LADEELDORADO: Her finner du en av landets største samlinger av Tesla superladere, men det spørs om du lader dine egne batterier like godt.
Veimat-testen 2019: Nebbenes Nordgående Kro
Tradisjonsrik veikro
Det er fortsatt sånn at Nebbenes langs E6 (nordgående) har et imponerende antall ladere for Tesla-eiere (44 stykker) sammenlignet med andre stoppesteder langs veier med mye trafikk. Betyr det at du bør benytte anledningen til å spise middag der? Ikke nødvendigvis.
Nebbenes Nordgående Kro, Østre Hurdalveg 162, Eidsvoll Verk, ved E6 mellom Gardermoen og Hamar. 4 stk. CCS/Combo 50 kW, 4 stk. CHAdeMO 50 kW, 4 stk. Type 2 22 kW, 44 Tesla superladere.
www.nebbenes.no
Førsteinntrykk
4/10
Elbileldorado. Med 56 hurtigladere for elbiler (flest for Tesla) er dette Norges største ladestasjon. Veikroa blir gammelmodig i forhold, og det lukter «gatekjøkken» utenfor.
Meny
7/10
Burgere, pølser, middag og dagens anbefalinger, pluss mye kald mat. Stort utvalg. Mest kjøtt, som vanlig er.
Smak
4/10
Vi spiser lasagne. Den er ikke noe å skryte av, og tilbehøret er en kjedelig salat, med Thousand-Island dressing og rundstykke.
Pris
7/10
Vi betaler 172 kroner for lasagne, med kaffe. Kanskje ikke det mest gunstige kjøpet, prismessig, men prisnivået ellers er under middels, størrelsen på porsjonene tatt i betraktning.
Service
5/10
Helt grei ekspedering, ikke noe mer enn det.
Barnevennlig
6/10
Barnemeny med kyllingnuggets, pølser, pommes frites, burger, kjøttkaker og sprøbakt torsk. Et lite lekebord. Isdisk og softis.
Hjemmelaget
5/10
Mye av maten kommer ferdig, men marineres og tilberedes på huset, og sauser og tilbehør er hjemmelaget. Ingen hjemmelagde kaker eller bakst.
Drikke
8/10
Brus, juice, sjokolademelk, økologiske kaffedrikker og juicer. Stort utvalg. Vann i dispenser, som ikke er helt kaldt. God filterkaffe.
Renhold
7/10
Ser ved første øyeblikk helt greit ut, men noe rusk på gulvet og flekker på skaistolene. Møkkete glassdører (inngangsdører).
Toaletter
8/10
Lyse og fin toaletter, med fliser og dør til hvert toalett. Alt på plass av såpe og papir. Kunne vært vasket bedre rundt kranene, som har udelikate brune ringer.
Men er det noe du bør forsyne deg med på Nebbenes, så er det antakelig de tradisjonelle varme veimat-rettene. Det er disse det er lagt mest omhu i.
Slik vi forstår det blir det meste, som kjøttkaker, medister og karbonader ferdig levert, mens marinader og sauser lages på huset.
Gode sauser og godt tilbehør kan gi enhver tradisjonell rett et løft. Uten at vi er blitt imponert av smaken på det vi har spist her tidligere.
Vi innrømmer at BBQ ribbe til 212 kroner, den dyreste retten av dagens anbefalinger, ser fristende ut. Sammen med mange av de andre rettene ligger den ferdig i en bakke bak disken.
Samtidig observerer vi de enorme porsjonene, og derfor går vi for noe litt lettere, en lasagne (172 kr).
Det er en av dagens anbefalinger, ved siden av flere andre retter som fiskegrateng og okselever.
Smaken på maten imponerer heller ikke i år (i fjor spiste vi ørret og biffsnadder).
Lasagnen er varmet i mikrobølgeovn, og den er tørr. Det kan også være fordi vi ikke kan se spor av bechamelsaus.
Dette smaker som det ser ut – lag på lag med kjøttdeig, litt for kraftig tomatsaus og pasta.
Ved siden av kommer det en litt slapp salat, med en pose Thousand Island dressing, et luftig og godt rundstykke og en pakke smør.
Maten serveres ved bordet, det gir et roligere preg i lokalet enn at det pipes i brikker hele tiden.
Til gjengjeld er det mange maskiner som durer høyt og jevnt, som isdisker og brusdisker. Har du først lagt merke til dette, er det vanskelig å stenge lyden ute.
Ellers er servicen ikke uvennlig, men ganske kontant og upersonlig.
Vi har glemt å ta med bestikk, det er det ingen som legger merke til, eller i hvert fall ikke tilbyr seg å bringe.
Men da er det jo bare å reise seg opp og hente, det er ikke verre enn det.
Vannet vi har fylt fra en vanndispenser med en plastklemme som ser skitten ut (den du klemmer glasset mot) er ikke kaldt.
Vi ser ingen isbiter. Men kaffe, som er inkludert i de fleste rettene, er god.
Også her, som på så mange andre veikroer, er de fleste av kundene eldre gjester.
Et unntak som gjør seg bemerket er en gjeng ambulansesjåfører som er innom for å få seg en softis. Den koster over 53 kroner, men så er den også den største vi har sett.
En av sjåførene ber om at han må få en litt mindre is, «ellers dauer jeg». De overskriftene det i så fall ville ha medført skal vi la ligge.
Men vi orker heller ikke å spise opp den svære porsjonen med mat. Og ingen av kakene eller dessertene i disken frister spesielt, da ingen ser hjemmelagde eller hjemmebakte ut.
Ellers er det mer moderne og fint inne enn bygningene i seg selv skulle tyde på.
Men det er litt ruskete på gulvet, noen bord er ikke ryddet, og skaistolen vi sitter ovenfor har flekker som burde vært vasket bort.
Lukten av frityr møter deg både når du går inn og ut av lokalet. Og det slår oss i år som i fjor, kontrasten mellom den tradisjonelle veikroa og ladestasjonene utenfor, er stor.
Vi er dessverre ikke i tvil om hvem tiden kommer til å løpe fra.
(Testet av Motor i april 2019. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)