Ariya er en av klassens mest behagelige og fornuftige biler, krydret med et elegant eksteriør og en dose luksus. 

Innvendig finner vi fikse oppbevaringsløsninger, og de haptiske knappene integrert i listen under infotainmentskjermen, gir litt eksklusivitet. 

Men brukervennligheten kunne vært bedre. 

Symbolene – spesielt til ofte brukte funksjoner som ratt- og setevarme/kjøling – er små, og skjermgrafikken er gammeldags.

Taper poeng

Men det er primært bagasjevolumet på bare 415 liter som ødelegger en poengsum helt i tetklassen. 

Den har heller ikke frunk, gjennomlastingsluke eller skyvbart baksete – som kunne gitt noen poeng ekstra.

Tregere lading

Også ved hurtigladestolpen er nå modellen vesentlig tregere enn de fleste konkurrentene.

De ulike testfaktorene med poeng, faktaopplysningene over, samt deler av teksten, i denne testen er oppdatert i mars 2025. Resten av teksten er fra november 2022, da Motor testet Ariya for første gang:

La oss like godt bli ferdig med det negative: Hadde Ariya hatt bagasjeplass på nivå med de viktigste konkurrentene, ville også totalsummen blitt et par poeng høyere – og dermed i ypperste sjikt.

Men velger du firehjulsdrift, og det anbefaler vi på en bil som dette, så krymper bagasjerommet til 415 liter opp til kanten av bakseteryggen. Det er lite. Mindre enn Nissans egen legende, Leaf, som er over 15 centimeter kortere.

Og da gjentar vi oss selv: Hvor ble det av alle fordelene ved de dedikerte elbilplattformene, som den Ariya er bygget på?

Folk og bagasje

Bilbransjen var flinke til å fortelle oss at færre og mindre plasskrevende komponenter skulle gi vesentlig bedre plass til folk og bagasje.

Det vi ser, er at de muligens gir litt bedre plass til folk, men ikke til bagasje. Tvert imot. Ariya har heller ikke frunk (bagasje­plass under panseret) og ikke gjennom­lastings­luke i baksetet. Dette er med andre ord en bil som blir dårligere desto lenger bak man kommer.

Da forteller totalscoren i denne testen noe om at bilen er særdeles bra på det meste som er lenger foran. Og glemmer vi at bilen skal fullpakkes med ujevne mellomrom, så sitter vi igjen med en nykommer som legger seg helt i teten på komfort.

Støynivået er lavt, bilen er lys og luftig, og man sitter høyt – slik de fleste ønsker i biler som dette.

Skjemmer litt

Rattet kan justeres elektrisk, det er en finesse du ikke finner på andre biler i denne prisklassen. Også midtkonsollen kan skyves fram og tilbake elektrisk, uten at vi helt har sett noen annen verdi i dette enn at en eventuell passasjer på midtsetet bak får litt bedre plass til føttene.

Trivselsfaktor

Instrumentpanelet er rent og oversiktlig, og materialkvaliteten er generelt bra. Et par ujevne glipper i overgangen mellom instrumentpanel og de romslige oppbevaringsrommene på undersiden, skjemmer litt av totalnntrykket på en splitter ny bil til over halvmillionen, men både semskede overflater og et slags treverk med et ganske edelt utseende, underbygger trivselsfaktoren.

Mange kunder kommer fra en Nissan Leaf eller en bensin- eller dieselbil, og Nissan er opptatt av at overgangen skal være så smidig og naturlig som mulig. Derfor har Ariya blant annet beholdt knapperekken på instrumentpanelet.

Haptiske knapper

Knappene er integrert i panelet, tilsynelatende som rene berøringsknapper. Men de har fått en såkalt haptisk funsjon. Det betyr at de kvitterer med en ørliten vibrasjon, og man får opplevelsen av både en ny berøringsskjerm og en klassisk knapp.

Så bør Nissan legge ved en liten klut i midtkonsollen til nye kunder. For her fester fingermerkene seg fort.

Plundrete

Infotainmentsystemet er delvis en arv fra Leaf. Vi kjenner igjen både symboler og funksjoner. På dette området har japanerne alltid ligget litt etter.

Og selv om Ariya har de fleste moderne funksjoner tilgjengelig, så er det noe med brukergrensesnittet og skjermoppløsningen som gjør det mer plundrete og mindre intuitivt enn de beste.

Da vi kjørte Ariya for første gang i Stockholm-regionen tidligere i sommer, registrerte vi at navigasjonssystemet ikke fungerte optimalt. Dette gjentok seg på norske veier. Ikke mye krøll, men heller ikke på nivå med det beste.

Rekkevidde

Ariya legger seg helt i tetstriden på rekkevidde, sammen med Ford Mustang Mach-E og Tesla Model Y. Vinterens utgave av verdens største elbiltest vil vise hvor bra den er i praksis, men våre foreløpige forbruksmålinger lover godt. I kjølig oktobertemperatur endte vi med et forbruk som gir drøye 46 mil for vår versjon med forhjulstrekk og offisiell rekkevidde på 533 km.

Ikke optimalt

Og apropos forhjulstrekk: Selv med ganske moderat gass, merket vi antydning til hjulspinn på regnvåt oktoberasfalt. Vi fikk en klar fornemmelse av at Ariya kan få problemer på skikkelig vinterføre.

En tung batteripakke bak i bilen, og forhjulstrekk, er ikke optimalt.

Mentorer

Men her må man gjøre en viktig avveiing. Hva er viktigst: Firehjulsdrift – eller forhjulstrekk, tre mil bedre rekkevidde og 50 liter mer bagasjevolum til 30.000 kroner mindre?

Høy trivsel og solid rekkevidde får man uansett. Trolig også et ukomplisert bilhold. Nissan er tross alt mentorer i elbilfaget.