Sjekk detaljene i alle deltestene

I vinterdekktesten settes dekkene på prøve i mange ulike disipliner – i løpet av en testperiode som strekker seg over flere måneder.

Vi bruker alle bilene våre under ulike omstendigheter, og det er viktig å velge dekk som har gode kvaliteter under de forholdene vi oftest kjører i.

Trenger du dekk som er gode på is? Eller kjører du ofte på asfalt? Da er det verdt å studere detaljene i hver av de enkelte disiplinene som du finner nedenfor.

Akselerasjon 5-15 km/t. Et snitt av to testomganger á 12 starter per dekk. Best drivgrep gir trioen Goodyear, Nokian og Michelin, med førstnevnte som klassevinner. Desto større startproblemer har Continental og Falken på den glatte isen. Selv med det klart høyeste dekkutstikket har Maxxis store problemer med festet.

ABS-bremsing 25-5 km/t, middelverdien av totalt 24 nedbremsinger per dekk i to omganger. Goodyear viser igjen at det er bremsekonge på virkelig glatt underlag. Nokian imponerer også, mens Continental er en skuffelse. Men klart dårligst er Maxxis som har enda dårligere bremsegrep enn akselerasjonsgrep – med nesten 50 lengre bremsestrekning enn Goodyear.

Snittid av tre kjørte runder i to omganger. Nokian har best sidegrep med en stabil svingopptreden. Michelins grep imponerer også, men det er tydelig understyrt og klarer ikke like brå svinger. Falken er lettkjørt med rolige reaksjoner og stabilt bakparti, mens Pirelli er kvikt og med lett overstyring. Nordman har uventet lavt svinggrep.

Akselerasjon på snø

Dekk	Sekunder
Michelin	5,41
Falken	5,47
Goodyear	5,50
Pirelli	5,58
Continental	5,62
Nokian	5,63
Nordman	5,69
Maxxis	6,31

Værforhold: Inne, -6 til -7.

Akselerasjon 5-25 km/t. Gjennomsnitt av 12 starter. Som så ofte ellers er det små forskjeller i startgrep på snø – med Maxxis som det eneste unntaket og problemer med å komme i gang. Michelin har det beste akselerasjonsgrepet, fulgt av Falken og Goodyear. Deretter er det helt marginale forskjeller mellom de øvrige.

ABS-innbremsing 35-5 km/t. Middelverdi etter totalt 12 nedbremsinger. Michelin bremser best på det hardt pakkede snødekket. Også Nokian og Goodyear imponerer. Igjen ser vi hvordan Maxxis sliter med vintergrepet og behøver ytterligere en meter stoppdistanse fra lave 35 km/t, sammenliknet med Nordman på nest siste plass.

Gjennomsnittlig rundetid fra totalt seks runder i to omganger. Som på is har Nokian og Michelin best svinggrep, der Nokian er det aller villigste til å skifte retning. Continental og Nordman har god feedback og nøytral balanse som gjør dekkene lettkjørt helt på grepsgrensen, men Nordman har store problemer med sidegrepet.

Bremsing på våt asfalt

Dekk	Meter
Falken	36,41
Pirelli	36,44
Maxxis	36,59
Continental	37,32
Goodyear	37,99
Nokian	39,22
Nordman	39,51
Michelin	40,66

Værforhold: Duskregn, +8 til +10.

Bremsestrekning 80-5 km/t. Tre dekk imponerer med bra bremsegrep på vått føre, og blant disse er Falken på topp. Størst problem med å stanse har Michelin, som behøver en ekstra meter sammenliknet med Nordman, på nest siste plass. Heller ikke Nokian imponerer i denne testdisiplinen.

Bremsestrekning 80-5 km/t. Det er jevnere resultater på tørt enn vått underlag. Akkurat som på våt asfalt har Maxxis og Pirelli de beste tallene. Nokian og Michelin håndterer det tørre underlaget bedre enn det våte, i stedet er det Nordman som her behøver lengst distanse for å komme til stopp.

Den hastighet der drivhjulene begynner å snurre 15 prosent fortere enn virkelig fart under akselerasjon i 11 mm dypt vann. Maxxis og Falken klarer de dype, stille vannet best, mned Continental straks bak. Michelin og Nokian har desto større problemer her.

Pirelli har rapp styrerespons og oppfører seg bra under press både på tørt og vått underlag. Michelin imponerer med en lineær og naturlig styrefølelse, men våtgrepet i svinger er ikke så bra. Kupéstøyen måles med dB-måler, men den subjektive vurderingen av veistøyen veier tyngst. Michelin er det klart stillest i både måleverdi og for øret. Maxxis og Nordman støyer mest.

Slik tester vi:

• Is- og snøtestene er gjennomført med firehjulsdrevne Volvo XC40 i Älvsbyn i Sverige i begynnelsen av februar. De elektroniske assistansesystemene ABS og antisladd var innkoblet, med antisladdsystemet i sportsmodus for å tillate litt mer hjulspinn og sladd-vinkel for å forsterke dekkenes karakter – og å gi bedre flyt i kjøringen.

• Brems- og akselerasjonstestene er utført med tohjulsdrevne Volvo XC40 i Arctic Falls Indoor utenfor Piteå i Sverige. Målingene startet og sluttet ved 5 km/t, i stedet for stillestående, for å minimere feilmarginer som kunne oppstå av bilens egen teknologi (ABS og antispinn).

