Storslått rundt Gjevilvatnet i Trollheimen

Motor presenterer en serie utdrag fra boka «Norges beste utsikter» av Veibok-redaktør Per Roger Lauritzen i NAF og Reidar Stangenes i Norsk Kulturarv. Boka er den fjerde i serie om reiser langs norske veier. Utsiktene som er valgt er ikke bare vakre, men bør besøkes for å gi innsikt og inspirasjon. Boka kan kjøpes her.

Tidligere artikler i samme serie:

Reinehalsen: Der naturkreftene og sanseinntrykkene er sterkest

Kongens Utsikt, Krokskogen: Kongelige rundskuer

Tanahorn: Berlevåg: Barentshavet neste!

Notodden, Rjukan og Vemork: Utsikt mot et mesterverk

Trollheimen er det populære fjellområdet mellom Surnadalen og Rindal i nord, Orkdalen og Dovre­banen i øst, Sunndalen i sør og fjordene i vest.

Dermed omfatter dette området både praktfulle Innerdalen i vest, med toppen Trolla på 1850 m, og Trollhetta på 1614 m i øst.

Trollheimen var der­for et naturlig valg da Trondhjems Turistforening (TT) skulle gi området et turistnavn i 1880­-årene på samme måte som Jotunheimen tidligere hadde fått det. Det var visstnok sekretæren i foreningen, senere fylkesmann Haakon Løken, som kom med forslaget.

Det store fjellområdet har mange og gode inn­fallsporter, men det spørs om noen er vakrere enn den fra Gjevilvatnet.

Kommer du kjørende fra Oppdal og dreier inn langs et blinkende blått Gjevilvatnet en varm sommerdag er det i hvert fall vanskelig å være uenig med dem som karakteriserer dette som den flotteste innfallsporten til Trollheimen.

Rett imot deg har du de grønne bakkene på Gjevilvasskam­ben med sin lysende sandstrand langs foten, der vann og fjell møtes.

På de høyeste toppene ligger fremdeles skinnende snøfonner og minner om tider på året da forholdene, også i denne idyllen, er ganske så annerledes. Underveis passerer du frodige setervoller og bugnende blomsterenger.

Midt på Gjevilvatnet ligger hytta som har fått navn etter vannet – midt i en blomstereng, en perfekt innramming rundt et smykke av en hytte. Så harmonisk tilpasset naturen rundt er bygnin­gen at en nesten skulle tro at den har ligget der siden tidenes morgen. Men slik er det selvfølgelig ikke – eldste del av hytta har faktisk ikke ligget der lenger enn fra 1921.

Fredede hus flytter til fjells

Turisttrafikk av noe særlig omfang i Trollheimen begynte først helt på slutten av 1800­tallet, lenge etter at for eksempel Jotunheimen og andre fjellstrøk lenger sør hadde stor trafikk av norske og utenlandske fotturister.

Ved Gjevilvatnet fantes det flere setere som var i drift og som hadde muligheter for å ta imot fotturister. TT sørget for avtaler med setereierne, og dermed var det ikke nødvendig å reise en egen turisthytte.

Det opplegget fungerte fram til 1910, men da ble avtalene sagt opp, og i flere år var vandrerne avskåret fra inngangen over Gjevilvass­dalen.

Det kunne selvfølgelig ikke verken TT eller fotturistene leve med i lengden og foreningen bestemte seg for å bygge. Isteden for å begynne fra grunnen av valgte TT i 1921 å kjøpe en tømmerstue fra Lønset. Den demonterte de, fraktet den til Gjevilvatnet og satte den så opp på en tomt foreningen hadde skaffet seg et stykke opp i dalsiden ved innsjøen. Bygningen var fra 1813 og på grunn av sin alder var hytta, Sliperstua, fredet.

Det betydde at når behovet for å utvide Gjevilvasshytta dukket opp etter krigen, var det ikke helt enkelt å sette opp et tilbygg som kunne passe med det gamle. TT visste imidlertid råd.

Foreningen kjøpte nok en fredet bygning fra 1700­-tallet, denne gang den såkalte Tingstua fra Meldal. I samråd med Riksantikvaren ble den bygget sammen med Sliperstua. Resultatet er altså blitt usedvanlig flott.

Det trengs nesten ikke nevnes at Gjevilvasshytta selvfølgelig er fredet. Den flotte bygningen er imidlertid bare én av grunnene til å besøke Gjevilvasshytta. Den rike floraen i området rundt er en annen viktig årsak til at mange trives her.

Idylliske Gjevilvatnet byr dessuten på «Troll­heimens riviera», den fantastiske sandstranden Rauøra like ved turisthytta. Der er det også mange barn og voksne som liker seg på en varm sommerdag.

Vil du vite mer?

Høyeste utsiktspunkt i Oppdal kommune er Storskrymten på 1985 moh. Se NAF Veibok om Oppdal. Nyttige nettsider er www.naf.no/ruteplanlegger, www.ut.no, www.oppdal.kommune.no og www.kulturarv.no.