VAKKERT: Fyret på Lindesnes i nydelig lys. Ikke alle har vært i Lindesnes, men alle har hørt om det.
VAKKERT: Fyret på Lindesnes i nydelig lys. Ikke alle har vært i Lindesnes, men alle har hørt om det.

Vær og geografi:

Dette er dalstrøka innafor og andre strøk

Kysten Lindesnes, Åna-Sira og dalstrøka innafor ... Hvorfor er noen geografiske navn knyttet til værmeldingen – og kan de være en tur verdt?

Publisert Sist oppdatert

John Smits er statsmeteorolog ved Meteorologisk institutt. Han er en av de kjente meteorologene vi setter vår lit til når det gjelder vær. Noe av det første han nevner i vårt intervju med ham i Motor er nettopp «... kysten Lindesnes, Åna-Sira og dalstrøka innafor ...».

Denne saken ble først publisert i magasinet Motor, utgave 4/2021.

Vi har nemlig spurt ham om geografiske navn i værmeldinga. Navn vi har hørt i årevis, og som vi kanskje lurer på hvor er – og kanskje også hvorfor akkurat disse er med. Og apropos den nevnte regla; det andre Smits forteller oss, er at det for lengst er slutt på å bruke akkurat denne.

– Mange har gjennom årene hatt det moro med disse dalstrøka innafor, veldig få visste hvor de var. Bortsett fra de som bodde der, selvsagt.

– Hvor er de?

– Sirdal.

Helt i sør

Både «kysten Lindesnes» og Åna-Sira er derimot fortsatt å høre. Men alt er ikke som det var når det gjelder geografi, heller. For, som det heter hos Wikipedia, Lindesnes var en kommune i Vest-Agder med en kystlinje på vel 90 kilometer. I dag er Lindesnes en kommune i Agder som består av de tidligere kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal.

Men selve Lindesnes ytterst på Lindesneshalvøya er fortsatt Norges sydligste fastlandspunkt. Mens skvalpeskjæret Pysen rett øst for Ryvingen er Norges sørligste geografiske punkt, og Skjernøya Norges sørligste punkt med fast bosetting.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">METEOROLOGEN:</span> John Smits.
METEOROLOGEN: John Smits.

– Grunnen til at Lindesnes er med, i likhet med andre geografiske steder, er at det går et værskille her. Vinden som kommer fra nordvest, blir svakere når den kommer øst for Lindesnes. Byger løser seg også ofte opp ved Lindesnes, de følger «nordvesten», utover i Skagerak.

– Og da er vi over på Ytre og Indre Skagerak?

– Vi varsler for både Ytre og Indre, men de er vanligvis ikke med i meldingene i radio, de var mer med før, forteller Smits.

Trekker du en linje mellom Torungen fyr i Arendal og Skagen, som ligger på nordspissen av Danmark, vil du grovt sett ha Ytre Skagerak vest for denne linja og Indre Skagerak i øst.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">SLIK SER DET UT:</span> Idyllisk i Åna-Sira.
SLIK SER DET UT: Idyllisk i Åna-Sira.

Skille mot vest

Værskille og vannskille

  • Et værskille er et sted hvor været er forskjellig på hver sin side av skillet.
  • Tidligere brukte man i større grad begrepet vannskille. Regn som faller på hver sin side av et vannskille, vil renne i hver sin retning. Ifølge snl.no er dette skillelinjen langs de høyeste punktene på et høydedrag i fjellet mellom to vassdrag. Denne vil påvirke været på le- og losiden. Mange har vansker med å plassere vannskillet i geografien, og begrepet brukes lite i værmeldinger i dag.

Åna-Sira forekommer derimot titt og ofte. Åna-Sira er et lite tettsted der elva Sira munner ut i fjorden Åna. To tredeler av bygda ligger i Sokndal kommune i Rogaland, resten i Flekkefjord kommune i Agder. Elva og fjorden markerer skillet mellom Vestlandet og Sørlandet.

– Hva er det som gjør dette stedet til et værskille?

– Dette er strengt tatt ikke så mye et værskille som det er et skille mellom ansvarsområdene til Meteorologisk institutt i Bergen og Oslo.

Kanskje er det også noe med at navnet ligger så godt i munnen?

Åna-Sira er ellers et idyllisk lite tettsted og kjent som et fint sted å fiske, både ørret og laks.

Verdens første

En annen geografisk kjendis fra værmeldinga er Stad. Som opptrer i «Vestlandet sør for Stad», for eksempel.

