LEKKER: Vi gir Jaguar I-Pace maksimalt med poeng for designet. Bilen er både sporty og elegant, og tar med seg merkets historie inn i framtiden. Foto: Tomm W. Christiansen
Test: Jaguar I-Pace (elbil)
Leder i flokken
I dyreriket lever en Jaguar på toppen av næringskjeden. Den har ingen naturlige fiender. Det er litt sånn med bilen også. I hvert fall en stund til.
Det er ikke dristig å gjette at de mer siviliserte tobeinte som i dag produserer og selger biler i Jaguars navn, gjerne ser at I-Pace tar den samme plassen i bilenes hierarki som den digre katten gjør i dyrenes.
Motor hjelper dem gjerne et stykke på vei med noen rosende ord. Etter runde to med I-Pace, denne gangen under mer vinterlige forhold, forsterkes inntrykket vi fikk av bilen under verdenslanseringen i Oslo i sommer.
Forseter med en haug av justeringsmuligheter. Her finner alle kropper seg til rette. Baksetet bra for to ikke altfor lange. Deilig luftfjæring og akseptabel støy fra store og brede dekk. Nyttig head up-display. I dagslys dårlige kontraster på symbolene på nedre del av midtkonsollen.
Design
10/10
Vekker oppsikt i trafikken. Stor og muskuløs, digre hjul, det oser fart og kraft. Innvendig er det eleganse i god Jaguar-tradisjon, med både brytere og knapper og berøringsskjerm i klassiske former.
Kjøreegenskaper
9/10
Vanvittig kraftfull. Og ditto imponerende evne til å takle alle kreftene med firehjulsdrift og imponerende retningsstabilitet. Trygg i alle faser. Balanse og presisjon som setter en ny standard i elbilklassen, tross en vekt på over to tonn.
Miljø og forbruk
7/10
Utslippsmessig helt på topp naturligvis. Men energiforbruket er noe høyere enn forventet. Det gir også utslag på rekkevidden. Under gunstige forhold kommer du kanskje 40 mil, på kalde vinterdager rundt 25.
Praktisk
6/10
Stor utvendig, ganske trang innvendig. Bagasjeplassen virker mindre i praksis enn i teorien (638 liter), og fleksibiliteten er lav. Ryggen kan slås ned 60/40, men gulvet blir ikke flatt. Uoversiktlig, viktig med sensorer og kameraer. Kan ha henger, men bare på 750 kilo.
Pris
7/10
Innstegsmodellen har fått et prispåslag på 50.000 kroner etter lanseringen, og starter nå på 649.000. Majoriteten av kundene går opp et utstyrsnivå eller to – og minst et tresifret beløp. Prisene er selvsagt finjustert mot konkurrentene Tesla og Audi e-Tron.
Driftskostnader
7/10
Litt usikkerhet rundt de praktiske kostnadene med en såpass fersk bil. Ifølge biladministrasjonsselskapet Leaseplan er de månedlige serviceutgiftene på en I-pace nærmere 30 prosent lavere enn for en tilsvarende utstyrt og priset Tesla Model X 75.
Sikkerhet
9/10
Nylig testet av Euro NCAP, og trukket fram som et eksempel på det høye sikkerhetsnivået i en ny generasjon utslippsfrie biler. Har alt av moderne sikkerhetsteknologi, inkludert en grad av selvkjøringsfunksjon som fungerer bra.
Annenhåndsverdi
6/10
I-Pace-eiere satt i en periode på et objekt som kunne videreselges med svært lavt verditap. Etterspørselen var svært høy. Nå har etterspørselen justert seg, og annenhåndsverdien er blitt dårligere.
På et par viktige områder kan vi faktisk kalle I-Pace en toppkonsument, altså at den befinner seg på toppen av næringskjeden.
Jaguar har definitivt klart å ivareta et uttrykt ønske om at også den elektrifiserte nykommeren skulle følge opp merkets stolte tradisjoner på disse feltene.
I-Pace framstår og oppfører seg som en klassisk Jaguar – bare med en svært lite klassisk drivlinje.
