Toppen av Lillehammer

Motor presenterer en serie utdrag fra boka «Norges beste utsikter» av Veibok-redaktør Per Roger Lauritzen i NAF og Reidar Stangenes i Norsk Kulturarv. Boka er den fjerde i serie om reiser langs norske veier. Utsiktene som er valgt er ikke bare vakre, men bør besøkes for å gi innsikt og inspirasjon. Boka kan kjøpes her.

Tidligere artikler i samme serie:

Reinehalsen: Der naturkreftene og sanseinntrykkene er sterkest

Kongens Utsikt, Krokskogen: Kongelige rundskuer

Tanahorn: Berlevåg: Barentshavet neste!

Notodden, Rjukan og Vemork: Utsikt mot et mesterverk

Gjevilvannet: Storslått i Trollheimen

Titran på Frøya: Her tok stormen 140 fiskere

Sverresborg: Se en historisk by fra et historisk sted

Lysgårdsbakkene hoppanlegg ble bygd til OL i 1994 og har blitt et viktig landemerke her ved nordenden av Mjøsa. Det er 936 trappetrinn til toppen, og utsikten får du før du har passert 200 trinn. Det finnes heldigvis gode alternativer til den bratte trappa.

Fra sletta kan du ta heisen, eller du kan følge de skiltede bilveiene. På fine sommerdager kan du oppleve flere busslaster samtidig, og turistene går nærmest i kø – de aller fleste nedover trappene.

Bakken er mye brukt til trening, er du heldig kan du se hopp på inntil 140 meter i den store bakken.

I nord ligger byfjellet Balbergkampen, et populært turmål med en storslagen utsikt. I vest, ligger Vingnes, hvor ny Skibladner brygge ble innviet i 2006. Vingnesbrua ble bygd i 1934 og er 816 meter lang.

Utsikt og innsikt

Utsikten kan være god også på Maihaugen. I tillegg er dette stedet der du får innsikt.

Les også: Her er Norges beste veikroer

Den store innsikten om landet og folket får du ved å besøke utstillingen «Langsomt ble landet vårt eget». Dette er en vandring fra istiden, gjennom middelalderen, 1814, krigshverdagen og frem til våre dager. Innsikt i menneskenes hverdag får du ved å rusle rundt mellom storgårder, setergrender og husmannsstuer eller ved å besøke byavdelingen.

Byen på Maihaugen viser en stasjonsby rundt 1900, og langs Storgata står bygårder fra Lillehammer med flere historiske butikker, leiligheter og intime bakgårdsrom. Boligfeltet består av eneboliger fra 1900-tallet. Maihaugen huser også Norges Postmuseum og Norges Olympiske Museum. Maihaugen ble grunnlagt av Anders Sandvig og åpnet i 1904.

Et annet obligatorisk besøksmål er Bjerkebæk. Det var Sigrid Undsets hjem fra 1919 til hun døde i 1949. Publikumsbygningen er åpen i sommer-sesongen og rommer utstillinger, bokkafé og foredragssal.

Er du på Lillehammer, bør du også ta deg tid til å rusle i landets vakreste gågate. På Lillehammer er dette en opplest sannhet. Det som i alle fall er sant, er at Lillehammer har gjort mye for å bevare mange av de gamle bygårdene.

Sør i Storgata ligger byens grønne oase, Søndre park, Lillehammers sentrale bypark. Nedenfor Storgata finner du Stortorget og Lillehammer Kunstmuseum. Dette er arkitektfirmaet Snøhettas første kulturbygg.

Elva, kraften og arbeidsplassene

Jernbanen til Eidsvoll sto ferdig i 1854, og den hurtiggående Skibladner, som gjorde 12 knops fart, ble satt i trafikk i 1856. Dette var viktige hendelser i Lillehammers historie.

Med ett var byen kommet nærmere de store markeder, noe som var viktig for byens bedrifter.  Flere bedrifter tok navn etter kraftkilden, Mesnaelva. Mesna Brug ble etablert i 1814. Fra starten produserte bedriften bjeller, klokker og låser. På slutten av 1850-årene laget bedriften sine første treskemaskiner, noe som i mange år var et viktig produkt. Da var allerede Lillehammer Brenneri et faktum, også dette ved Mesnaelva. Brenneriet ble etablert i 1847, og kort tid etter utvidet til også å omfatte bryggerivirksomhet.

