Lokalet er det samme artige og sjarmerende, med antikviteter og snurrepiperier som gjør det til noe litt mer enn en alminnelig veikro.

Men det er ikke spesielt sjarmerende å sitte og lytte til de to ansatte som spiser og diskuterer timelister og overtidslønn på nabobordet, mens det står skitne tallerkener og kopper på flere av bordene.

Vi har overhode ikke noe imot at de ansatte får sette seg ned og spise i løpet av arbeidsdagen, men dette ble rett og slett litt underlig, selv om de var raskt på plass bak disken med en gang det kom nye gjester.

Sånn sett stod de klare da vi kom inn. Men da vi spurte hva de kunne anbefale, og fikk litt uinteressert til svar at det kom an på hva vi hadde lyst på, sank forventningene.

- Er det noe som er hjemmelaget kanskje, spurte vi i stedet uten å få noe klart svar på det heller.

Men heldigvis kan vi lese selv, og på de lysende skjermbildene over disken – som krasjer totalt med interiøret ellers – står det at elgkarbonadene er hjemmelaget. Så da tar vi vel det da.

Elgskiltene står tett langs E16, så elgen er nok temmelig lokal. Karbonadene smaker ikke mye av vilt, men det kan jo være en kornelg. De er ellers grove og saftige, og det er ikke noe å utsette på dem. Kålrabistappen med gulrøtter er i hvert fall hjemmelaget, og den er det beste på tallerkenen. Sausen skal i følge skiltet være en kremet sjysaus. Den er ikke varm, og den smaker mest buljongterning. Potetene er helt greie.

De har ingen hjemmebakte kaker, så vi nøyer oss med en vaffel. Det ligger en enslig en igjen under plastfolien. Når vi spør om den er sånn relativt nystekt, får vi beskjed om at det er den nok ikke. Nei vel. Vi tar til takke med den som ligger der og forsyner oss med jordbærsyltetøy – virker som billigste sort – og litt rømme ved siden av.

Men så viser det seg at hun har funnet frem en ny vaffelplate – ferdigstekt den også – som hun vender litt på stekeplaten for meg. Det er jo hyggelig gjort, men det hadde vært greit å si fra for eksempel. Det hadde jo bare vært å si, at nei, den er ikke nystekt, jeg fikser en ny til deg. Ikke for at det hjelper noe særlig. Vaffelen mangler helt smak og særpreg, og etter en runde på steketakken blir den litt svidd i tillegg.

Det hadde også vært hyggelig om noen ryddet av bordet vårt mens vi forsynte oss med kaffe og vafler. I stedet setter de seg sette seg ned ved nabobordet igjen og fortsetter samtalen. Men det er klart, det er dumt hvis isdesserten deres skulle smelte.

P.S. I det vi går hører vi at noen nye gjester blir tilbudt fersk skrei. Det hørte ikke vi noe om.  

(Testet av Motor i januar 2018. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)