– Det blåser mye ved halvøya på Stad. Kombinasjonen av vind og land gjør at du får en såkalt hjørneeffekt som forsterker vindene. Dette, sammen med litt urent farvann med grunner og holmer, gjør at strekningen til all tid har vært fryktet av folk til sjøs. Dette er et av de mest værharde stedene langs norskekysten, forteller Smits.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">VÆRHARDT PÅ STAD: </span>Havet utenfor Hoddevika er et av de mest værharde stedene langs norskekysten, sammen med blant annet havområdet Sletta nord for Haugesund og kysten av Varanger.
VÆRHARDT PÅ STAD: Havet utenfor Hoddevika er et av de mest værharde stedene langs norskekysten, sammen med blant annet havområdet Sletta nord for Haugesund og kysten av Varanger.

Nå skal det bygges en skipstunnel, som Kystverket beskriver som verdens første fullskala skipstunnel. 1,7 kilometer lang, 50 meter høy og med en bredde på 36 meter. Etter planen skal den stå ferdig i 2026.

Ideen er ikke ny. En mulig tunnel gjennom Stad var førstesidesak i Nordre Bergenhus Amtstidene allerede den 11. september 1874.

Radar i kveldssol

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">HUSKER DU?</span> Værmelding i gamle dager – som ikke er så lenge siden.
HUSKER DU? Værmelding i gamle dager – som ikke er så lenge siden.

– Enn så lenge et ugjestmildt strøk for de som er på havet på disse kanter altså, men området ser naturskjønt ut?

– Absolutt. Vi har forresten en nedbørradar der. Den var omstridt i sin tid. Den nederste delen av radaren er etter hvert blitt steinsatt og ser veldig fin ut i lav kveldssol.

John Smits passer også på å nevne at det ikke langt herfra, på Kråkenes fyr i retning Måløy, står noen etterlevninger etter gammelt meteorologisk utstyr. En tur hit har for Smits vært en «avstikker» (blant flere) som han har dratt familien med på under bilturer i Norge.

– Det har hendt noen ganger at det har vært litt uenighet om ruta, ja.

Langt ute i havet

Meteorologisk institutt har rundt fem hundre målestasjoner rundt omkring i Norge. Tidligere var de manuelle, det vil si at det var faste oppdragstakere som målte og meldte inn observasjoner om temperaturer, lufttrykk, styrke og retning på vind, skydekke, regn og fuktighet. I dag er det meste automatisert.

– Har man fortsatt et værskip?

– Nei, det ble avviklet i 1999. Skipet «Polarfront» lå nordvest for Kristiansund og observerte været hver time, blant annet ved hjelp av ballonger som ble sendt opp med måleutstyr. De kunne nå så høyt som 25 kilometer opp i lufta.

Smits forteller at det i dag ligger en bøye på samme sted som gjør automatiske observasjoner.

– Målingene som ble gjort her tidligere, er delvis kompensert for ved satellittbasert data.

– Det finnes fortsatt målestasjoner i arktiske strøk?

– Det blir meldt inn målinger fra Jan Mayen, Bjørnøya og Hopen, ja. Men de blir ikke lenger telegrafert.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">EKSOTISK:</span> Utsikt over Nordvestbukta og Taggen på Bjørnøya.
EKSOTISK: Utsikt over Nordvestbukta og Taggen på Bjørnøya.

Spleiset med svenskene

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">VÆROBSERVASJONER:</span> Den meteorologiske stasjonen i Herwighamna ble tatt i bruk i 1968. Fire mann er plassert her.
VÆROBSERVASJONER: Den meteorologiske stasjonen i Herwighamna ble tatt i bruk i 1968. Fire mann er plassert her.

Bjørnøya og Hopen er begge en del av øygruppen Svalbard, mens Spitsbergen er den eneste øya med fast bosetting, og derfor den eneste av øyene det varsles for.

Alle målinger og observasjoner som kommer inn, gir grunnlag for å lage en værprognose, blant annet ved hjelp av matematiske ligninger. Norge er også medlem av ECMWF (European Centre for Medium–Range Weather Forecasts) i England, og får beregninger herfra som også gir grunnlag for prognosene. Det er dessuten et tett samarbeid med EU, og spesielt med Sverige.

– Sammen med svenskene har vi spleiset på en gigantisk datamaskin som gjør beregninger for oss.

Kilometer på kilometer med kyst

Norge har en enormt lang kyst. Verdens lengste kyst etter Canada faktisk, med 102 936 kilometer kystlinje når alle øyer regnes med, ifølge Store norske leksikon. Vi har også mange fjell. Fjell som i værmeldingen for eksempel lyder Langfjella og «fjellstrøka fra Dovrefjell til svenskegrensen».

– Vi har mye dårligere tid enn tidligere når vi melder været, så vi har slått sammen noen hovedområder. Om alle vet hvor Langfjella er? Dette er en del av geografikunnskapen man får på skolen, så Langfjella bør de som har vokst opp i Norge, ha inne, sier Smits med en liten latter.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">LANGFJELLA:</span> Haukelifjell er med når meteorologene varsler været for Langfjella.
LANGFJELLA: Haukelifjell er med når meteorologene varsler været for Langfjella.