Mesna Kartongfabrikk var en annen viktig hjørnesteinsbedrift. I glansperioden hadde mer enn 400 Lillehamringer dette som sin arbeidsplass. Gudbrandsdalens Uldvarefabrik ble grunnlagt i 1887. Den gang var navnet Gudbrandsdalens Uldspinderi, et beskjedent spinneri ved Nedre Mesnafoss.

Møller har det vært mange av langs Mesnaelva, etterhvert ble virksomheten samlet i Lillehammer Aktiemølle. Sommeren 1991 malte mølla for siste gang, og her kan vi virkelig snakke om vern gjennom bruk. I dag er det hotell og restaurant i de gamle møllebygningene. Terrassen en friluftsrestaurant like nedenfor Lilletorvet var bygget på i murene etter Brofossen gamle mølle.

I 1894 fikk byen sitt første kraftverk, også det med energi fra Mesnaelva.

Mesnaelva-opp er et kjent begrep i Lillehammer. Mange starter fra Stampesletta, på høyde med OL-hallene, men stien er godt skiltet fra sentrum.

Stampesletta har navnet fra de mange stampemøllene som lå her. Stampelo kunne brukes til framstilling av vadmel og ullfilt. Finknust bark var nødvendig ved garving av skinn. Stampesletta er sletta, men i elva lå Badedammen.

Like ovenfor Badedammen ligger Finna Bru, som opprinnelig gikk over elva Finna i Vågå. Den ble bygd i 1868 og flyttet til Lillehammer i 1937. Spaserveien langs Mesnaelva ble etablert i perioden 1885 – 1900. Turen er T-merket og skiltet som en del av Mesna kultursti. Vår anbefaling er å krysse elva ved Colletts Bro. Vel over elva ser vi det særegne anlegget Svarga – indisk for fred – her bodde Marcello Haugen fra 1940 og fram til sin død i 1967. Marcello var kjent for sine parapsykologiske evner. Svarga er i privat eie.

Attraksjoner på baksida

På «baksida» og nordover mot Øyer ligger de største attraksjonene for barnefamilier. Jorekstad Fritidsbad, med boblegrotte og vannsklie, Hunderfossen Familiepark og Norsk Vegmuseum.

Hunderfossen Familiepark er blant landets 10 best besøkte attraksjoner. Barnas Gård ligger også ved familieparken, og nærmeste nabo er Norsk vegmuseum, et nasjonalt museum om veiens kulturhistorie. Lilleputthammer Familiepark finner vi på østsiden av dalen ved Hafjell.

Her befinner  vi oss like i nærheten av Hafjell alpinsenter som også byr på mange ulike sommeraktiviteter. En gondolbane bringer deg opp 586 høydemeter, et fint utgangspunkt for sykling eller turer i fjellet.

Det høysete punktet i Lillehammer er Nevelfjell. En biltur til Nordseter tar ca. 20 minutter, og det er mulig å starte turen her. Men du sparer mange høydemeter hvis du fortsetter gjennom bommen og fram til Nevelåsen. Neveltoppen er det mest besøkte fjellet i Lillehammers nærområde, og egner seg fint for hele familien.

Lillehammer ble vedtatt!

I august 1827 vedtok Stortinget å opprette et kjøpstadsanlegg ved nordenden av Mjøsa. Først i 1842 fikk byen fullverdige kjøpstads-rettigheter. Lillehammer ble dermed den første Mjøsbyen.

Også i dette kappløpet var det Hamar som var den argeste konkurrenten. Jernbanen kom til Lillehammer i 1894. Med dette mistet Mjøsa sin rolle som ferdselsvei, og byen startet et nytt kapittel i sin historie.

Enda et kapittel ble startet med OL i 1994, og det bringer oss tilbake til starten av vår historie: Lysgårdbakkene er den mest synlige delen av denne historien.

Vil du vite mer:

Høyeste utsiktspunkt i Lillehammer kommune er Nevelfjell på 1089 m. Se NAF Veibok om Lillehammer. Nyttige nettsider er www.naf.no/ruteplanlegger, www.ut.no, og Visit Lillehammer på www.lillehammer.com