Og det er absolutt ingen grunn til glemme produsenten som startet dette racet: Tesla.
Flokken skal utvides.
Men holder vi oss til design, så ser vi – bokstavelig talt - ikke at noen av dem truer I-Pace.
Og holder vi oss til kjøreglede, så har vi vanskelig for å tro at noen kommer lenger enn opp på siden. Men begge disse to faktorene er langt på vei subjektive.
Annonse
Dårlig kondis
Objektivt sett, dukker det opp noen svakere sider ved I-Pace. Og nok en parallell til dyreriket. For akkurat som en firbeint Jaguar har dårlig kondis, så kommer heller ikke den menneskeskapte firehjulingen så langt som den skulle ønske.
Energiforbruket er høyere og rekkevidden reduseres. Ikke dramatisk. Men nok til at den stipulerte rekkevidden på 47 mil er i overkant optimistisk.
Og nok til at de fleste elbiler, uansett klasse, er mer energieffektive.
I-Pace kan hurtiglades med opptil 100 kilowatt, som skal fylle batteriet 80 prosent på 40 minutter. På mer tilgjengelige 50 kilowatt vil det ta cirka en fotballkamp å lade fra 20-80 prosent.
Skjønnheten koster
I-Pace har også en ombordlader på 7,4 kilowatt. Tesla har uansett et konkurransefortrinn med sitt Supercharger-nettverk.
Vi hyller designet til I-Pace med maksimalt antall poeng. Men skjønnheten koster både bagasjeplass og utsyn bakover.
Vi kan ikke helt forstå hvilke målemetoder som er brukt for å ende opp med nesten 650 liters bagasjevolum.
I tillegg er taklinjen så dalende over hekken at det knapt er volum over vinduskarmen. Barnevogner må komprimeres, og jakthunden må lystre kommandoen «dekk» helt til fjells.
Annonse
Lysår foran
Fleksibiliteten er også skuffende, med et enkelt delbart baksete som ikke blir flatt når det legges ned. På dette området er for eksempel en Tesla Model X lysår foran.
Er du flink til å manøvrere deg etter pipelyder og ryggekamerabilder som ikke alltid er like tydelige, så er hjelpeapparatet såpass utviklet at du bør klare deg bra. Men en I-Pace er grunnleggende stor. Og den kan føles enorm i for eksempel parkeringshus.
Men ute på landeveien forsvinner bekymringen for unger i blindsoner og lakkerte bakskjermer og utstikkende speilhus. Resten er en fornøyelse. I-Pace har et vanvittig skyv når alle krefter og firehjulsdriften spiller på lag.
400 hester og et momentant dreiemoment på nesten 700 newtonmeter, gjør den tunge bilen til noe som minner om det angripende kattedyret du finner igjen på emblemet.
Bilen steiler og skyter fart. Noen passasjerer av yngre garde sammenliknet opplevelsen med «SpeedMonster» i fornøyelsesparken Tusenfryd, i den grad det er en relevant parallell for Motors lesere.
Et kjapt søk forteller oss at SpeedMonster gjør fra 0-90 km/t på 2,2 sekunder. I-Pace gjør fra 0-100 på 4,8 sekunder. Med andre ord: Suget er i høyeste grad sammenliknbart. I-Pace er et rullende fornøyelsessenter.
Komforten er også riktig bra. Luftfjæringen - som er anbefalt ekstrautstyr - takler underlaget på en utmerket måte. Bare over skarpe ujevnheter merkes vekten på 2,2 tonn.
I-Pace virker også godt støydempet i sin grunnkonstruksjon, selv om vi faktisk minnes den som mer utpreget stillegående fra sommerens testkjøring på bredere dekk med hardere gummi.
Dyrerikets Jaguar er utrydningstruet. Her ser vi heldigvis ingen parallell til bilen. Men konkurransen rundt I-Pace blir kraftig intensivert.
De etablerte volumprodusentene er klare for å utfordre lille Jaguar. Men de får det ikke enkelt. I de dyrere prisklassene handler det mye om kjørefølelse og design. Poengene vi gir til I-Pace, forteller noe om hvor lista i denne klassen ligger i øyeblikket.