Middagsbuffet er for så vidt en grei ting. Man forsyner seg med så mye man vil ha og med det man vil ha. Her er det fiskegrateng og svinesteik med tilbehør denne dagen.

Fiskegrateng, tenker vi begeistret. Det kan være veldig enkelt og godt.

- Er den hjemmelaget, spør vi forhåpningsfullt og får til svar at den er fra storhusholdning, men veldig god.

Og med litt smeltet smør på er den absolutt god. Det er biter av fisk i den, og den er drysset med baconterninger på toppen. Tenk om den i tillegg hadde vært varm.

Svinesteiken ser fullstendig tørrstekt ut, men den er heldigvis ikke så verst, men den er skåret i påleggstynne skiver og er ikke varm den heller.

Potetene ligger bokstavelig talt og bader i vann, uten at det har gjort dem varme. De frosne gulrøttene har fått lang og god tid i kokevannet, med de er ikke varme de heller.

Vi har litt håp om at de stekte potetbitene. De er seige. Veldig underlig.

Da er det kanskje mer håp på bordet med kaldt tilbehør.

Og ganske riktig, råkosten av kål og gulrøtter er sprø og frisk og god. Pastasalaten er godt krydret. Men det er aller første gang vi har fått servert rødkål og surkål helt kald.

Buffeten inkluderer dessert og kaffe. Det er rød gelé og mandelkjernepudding med vaniljesaus og en rød saus fra Toro-flaske. 

(Testet av Motor juli 2017. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk.)