I køen av elektriske biler som kan fungere som en familiebil, med en startpris som ligger rundt en halv million, finner vi Mercedes EQA.

Modellen kom på det norske markedet i 2021, og godt over 5000 nordmenn har siden den gang valgt en ny EQA. Det gjør modellen til merkets nest mest populære i perioden, etter EQC.

Oppdatering

I utgangspunktet ikke så vanskelig å forstå, en Mercedes til en halv million kan friste mange, og nå har EQA fått en midtlivsoppdatering, hvor noe er kosmetisk.

Utvendig har det kommet stjerner i grillen, lakkerte hjulbuelister, nye felgalternativer og ny innmat i baklyktene.

Innvendig er det nyeste versjon av Mercedes’ MBUX, nytt ratt, oppgraderte sensorer som skal gi bedre kjøreassistanse, trådløs Apple CarPlay og Dolby Atmos.

Disse elementene gjør bilen noe finere å se på, i tillegg er med andre ord teknikken litt hvassere enn før.

Større batteri

Men aller viktigst, trolig, er at bilen i EQA 250+-versjon har fått et større batteri og en redesignet spoiler på bakluken som gir bilen bedre rekkevidde.

Batterikapasiteten har økt fra 66,5 kWt til 70,5 kWt. Tidligere hadde EQA 250 en oppgitt rekkevidde på 494 kilometer, mens testbilen, som er en oppgradert EQA 250+, har en rekkevidde på inntil 560 kilometer. Eller det vil si at den i utgangspunktet har det, men dekk og utstyr på den blå testbilen gjør at rekkevidden er seks mil kortere.

Det skal helt klart mye forsiktig kjøring til for oppnå det tallet også, men over 40 mil med kjøring uten tanke på forbruket bør gå fint.

Motorveiforbruk

I tidligere rekkeviddetester har vi kjørt EQA med forbrukstall som er lavere enn oppgitt, denne gangen gikk det litt annerledes. Årsaken er at langturen også gikk endel på motorveier med 100- og 110-fartsgrenser.

Her er EQA, som mange andre litt høyreiste biler, utsatt for mye luftmotstand når farten er øker. Da fyker forbruket opp. Etter 65 mil var snittet 1,89 kWt per mil.

Samtidig føles det ganske uproblematisk, bilen går mer enn langt nok til at man uansett trenger en pause før batteriet er tomt.

Jevn lading

På ladeplassen er den ikke særlig rask, maks ladefart er 100 kilowatt, men den den holder seg på maksfarten lenge, til rundt 50 prosent, så faller den og ligger rundt 70 kilowatt når man passerer 80 prosent.

Det betyr at bilen tar imot bra med energi hele veien, i tillegg er batteriet mindre enn i de store SUV-ene, så ladetiden står ikke tilbake for mange biler som har høyere oppgitt ladefart.

På veien er EQA komfortabel, testbilen har justerbare dempere, og den klarer seg fint både i svinger og på litt rufsete asfalt. Testbilens brede vinterdekk ga en god del hjulstøy, men ikke noe mer enn i andre biler i samme størrelse.

Ikke sporty

Et irritasjonsmoment er bremsene. Flere ganger opplevde vi at overgangen fra regenerering til brems hadde glipptak. Det er et dødpunkt før bremsene brått melder seg på. Dette forekommer når man må ta en litt hurtig nedbremsing. Det må sies at det ikke føles utrygt, det er bare snakk om et øyeblikk, men det er en smule frustrerende.

I normalmodus er bilen ganske lett på rattet, men man kan stramme til kjøreopplevelsen noe med å sette den i sport. 

Men EQA er langt fra en sporty bil. Faktisk er den en av de tregeste elbilene vi har kjørt.

Daff

Null til hundre er oppgitt til 8,6 sekunder, langt bak mange andre av dagens modeller. Nå kan det argumenteres med at dette ville vært ganske bra for bare noen år siden, men i dag føles EQA daff.

En forbikjøring må planlegges god tid i forveien.

EQA kan dra 1500 kilo på henger, men jevnt over det ikke en videre praktisk bil. Bagasjerommet på 340 liter er i minste laget, og frunk finnes ikke.

Baksetets utforming er også en utfordring for voksne folk. Batteriet i gulvet bygger så høyt at det blir en spiss vinkel i knehasene. Seteputen er rett og slett for lav. Det gjør samtidig at mindre barn vil ha lite sikt ut.

Lett tilgjengelig isofix trekker opp.

Ikke fornuft

Den opplevde kvaliteten er det dog ikke noe å si på. Ut fra størrelse er det få andre modeller som føles så påkostet som EQA. Nå skal det tilføyes at testbilen har veldig mye ekstrautstyr, og i så måte er i stand til å villede, men vi kjenner bilen fra enklere utstyrte eksemplarer, og Mercedes bygger kvalitet.

Kanskje er de svært ekstroverte luftventilene i kupeen noe som ikke faller i smak hos alle, men selve atmosfæren er premium.

Det er uansett vanskelig å anbefale en EQA hvis fornuften skal råde. Startprisen er kanskje okey, men utstyr sender prisen til værs og størrelsesmessig konkurrerer den med biler som er langt billigere.

Det som taler for, er at det er en Mercedes, og at det er den billigste bilen med stjerne på.