Golf er tross alt verdens mest testvinnende bil. Og det eneste som skiller en elektrisk Golf fra de andre i familien, er den elektriske drivlinjen.

Vel, nesten.

Den veier et par hundre kilo mer enn en standard bensin-Golf og laster 40 liter mindre. Ellers er det en Golf med alle Golfens gode egenskaper - pluss litt lavere støynivå.

Det gir naturligvis en rekke plusspunkter når vi vurderer grunnleggende faktorer som kjøreegenskaper, komfort og daglig bruk. Men det er én faktor som fortsatt er svært avgjørende for el-bilkjøperen: Rekkevidden.

Vår måling av Golfen mot hovedkonkurrenten Nissan Leaf, endte med tilnærmet dødt løp. Leaf har litt større teoretisk rekkevidde, både i følge den utdaterte og snart nedlagte NEDC-normen (378 km. for Leaf, 300 km. for Golf) og den nye og strengere WLTP-normen, som fort gir 20 prosent dårligere rekkevidde. Men Golf har et lavere forbruk.

I praksis er Motors erfaring denne:

Er du ekstra bevisst på å få maksimal rekkevidde, så kommer du litt lenger med Leaf. Har du et vanlig bruksmønster og normalt fornuftig kjøremønster, kommer du like langt med Golf. Kanskje rundt 20 mil i vinterhalvåret.

Tyskeren har en klassisk løsning for generering av strøm: Girspaken vippes enten til siden eller ned – og har totalt fire motstandsgrader. Det fungerer greit, men ikke like effektivt som Nissans såkalte «e-pedal» - der du i praksis kan foreta all kjøring kun med gasspedalen.

Golf er 22 centimeter kortere enn en Leaf. Men størst når alle vitale mål skal vurderes. Dette er Golfs paradegren. Kall det gjerne ingeniørkunst: En fornuftig og fullverdig bruksbil, likevel svært kompakt.

I baksetet har for eksempel Golf fem centimeter bredere sittepute og tre centimeter mer skulderbredde enn Leaf. Det merkes i praksis. Benvinkelen er også mer behagelig.

Golf har bagasjeromsplass på nivå med konkurrentene, bortsett fra Leaf. Japaneren har et volum på 435 (405 i toppmodellen med «subwoofer»), det er nesten 100 liter mer. Leaf er med andre ord best de gangene du må fylle opp bilen med baksetet i bruk.

I alle øvrige praktiske øvelser vinner Golf: Den har bredere lasteåpning, lavere lastekant og et tilnærmet flatt gulv når baksetet felles ned. Baksetet har også skiluke.

Golf er en relativt dyr bil, selv om annenhåndsverdien også speiler prisen. Du kan kjøper topputgaven av Leaf og legge på en god del utstyr, før du havner på startprisen til en Golf. En velutstyrt Huyndai Ioniq koster rundt 70.000 mindre. Til gjengjeld er det ikke så mye ekstra du trenger i en Golf.

Men du bør regne en prisavstand på rundt 30.000 mellom en Leaf og en Golf. Rundt 10 prosent av nybilpris. Det er mye i denne prisklassen. Og utslagsgivende for mange.

Produksjonen av el-biler går så det gnistrer, men etterspørselen er høyere enn kapasiteten. Det har vært en del usikkerhet rundt levering av e-Golf. Importøren opplyser at biler kan leveres i siste kvartal av 2018. En Leaf har leveringstid på cirka seks måneder.

El-bilene har ødelagt all sjarm knyttet til motorkarakteristikk og girkasser. Her er det bare å sette spaken i D og gasse på. Til gjengjeld går det lynkjapt unna. I tillegg til komfort fra luksusklassen i form av trinnløs automat og null støy i lavere hastigheter, så får du fartsressurser fra sportsbilklassen.

På papiret er Golf noe svakere enn Leaf, og vesentlig svakere enn for eksempel Opel Ampera-e og BMW i 3. I praksis er det umulig å skille fartsressursene til Golf og Leaf. De er begge usedvanlig raske.

Når alle kriterier summeres, er det bare å fastslå: Gamlefar er virkelig i støtet!