Slik skal det bli tryggere å sykle i storbyene

Etter at de rødgrønne overtok styringen av Oslo høsten 2015, ble det satset stort på utbygging av sykkelvei.

– Vi oppgraderer eksisterende sykkelveinett med bredere sykkelfelt og rød asfalt, noe som har en dokumentert effekt på trygghet og sikkerhet. Alle skal føle seg trygge trafikken i Oslo, uansett om man går, sykler, reiser i egen bil eller kjører kollektivt, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) til Motor.

Men kommunen har ikke noen konkrete planer om å gjøre noe for å gi syklister opplæring i trafikkreglene, utover opplæringen i skolen, eller gjøre konkrete tiltak for å bedre «sykkelkulturen».

Les også: Slik gjør svenskene sykling både grønt og trygt

– Alle som beveger seg i trafikken må følge trafikkreglene. Det er alles individuelle ansvar. Vi forutsetter at folk overholder lover og regler uten at kommunen driver kurs, sier byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg (MDG).

Oslo: «Et felles ansvar»

I alt har byrådet lovet 60 km med tilrettelagt sykkelvei innen utgangen av 2019.

Johansen og Berg sier kommunen gjør flere tiltak for å gjøre det tryggere å sykle i Oslo. Økt vedlikehold som feiing, snømåking og lapping av hull i asfalten, rødmerking av sykkelveier og kryss med opptegnede røde «bokser» for syklistene, slik at bilistene må stoppe bak syklistene, trekkes frem. Og nye retningslinjer ved busslommer.

Kommunen har utarbeidet nye retningslinjer, slik at sykkelveien skal gå bak busskuret, der det er mulig.

Motor publiserte nylig en stor dokumentar om Oslo-kvinnen Heidi Scarth Hansen. På stedet der hun ble påkjørt var det ikke merket sykkelvei og på spørsmål om den raske utbyggingen kan føre til farlige situasjoner, svarer Berg:

– Nei. Den raske utviklingen av sykkelveier vil gjøre det tryggere. Syklistene får sin egen plass i gata, og syklistene, bilistene og fotgjengerne blir mer vant til hverandre.

– Hva skal syklister gjøre i dag der for eksempel sykkelruten bare stopper opp ved en busslomme?

– Syklistene må som alle andre trafikanter ta utgangspunkt i den infrastrukturen som er der. Dessverre er ikke sykkelinfrastrukturen god nok, men det handler jo om at det ikke har blitt prioritert tidligere. Som syklister må vi ta ansvar, samtidig må vi stole på at bilistene tar ansvar for ikke å skape farlige situasjoner. Og når syklister sykler på fortauet, er det viktig at de er klar over at de er den harde trafikanten og tar hensyn til fotgjengerne, sier Berg.

Les også: Denne elsykkelen er soleklar testvinner

Trondheim: «Lager tydelig skille»

I Trondheim gjøres ni prosent av hverdagsreisene med sykkel.

– Sykling gir en bedre by for alle. Mindre støy, mindre kø for dem som må kjøre bil, bedre by-atmosfære og bedre folkehelse, sier kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad, i Miljøpakken i Trondheim kommune.

Siden kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen startet Miljøpakken i 2010, har de bygget 31 km anlegg som er særlig tilrettelagt for sykling.

– Hva gjør dere for å hindre sykkelulykker?

– I størst mulig grad lager vi sykkelvei med fortau, og skiller gående og syklende. Men det er ikke mulig overalt. Derfor gjør vi også mange konkrete tiltak for å sikre kryss, det jobbes systematisk for å luke bort potensielle risikopunkter, sier Kringstad.

Målet er at 15 prosent av alle reiser skal tas med sykkel i 2025. Det tilsvarer 100.000 turer i snitt per dag, mot 45.000 daglige reiser i dag.

Lest testen? Her er fire elbiler uten rekkeviddeangst

– Hvorfor ligger Trondheim på topp blant de fire største byene?

– Hovedgrunnen er nok utbyggingen av anlegg, men også stor oppmerksomhet. Vi har et team med reiserådgivere som jobber målrettet med virksomheter for å legge til rette for at folk velger sykling, sier Kringstad.

Kilder: TØI