På Håbakken har de bevisst valgt bort fastfood, forteller hun i disken. Det eneste innslaget er en hamburger, men alle vet at hamburger ikke på noen måte trenger å ligne gatekjøkkenmat. Som servitøren sier, så er det mer av en biffburger med amandinepoteter, salat, sopp og bearnaisesaus.

Utover det består menyen av flere typer indrefilet – du kan velge mellom lam, svin og storfe, ørret, kylling og pasta, hamburger og oksegryte som er en klassiker på huset.

Vi blir anbefalt den nevnte oksegryten, og maten serveres rykende varm på bordet. Det er pent lagt opp, med risen dandert som en liten topp på tallerkenen.

Oksekjøttet er mørt, men litt tørrkokt. Sausen er hjemmelaget fra bunnen av, og den er laget på oksekraft. Den er god, men helheten blir likevel litt kjedelig. Hva med litt sopp i sausen, noen gode rotgrønnsaker til, og kanskje en hjemmelaget potetstappe i stedet for risen?

Det er sånne tanker som slår en når man sitter der og spiser noe som enkelt kunne ha vært løftet enda et hakk.

I fjor trakk vi for lite hyggelig service, det gjør vi ikke i år. Her blir vi møtt av en blid og hyggelig dame som serverer maten ved bordet og som varmer vaffelen så vi kan få den med oss i bilen.

Lurer bare på hvorfor de ikke kan satse på nystekte vafler? Vafler som står ferdigstekt i kjøleskapet blir liksom ikke helt det samme, selv om de varmes opp igjen. Hadde det vært fullt hus, ville vi ha skjønt, men med ferdiglaget røre kunne man vel ha tilbudt nystekte vafler når det er tid til det?

Og hvis ikke, må man i hvert fall finne frem til en skikkelig god vaffeloppskrift. Denne er gørrkjedelig.

(Testet av Motor i februar 2018. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)