Enkelt og greit: ID.5 er en ID.4 med coupéfasong. Det gir litt dårligere lastehøyde i bagasjerommet og bittelitt dårligere hodehøyde i baksetet. Ellers er bilene identiske, med unntak av litt kosmetikk.

For ser du nøyere etter, så er det primært plastspoileren over bakruta og takrailsene på ID.4 som gir bilene et ulikt visuelt uttrykk.

Barnevogn?

I daglig bruk fungerer de temmelig likt. Du skal ha et jevnlig behov for å laste helt opp til taket, for at ikke den mer linjelekre ID.5 skal tilfredsstille behovene. Men for noen kan et hundebur eller en barnevogn være utslagsgivende.

Ikke taklast

Mange vil mene det er viktigere at ID.5 ikke kan ha taklast, i motsetning til ID.4. Eller mer presist: ID.5 er godkjent for 75 kilo taklast, men har ikke fabrikkmonterte lasteløsninger, slik ID.4 har.

Det betyr at garantien ikke dekker skader som måtte oppstå hvis du frakter noe på taket.

Bedre rekkevidde

Også vinduspusseren på bakruten er ofret, slik coupémoten krever. Det betyr litt for sikkerheten, men mest for komforten. Mange av oss liker å se ofte – og klart – på trafikken bak.

Bilprodusentenes forsøk på å fortelle oss at effektive aerodynamiske løsninger og bakrutevarme skal eliminere behovet for bakrutepusser, kan du enkelt se bort fra. Det er forskjell på regn i 130 kilometer på autobahn, og salt sludd i 80 på norske vinterveier.

Ulike trillinger

Coupéformen gir derimot ID.5 marginalt lavere luftmotstand – og ditto bedre rekkevidde. Rundt en mil. Med andre ord: Velger du en ID.5, så er det ikke på grunn av rekkevidden, men utseendet.

Og trolig har du også skulet litt på de andre i trillingflokken, Skoda Enyaq Coupé og Audi Q4 Sportback. Det er fascinerende å se hvor ulike tre ganske så like biler, kan framstå.

Vår testbil er en GTX, altså en ID.5 med firehjulsdrift. Bortsett fra de nevnte ulikhetene, har den alle kvalitetene vi forbinder med ID.4:

• Mye plass til passasjerer, deilig langturskomfort, solid rekkevidde etter dagens standard, og mer enn nok krefter.

Aggressiv assistent

Den moderne og svært oversiktlige instrumenteringen har derimot et par funksjonsvakheter. Etter en tid mestrer man for eksempel sveipefunksjonen på rattet som justerer lyden, men den kan aldri erstatte det langt bedre hjulet i tvillingen Enyaq.

Åpne munnen

Samme type sveipefunksjon finner vi til justering av temperatur – liggende nærmest vannrett under infotainmentskjermen, og uten lys i mørket. For de fleste er denne ubrukelig, og man velger å trykke fire–fem ganger på skjermen i stedet, med mindre man synes det er naturlig å åpne munnen og kommandere stemmeassistenten.

Og filholderen slår vi alltid av. Plutselig kan den nappe i rattet og overstyre sjåføren på ubehagelig vis, for eksempel når en vei utvides til to felt, eller innsnevres til ett felt, og det er unaturlig å bruke blinklyset for å deaktivere funksjonen.

Den slår seg på ved hver start, og må slås av med fire touch hver gang for å komme tilbake til utgangspunktet.

Nærmere hjertet

Lokkeprisene på ID.5 (og ID.4) er fort 100–150.000 unna reell pris. Men selv med et ganske betydelig prispåslag i form av diverse utstyr, er modellene konkurransedyktige i sine klasser.

Det er ingen tvil om at VW har truffet bra med sine mellomstore ID-modeller. Det viser også salgstallene. Med ID.5 treffer de litt nærmere hjertet enn hjernen.