STAMSTED: Det virker som om det er mange lokale som finner vei til Høydalsmo Kro ved E134 i Telemark.
Veimat-testen 2018: Høydalsmo Kro
Det er ikke størrelsen det står på
Alt er stort her på Høydalsmo. Først og fremst burgerne. Du kan få burgere i alle størrelser – fra den lille på 100 gram, via noen relativt normale mellomstørrelser opp til 500, 750 og 1000 gram!
Høydalsmo Kro,
Høydalsmovegen 752, 3891 Høydalsmo
Langs E134 mellom Seljord og Åmot. Ikke ladestasjon.
https://www.facebook.com/Hoydalsmo.Veikro/
Førsteinntrykk
6/10
Typisk veikro vegg i vegg med bensinstasjon. Godt med parkeringsplasser. Ryddig, men litt slitt. Stearinlys på bordene. Åpent internett.
Meny
6/10
Standard veikromeny med osteschnitzel, løvstek, rødspette, biff og stor burgermeny. Burgere i seks størrelser opp til 1 kilo. «Dagens» er flesk og duppe og stekt sei.
Smak
3/10
Seibiffen virker ikke nylaget. Er den ferdigpanert og varmet i mye olje? Løken er slapp, og potetene og de overkokte gulrøttene er ikke ordentlig varme. Riskremen smaker ingen ting. Bare sausen gir smak.
Pris
7/10
Duppe til 90 kroner er bra pris. Ellers flere middagsretter til mellom 150 og 170 kroner. Også biff til 228 kroner.
Service
5/10
Veldig tafatt og ikke et smil å få fra noen av de to i disken. Maten blir servert ved bordet.
Barnevennlig
5/10
Kyllingnuggets, karbonade og wienerpølse på barnemenyen. Lekehjørne.
Hjemmelaget
2/10
Om maten er hjemmelaget får vi ikke noe ordentlig svar på. Men riskremen er kanskje hjemmelaget? I fjor fikk vi til svar at de ikke lager noe selv.
Drikke
5/10
Brus. Vannmuggen er nesten tom når vi ber om vann, og hun tilbyr seg ikke å fylle den for oss. Vannet er ikke kaldt, og ikke mulig å få isbiter. Kaffe er inkludert i dagens. Litt tynn, men i hvert fall nylaget.
Renhold
7/10
Ryddig og rent, men bordene er veldig slitt.
Toaletter
9/10
Nyoppussede båstoaletter, og det er gullende rent. I tillegg er det mulig å bruke dusjen, og den er nyoppusset står det på et oppslag.
Når vi bestiller seibiff med løk får vi en tallerken som er breddfull av mat. To store fiskestykker, dekket av et lite berg med stekt løk og slappe gulrotskiver. Fire røslige poteter dekker resten av tallerkenen.
Det fikk oss til å sjekke hva vi spiste her i fjor, og da fikk vi en halv grillet kylling på størrelse med en småvokst kalkun og et tilsvarende fjell av pommes frites.
Det de mangler i finesse tar de altså igjen på størrelsen, men man skal i det minste bli mett.
Denne dagen er det halv pris på flesk og duppe (90 kroner), og det ser ut til å være en favoritt blant gjestene. Mange ser ut til å komme nettopp for dette tilbudet.
På dagens meny står også den nevnte seibiffen.
«Er seibiffen god,» spør vi i disken.
«Aner ikke, har ikke smakt den,» er det litt tamme svaret vi får, og det er symptomatisk på servicen generelt. Som gjest er det vanskelig å få skikkelige svar, og det er rett og slett ikke særlig hyggelig.
Fisken ser ut til å ha fått en runde i frityrbadet sammen med det meste av det som serveres her (osteschnitzel, rødspette, kyllingnuggets og løkringer.) Fisken er i hvert fall varm, det kan ikke sies om resten på tallerkenen. Løken er av den slappe sorten som nok har vært dypfryst og varmet. Den er i hvert fall ikke nylaget.
Til dessert velger vi riskrem. Den smaker i grunnen ingen ting. Det er godt den er dekket med rød saus, så smaker desserten i hvert fall saft.
(Testet av Motor i februar 2018. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)