For oss som er litt usikre, tar vi gjerne med at det er en samlebetegnelse som brukes om fjellområdene som strekker seg fra og med Setesdalsheiene i sør til Jotunheimen i nord.

– I tillegg til at vi sier «Dovrefjell til svenskegrensen», så tar vi gjerne også med oss «fjellstrøka i Jotunheimen». Da mener vi Jotunheimen til Trollheimen og soper med oss Breheimen i samme slengen.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">INNERDALEN:</span> En vakker dal som er innfallsporten til Trollheimen.
INNERDALEN: En vakker dal som er innfallsporten til Trollheimen.

Geografi og sånn

Ellers er du som leser dette, sikkert klar over at Norge i værsammenhenger deles i to, Nord-Norge og Sør-Norge. Skillet mellom nord og sør går mellom Nordland og Trøndelag. Alle trøndere er ikke like glade for det, kan Smits fortelle. De mener Trøndelag burde vært et eget område.

– Når vi beveger oss østover, er det kanskje heller ikke helt logisk for enhver at Østafjells og Østlandet ikke er det samme?

– Nei, det er det ikke. Østlandet er hele området østafjells minus Agder og Telemark.

– Nettopp.

Nordkapp

Avhengig av hvor god tid værmelderne har – og om det er rikssendinger eller distriktssendinger – blir geografien naturlig nok mer eller mindre spesifikk. Regioner og begreper som Vestlandet og Sørlandet brukes også. Vest-Norge skal man derimot ikke bruke, det er et for uklart geografisk begrep. Men altså Vestlandet, som vi leser oss fram til at når det brukes, også inkluderer Trøndelag, som ikke er en del av Vestlandet ...

– Trøndelag sjongleres litt hit og dit?

– Når vi sier Vestlandet, består det av fylkene Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal. Trøndelag er rett og slett Trøndelag. Hvis vi bare mener Rogaland og Vestland, benevner vi det som Vestlandet sør for Stad.

Så vender Smits blikket nordover på kartet og sier vi ikke må glemme Nordkapp. De melder ofte været øst og vest for Nordkapp.

– Men vest for Nordkapp, havner man ikke rett til havs da?

– Vi bruker ofte «på kysten vest for Nordkapp». Da er det jo kysten vi mener, ikke havet.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">NORDKAPP: </span>Platået på Nordkapp – finest i fint vær.
NORDKAPP: Platået på Nordkapp – finest i fint vær.

Det vi kan slå fast, er at nordmenn er like opptatt av vær som vi alltid har vært, og at dalstrøka innafor ikke lenger er innafor. Et uttrykk i likhet med mange andre som flere forbinder med god gammeldags værmelding på radioen, slik den huskes fra tiden da radioen bare hadde én norsk kanal, og alle somre hadde sol, mild bris og varte i en evighet.

Tidlig oppe

Du skal være tidlig oppe for å få med deg en litt mer omfattende værmelding på radio i dag.

– Kvart på seks, altså 05.45, har vi en fyldig værmelding på P1. Her er Skagerak med. Den inkluderer også havområder og fiskebanker.

– Som Doggerbank?

– Som Doggerbank, bekrefter John Smits.

Denne fiskebanken er en 17.600 kvadratkilometer stor, og nesten 300 kilometer lang, grunne i Nordsjøen som ligger 100 kilometer øst for Nord-England. Ordet Dogger er det nederlandske navnet på en type fiskebåt.

Ved en nærmere sjekk viser det seg forresten at Doggerbank nå er blitt tatt ut, presiserer Smits før publisering. Men Fisker og Fladen er fortsatt med.

– Ellers melder vi blant annet været på tampen av Nyhetsmorgen på P2, i distriktssendinger og i programmet Kveldsåpent på P1.

Og de er på TV, selvsagt. En Dagsrevy uten værmelding er utenkelig. Da TV 2 begynte med værmeldinger på TV, ble det en nyhet i seg selv at man brukte noen som presenterte været som ikke var meteorologer.

Opplyse allmennheten

For Meteorologisk institutt har nok Yr vært den største nyheten sett fra et forbrukerståsted i nyere tid. Tjenesten, som ble lansert i september 2007, er et samarbeid med NRK og kan gi deg været på over én million steder i Norge. Dermed oppfylles til fulle statuttene til instituttet, om at de skal spre sitt arbeid til allmennheten. Dette betyr at du også kan forske i dine lokale værskiller. Et slikt er for eksempel Valdres.

– Jeg liker meg godt der, på hytta. Valdres er et gunstig sted, værmessig. Det kan regne på Vestlandet, men ikke i Valdres – for Valdres ligger i ly. Selv når det regner på Østlandet, er det ofte fint vær i Valdres.