La oss raskest mulig bli ferdig med minuspunktene:

• Du får ikke hengerfeste på EQB.
• Og rekkevidden er for dårlig, etter Motors oppfatning.

Man la oss si du er uenig i det siste, eller har andre krav. Og at alt maset om hengerfeste er irrelevant for din hverdag.

Bra pris

Da handler resten om en ganske tøff og kompakt bil med firehjulsdrift, sju seter, mer enn nok krefter, solid kvalitetsfølelse, litt luksusfølelse – og, hold deg fast:

En pris såpass konkurransedyktig til Mercedes å være, at den ikke må forsvares med tomme setninger om kvalitet og såkalt premiumfølelse.

Kompromisser

EQB er storebroren til EQA. Kjennere vil vite at sistnevnte kan leveres med firejulsdrift og klasseledende 1800 kilos hengervekt.

Det forteller oss alt om kvalene knyttet til en fossilbil som vil ut av skapet og framstå i all sin batterielektriske prakt.

Det må ende i kompromisser. Lillebror EQA har suveren hengervekt, men et bedrøvelig lite bagasjerom. Storebror EQB har null hengervekt, men et stort bagasjerom. Der er det plass til både nedfelte seter og skyvemekanismer i lengderetningen.

Designkrydder

Med luksusbilen EQS har Mercedes gitt oss et utmerket første eksempel på hvor tungt og kompromissløst de nå satser på elbiler.

Men EQB er først og fremst et produkt av en nær fortid. Det betyr at den er en variant av en allerede etablert fossilbil. Dette er med andre ord en Mercedes GLB, bare med batterielektrisk motor og litt annet designkrydder i front og hekk.

For dårlig

Den litt halvhjertede satsingen fører oss til det andre minuspunktet:

Rekkevidden.

I vår store elbiltest i januar kom vi 315 kilometer før batteriet var tomt. Det gir et gjennomsnittsforbruk på 21,2 kWt/100 km. Dette er for dårlig for en familiebil beregnet for lange turer og mye last.

Med mer tyngde og flere kuldegrader, og en naturlig bekymringsbuffer før ladestopp, er vi i praksis nede mot 20 mil.

Edruelige tall

Her kan du lese mer om hvordan EQB gjorde det i sin første vintertest hos oss, og hvordan de andre elbilene på markedet har gjort det de siste årene i verdens største elbiltest.

Ved hurtigladeren holder derimot Mercedes et høyt nivå. I vinterens test plasserte de tre Mercedes-modellene seg blant de sju raskeste. EQB har en oppgitt ladehastighet på opptil 100 kW, og det er tydeligvis et ganske edruelig tall fra Mercedes. Vi noterte oss 102 kW på det høyeste.

Ganske lurt

Enn så lenge – hvis vi holder millionbilen EQS utenfor – har altså Mercedes lansert elbiler basert på velkjente modeller fra fossilbilporteføljen.

I en tid da barnesykdommene på nye elbiler har nærmest pandemiske dimensjoner, er nok dette ganske lurt. Mercedes-produktene framstår som gjennomarbeidede og trygge.

En favoritt

Inntrykket forsterkes over tid. I praktisk, daglig bruk er EQB en perfekt miks av det funksjonelle og fornuftige på den ene siden, og det litt opphøyde og eksklusive på den andre.

Den er oversiktlig og lettmanøvrert i bykjøring, og en av våre absolutte favoritter – uansett klasse – under langkjøring.

Retningsstabiliteten er spikerfast i hastigheter langt over tillatt grense her i Norge, og den utlikner ujevnhetene i underlaget slik bare vesentlig dyrere biler gjør.

Motor har testet både EQB 300 og EQB 350. De har samme batteripakke på 66,5 kWt og lik rekkevidde, men ulikt effektuttak: 228 hk og 390 Nm. på 300, mot 292 hk. og 520 Nm. for 350.

Det er naturligvis noen registrerbare forskjeller hvis du skal først til 100 km/t fra stillestående eller kjøre forbi en trailer med full bil. Men under normal kjøring gir den minste motoren mer enn nok krefter – og til en lavere pris.

Derfor er EQB 300 vårt valg. Da ender du fint under 600.000 kroner for en velutstyrt bil med metallic og vinterhjul.

Tesla blir tøff

EQB er ganske alene om å tilby sju seter i denne klassen. Det finnes noen kinesiske nykommere, men vi tror de færreste potensielle kjøpere foretar en reell sammenlikning her.

En kommende Tesla Y med sju seter blir nok en langt tøffere konkurrent.

100 liter ekstra

Holder vi hengerfeste utenom – ja, der har vi egentlig ikke noe valg – så er det andre praktiske sider ved EQB som stikker seg fram. Som for eksempel andre seterad. Den kan skyves 14 centimeter i lengderetningen, og det blir rundt 100 liter ekstra bagasjevolum de dagene i året man trenger å fylle bilen til randen. Vi skjønner ikke hvorfor ikke flere bilprodusenter har en slik løsning.

I tillegg gir det boksformede bakpartiet i EQB vesentlig mer plass i høyden enn på mange mer kupéformede konkurrenter.

Forbilde for mange

Som på alle kompakte flerbruksbiler som dette, skal det litt akrobatikk og vennlig stemning til når fleksibiliteten skal utnyttes. Adgangen til siste seterad er trang. Og de to setene er beregnet på barn. Men det er fullt mulig å plassere to barnestoler også på bakerste seterad.

Interiøret i EQB er mer eller mindre det samme som ble introdusert på A-klasse for fire år siden. Den liggende tynne planken i halve instrumentpanelets bredde er blitt et forbilde for mange andre.

Fingerspissfølelse

Førermiljøet har sine små misser i form av knotete symboler eller overfølsomme flater, men etter litt innkjøring fungerer det meste utmerket.

Men enkelte berøringsfunksjoner er så avanserte at du helst bør være flink på et eller annet strengeinstrument for å ha den riktige fingerspissfølelsen.

Oversatt til tysk, er dette et begrep Mercedes kjenner godt. Og med nevnte EQS har vi allerede fått en fornemmelse av at denne følelsen dyrkes på elbilene som nå er i ferd med å rulles ut.

Forhåpentligvis tar de også med seg funksjonaliteten og kvaliteten fra EQB.