Dette er en happening, og det er vanskelig ikke å bli glad av å komme til et sted som lever ut hele den amerikanske klisjeen – med bilskilt og fronten på mini Corvetter som hyller på veggene, hysterisk turkise stoler og polstrede sofaer i 50-talls stil.

Det er ikke ett sted å kaste blikket på uten å få øye på noe artig. Dere må bare gi dere over.

Interiøret er gjennomført til 110 prosent. Hvorfor følger de ikke opp det samme når det kommer til maten, er det vi lurer på.

Burgerne er helt gjennomsnittlige. Hvis du foretrekker burger fra fastfood-steder, ikke fra alle de nye restaurantene som satser stort på burgere som en gourmetopplevelse (og vi tenker ikke på fancy tilbehør, men på kvaliteten på selve burgeren), så er dette helt greit.

En tynn, litt fast burger av den helt ordinære sorten. Et mykt, litt søtlig brød. Det er heldigvis ristet. Litt salat, tomatskiver og rå løk, og en sur og skarp dressing som smaker industri.

Nå smaker vi litt annerledes enn om man kommer bare for å spise. Vi smaker hver enkelt del for seg. Når vi til slutt spiser hamburgeren samlet, som man skal gjøre, så er resultatet helt greit. Bortsett fra den stikkende dressingen, den blir vi nødt til å skrape av.

I fjor reagerte vi på at løkringene var mye deig og lite løk. De har vært mer forsiktige med deigen denne gangen heldigvis. Pommes fritesen er store kubber, rykende varme, sprø, og de smaker virkelig poteter.

Denne gangen tester vi en vanilje-milkshake med navnet Frosty Mustang. Den er fyldig og med mye vaniljeessens på den litt kunstige måten.

(Testet av Motor i april 2018. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)