Jernbane

Arbeiderpartiet:

• Vil ruste opp jernbanen og prioritere drift- og vedlikehold. Nytt signal- og sikringssystem vil være spesielt viktig. Mer av godstransporten over fra vei til bane. Mål om utbygging av dobbeltspor og bedre tilbud fram mot 2030.

Høyre:

• Prioritere utbygging av InterCity- og pendlertog til storbyene, og se kollektivsatsingen i sammenheng med jernbanesatsingen. Øke investeringstakten i jernbaneutbyggingen og øke bruken av miljøvennlig drivstoff som elektrisitet og hydrogen.

• Erstatte fossil diesel på jernbanen med fornybare energikilder innen 2030.

Fremskrittspartiet:

• Vil oppgradere jernbanenettet mellom de store byene og landsdelene til å tåle opp mot 250 km/t, og vurdere bruk av togvogner med to etasjer for å øke kapasiteten.

• Vil at det legges bedre til rette for persontransport i befolkningstette områder, med dobbeltspor, økt frekvens og økte hastigheter, og at jernbanen i større grad må tilpasses knutepunkter for annen infrastruktur.

• Vil at det legges bedre til rette for godstransport over lange avstander.

Venstre:

• Vil ha konkurransedyktige høyhastighetsbaner mellom Oslo og landsdelene med de større byene i Norge, og til Stockholm, Göteborg og København, og begynne planleggingen fra Oslo til Bergen, Trondheim og Stavanger, med sikte på å bygge høyhastighetslinjer for lyntog. Vil bygge et jernbanenett med dobbeltspor som er tilrettelagt for høye hastigheter (minst 250 km/t), og som har en halvtimesfrekvens på togavgangene i Intercity-triangelet (Lillehammer, Halden, Skien) innen 2032-2034.  Vil utrede jernbane i nord.

• Vil skape grunnlag for stor overføring av godstrafikk fra vei til bane gjennom moderne dobbeltsporete baner, og få mer transport over på bane ved å øke kapasiteten for godstransport gjennom effektive terminaler, krysningsspor og godsterminaler.

Kristelig Folkeparti:

• Vil ha bedre togtilbud og opprusting av jernbanenettet.

• Vil ha en grunnleggende reform av jernbanesektoren som vil legge til rette for videre utvikling av jernbanen for å sikre jernbanens evne til å møte økte krav til effektivitet, punktlighet og kapasitet.

Se hele oversikten over valgløfter her

Senterpartiet:

• Vil at toget skal ta en større del av framtidas transportvekst, og legge til rette for at pendlere i og rundt storbyene i større grad kan reise kollektivt, gjennom betydelige investeringer i jernbanenettet. Hyppige avganger og raskere tog gjør at flere har reell mulighet til å bosette seg der man ønsker.

• Vil reversere oppsplittingen og konkurranseutsettingen av jernbanetilbudet i Norge.

SV:

• Vil prioritere byggingen av InterCity-triangelet, helt til Lillehammer, Grenland og Halden. Nye strekninger må bygges med 250/300 km/t som fartsstandard slik at de kan bli en del av det nye lyntognettet. Planlegge lyntog mellom de store byene og starte utbyggingen så fort som mulig. Vil ha økte investeringer i jernbanen framfor økte investeringer i motorvei i sentrale strøk, og satse på lyntog mellom de store byene og si nei til nye utvidelser på flyplassene Gardermoen og Flesland.

• Vil planlegge og starte byggingen av jernbanetunnel gjennom Oslo. Fortsette moderniseringen av Bergensbanen, og forlenge og styrke jernbanen i Nord-Norge.

Miljøpartiet De Grønne:

• Vil gjennomføre en storsatsing på tog i Norge, med mye raskere tog mellom Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim og Oslo-Stavanger, høyhastighetstog til Europa, Stockholm og København og tog til Tromsø.

• Vil flytte 128 milliarder fra vei til tog og dobling av satsingen på kollektivinvesteringer i byområdene. Vil ha en mer ambisiøs og raskere togutbygging, styrke togtilbudet og sikre elektrifisering og opprustning av eksisterende ruter, inkludert tilkobling av lyntog til utlandet.

Rødt:

• Vil ha en storstilt satsning, med offentlig prosjektfinansiering av høyhastighets jernbane med dobbeltspor til bruk for økt regional- og langdistansetransport for personer og gods.

• Vil at jernbanenettet skal utvides, kobles sammen med svenske og finske linjer, og nå til blant annet Tromsø og Kirkenes.

Se hele oversikten over valgløfter her