• Asfaltmålingene på tørt og vått underlag ble gjennomført i Tammersfors i Finland i begynnelsen av mai, også med Volvo XC40 som testbil. Drivstoffmålingen er gjort på en rundbane i jevn hastighet (60 km/t) med en VW Tiguan 2,0 TDI.

• Ved samtlige testdisipliner justeres resultatene mot egne referansedekk som ikke er med i selve testen, men som anvendes flittig for å se hvordan grepnivået endres over tid.

• Alle dekk har dimensjonen 235/55 R18. Hastighetsindeks H = 210 km/t, T = 190 km/t.

• Karakterskala: 5 = utmerket, 4 = bra, 3 = middels, 2 = mindre bra, 1 = dårlig.

PIGGFRIE DEKK

Akselerasjon 5-15 km/t. Et snitt av fire testomganger á 12 starter per dekk. Nokian har best drivgrep på den glatte isen. Deretter er det jevnt mellom en kvartett med Michelin i spissen, mens Bridgestone og Kumho følger nærmest. Tyngst for å komme i gang har kinesiske Mazzini som behøver ytterligere 0,5 sekund for å øke med 10 km/t.

ABS-bremsing 25-5 km/t, middelverdien av totalt 48 nedbremsinger per dekk ved fire ulike tilfeller. Nokian og Michelin har korteste bremselengde på is. Mazzini fortsetter å ha problemer med isgrepet – og har nesten en billengde lengre bremsestrekning enn det beste dekket fra lave 25 km/t. Også Kumho har drøye bremselengder.

Snittid av tre kjørte runder i to omganger. Nokian overbeviser også med det beste sidegrepet og forblir imponerende lettkjørt helt til grepsgrensen. Straks bak følger Continental og Falken som begge er rolige og trygge under press, mens Kumho overrumpler sjåføren med plutselig å miste festet helt uten forvarsel. Aller glattest er Mazzini.

Akselerasjon 5-25 km/t. Gjennomsnitt av 12 starter. Som så ofte ellers er det bare små forskjeller i akselerasjonsgrepet på snø når vi sammenlikner de piggfrie dekkene. Aller best drivgrep har Michelin, fulgt av Falken og Nokian. Bare Kumho skiller seg negativt ut og spinner litt mer enn de øvrige.

ABS-innbremsing 35-5 km/t. Middelverdi etter totalt 12 nedbremsinger. Heller ikke i bremseøvelsen på snø er det noen virkelig store forskjeller mellom disse dekkene. Nokian bremser best også på snø, og Mazzini viser at det grove mønsteret klarer seg betydelig bedre på snø enn på is.

Gjennomsnittlig rundetid fra totalt seks runder i to omganger. Akkurat som på is har Nokian de klart beste kjøreegenskapene på snødekte veier. Falken forblir imponerende rolig og lettkjørt helt på grepgrensen. Goodyear veksler urolig mellom under- og overstyring. Kumho er vanskeligst å kontrollere, ettersom festet plutselig blir borte.

Bremsestrekning 80-5 km/t. Våtgrep og isgrep er ofte hverandres rene motsetninger. Derfor er vi ikke så overrasket over å finne Michelin og Nokian nede på listene og Mazzini nær toppen. Goodyear imponerer aller mest, og viser – som tidligere – at de har det beste piggfrie dekket for regnvåte vinterveier.

Bremsestrekning 80-5 km/t. På tørr asfalt klarer de piggfrie dekkenes myke gummi seg bra. Sammenliknet med testene på våt asfalt er det små forskjeller mellom beste og dårligste dekk. Bridgestone og Falken har best bremseprestasjoner. Kumho, med den lengste bremsestrekningen, trenger ytterligere to meter.

Den hastighet der drivhjulene begynner å snurre 15 prosent fortere enn virkelig fart under akselerasjon i 7 mm dypt vann. Dette er akilleshælen for mange piggfrie dekk. Kumho, Goodyear og Mazzini klarer slike forhold best, fulgt av Continental. De øvrige dekkene har desto større problemer med høy vannstand.

Både med svinggrep og generell opptreden er Goodyear-dekket i en klasse for seg, både på våt og tørr vei. Det har også det laveste veistøynivået. Kupestøyen måles med en dB-målet, men den subjektive vurderingen av veistøyen vektes tyngre. Her sliter Mazzini med en forstyrrende støy som bare blir kraftigere ved styreutslag. Også Kumho har problemer med støy i høyere hastigheter.

Poengberegningen:

I alle testdisipliner for dekkene karakter på en skala fra 1 til 5. Verdiene er slik: 5 = utmerket, 4 = bra, 3 = middels, 2 = mindre bra, 1 = dårlig.

• Karaktersettingen baserer seg på våre måledata, men i vurderingen av kjøreegenskaper og støy veier også testsjåførenes subjektive opplevelse som del av karakteren.
• Vi vurderer noen testmoment som mer kritiske enn andre, og multipliserer derfor karakteren i visse deltester med to eller tre. For eksempel: Kjøregrep på is og snø vektes opp slik at maksimal score er 15 poeng.
• På den måten får vi et testresultat som prioriterer dekkenes kritiske vinteregenskaper høyere enn asfaltrundene der grepet generelt er bedre og forskjellen mellom dekkene mindre. Vi anbefaler sterkt at man ikke bare ser på den totale poengsummen, men vurderer dekkenes egenskaper på de veiforholdene som man oftest kjører på eller anser for å være viktigst.
• Kjører du hele vinteren i Bergen, trenger du dekk med andre kvaliteter enn hvis du tilbringer vinteren på Tynset.