alternative skatte- og avgiftslettelsene man kan gi for 13 milliarder momskroner. Dette er for eksempel nesten dobbelt så mye som Høyre foreslår å kutte skatten på vanlige lønnsinntekter i sitt alternative budsjett. Summen er nøyaktig dobbelt så stor som beløpet det samme partiet vil bruke til å redusere formuesskatten. Samme momsregler på biler som på sko, strøm og legemidler, gir altså nok inntekter til å gjennomføre nesten hele skatteløftet til Høyre.

Venstresida kan tenke på at elbilsubsidiene er dårlig fordelingspolitikk. I 2021 viste SSB at den fattigste treddelen av oss kjøpte under halvparten så mange elbiler som de 10 prosent rikeste. Vanligvis argumenter venstresida for at de mest velstående skal bidra mest, her har man laget en ordning som effektivt deler ut mest penger til de som har mest fra før. Dette er penger som kan brukes til billigere barnehager, flere ansatte i eldreomsorgen, barnetrygd og strømsparing. Investeringer i fellesskapet som samtidig hjelper de som trenger det mest.

For de som liker å tenke på seg selv som grønne, så bør det viktigste være at elbilsubsidiene er ineffektiv klimapolitikk. Med så mange uløste klima- og naturoppgaver i Norge, burde vi åpenbart prioritere de områdene som trenger pengene mest. Energisparing i norske hjem, mer naturvern, nasjonalt månedskort for kollektivtrafikken, grønn industri og investeringer i jernbane og lokal kollektivtrafikk. Det er et opplegg på 13 milliarder som vil kutte mer utslipp og kutte folks regninger mer enn momsfritaket gjør i dag.

På tide

Elbilstøtten har vært en kjempesuksess i Norge. Nå er det på tide å innse at vi ikke trenger den lenger.

Organisasjoner som NAF kan gi seg selv en klapp på skulderen. De har fått gjennomslag for en avgiftslettelse på norske biler på titalls milliarder hvert eneste år, mer enn de noen gang drømte om.

Nå har vi nok av andre uløste oppgaver i samfunnet vi heller bør bruke penger på.