Her er ekspertrådet som kan redde veikroene

– Begrepet veikro hører en annen generasjon til, med mindre man har en sterk bevissthet om å dyrke den gamle stilen og servere god klassisk mat som en attraksjon i seg selv, sier Louise Byg Kongsholm.

Hun er trendforsker og administrerende direktør for Pej-gruppen, et institutt som har jobbet med skandinaviske forbrukertrender i mer enn 40 år.

Louise Byg Kongsholm understreker at det kommer til å bli viktig å ha et klart ståsted dersom man ønsker å overleve. Samtidig tror hun de gjengse veikroene som «rusler og går» vil eksistere i noen år til.

– De vil få hjelp av demografien. Vi er har en stor og kommende stor generasjon av eldre som vil kunne gi disse spisestedene «kunstig åndedrett» så å si.

Les også: Disse tre vinner Årets Veimat 2019

Tradisjonsmat og sunn mat

Annechen Bahr Bugge, forsker ved SIFO, bekrefter inntrykket av at det er noe flere eldre enn yngre som oppsøker de norske veikroene.

–  Av dem som har spist på veikro tre ganger i året eller oftere er 19 prosent i aldersgruppen 15-24 år, 19 prosent i alderen 25-39 år, 24 prosent i alderen 40-59 år og 21 prosent i gruppen over 60 år. Dette er tall fra Norske Spisefakta 2018, opplyser Bahr Bugge.

Tidligere undersøkelser fra SIFO viser at over halvparten av de spurte unngikk å spise mat på veikroer, bensinstasjoner og burgerkjeder når de er på farten, fordi det er for mye usunt på menyen.

Les også: Her finner du alle Motors veimat-tester

Trengs endringer

– Alle de spurte mente at det trengtes endringer i menyene. Øverst på ønskelisten sto mer salat, grovbrød og kornprodukter. Vi ser også en betydelig økende interesse for norske tradisjonsretter som lapskaus og kjøttkaker blant unge mennesker.

– Voksne og eldre har alltid satt pris på disse rettene, mens vår forskning viser at det er middelaldrende som setter størst pris på lokale retter. 

Annechen Bahr Bugge sier også at forbrukere generelt blir mer og mer er opptatt av å spise sunt, og dette gjelder særlig menn og unge.

– Forbrukerne ønsker å begrense inntaket av sukker, sukkerholdige leskedrikker, fett, salt og ferdigmat. Hvis en meny på en veikro i stor grad består av dette, så er dette altså i utakt med forbrukerpreferansene.

Les også: Er dette den beste veikroen mellom Oslo og Bergen?

Presses fra mange kanter

De tradisjonelle veikroene som ikke evner å utmerke seg, vil bli presset fra mange kanter, tror Louise Byg Kongsholm.

– Forbrukerne vil at det skal gå raskt å få servert maten, den skal være av god kvalitet, og den skal ikke være for dyr. Bensinstasjoner, som vi har jobbet med, serverer nå et bredere tilbud av mat til impulsive forbrukere som ønsker å være sunne den ene dagen – og å skeie ut den andre dagen, sier Byg Kongsholm og fortsetter:

– En annen trend vi ser er såkalt street food, gjerne servert fra små campingvogner, hvor en urban familie kan kjøpe forskjellig type mat – og alle kan få det de måtte ønske, enten det er italiensk, meksikansk eller thailandsk mat.

– Maten smaker som om den kommer fra disse landene. Det går raskt, det er billig og måltidene har høy kvalitet. For det er faktisk slik at pizza, taco og sushi ikke er norsk eller dansk mat, og de skandinaviske versjonene av disse rettene smaker svært lite. 

Louise Byg Kongsholm mener at jo mer kresne folk blir, jo mindre vil veikroene som serverer «litt av alt» kunne konkurrere.

– Man kan ikke være spesialister og gode til alt, sånn er det bare. Der hvor menyen består av litt av hvert mens all maten slenges oppi den samme frityrgryten, kan kanskje oppleves som et trygt veddemål i dag, men det fører jo til at alt smaker det samme.

Les også: Rocker hele veien til burgerhimmelen

Gå tilbake i tid

Hva hvis hun selv skulle åpne en veikro?

– Det tror jeg vel ikke jeg skal, ler Byg Kongsholm.

– Men mitt råd hvis du har ønsker om å gjøre nettopp det, vil være å dyrke den klassiske norske maten og skape en nisje ut av det.

– I Danmark har flere kroer hatt suksess med å «gå tilbake» i tid, både med tanke på mat og interiør. Den mest kjente er Guldkroen til tyrkiske Umut Ra Sakarya, som har gjenoppdaget den tradisjonelle danske maten som rekecocktail, hakkebøff og brun saus, forteller Louise Byg Kongsholm.

En titt på Guldkroens hjemmesider forteller eksempelvis om en tre-retters middag som består av tarteletter fylt med kylling, stekt flesk med hjemmesyltet rødbet og persillesaus, samt rødgrøt med fløte til dessert.

Alt til 295 kroner – og ifølge garantien fra Umut Ra Sakarya, laget fra bunnen av og med mye kjærlighet. Det er nesten så man får lyst til å kjøre en tur til Danmark.

Les også: Her får du god tradisjonsmat og lokale retter

Skjedd mye bra 

Administrerende direktør Geir A. Mo i Norges Lastebileierforbund (NLF) mener det er skjedd mye positivt på matfronten langs norske veier, men han tenker først og fremst på at tilbudet av mat på mange bensinstasjoner er utvidet.

– Vi har i samarbeid med Cirkle K fått til en rabatt på sunne alternativer. Mange yrkessjåfører er opptatt av en god pause og god mat, og vi ser at økt bevissthet rundt kosthold har hatt en effekt.

Geir A. Mo understreker at sjåførene ikke har lange pauser underveis og ikke setter seg ned og tar en times lunsj. Derfor har det vært viktig for NLF å jobbe for at tilbudet av hurtigmat skulle bli mer variert og sunnere.

– Hva med veikroene?

– Vi hadde gjerne sett flere veikroer av god kvalitet langs veien. For når sjåførene skal ha sin døgnhvile er det fint å kunne kombinere det med en velsmakende middag. Alle drømmer jo om bestemors kjøttkaker.

Les også: Nydelig utsikt, men det smaker ikke godt