Norge på sitt mest storslagne

Tustna, Stabblandet og Ertvågsøya er navnet på de store og varierte øyene som ligger som perler på en snor nordøst for Kristiansund. De utgjør store deler av Aure kommune og er bundet sammen med hverandre og resten av kommunen med FV680 og flere flotte bruer.

Mange fotturister kjenner den fine turen langs merket sti over øyene mellom Kristiansund og Trollheimen som Fjordruta.

Vi som heller velger to eller fire hjul som fremkomstmiddel, har også stort utbytte av å besøke dette området. Det gir store og varierte naturopplevelser å kjøre rundt øyene og langs fjordene.

Vårt forslag til fjordrute er naturlig nok litt lengre enn fotturistenes. Den inkluderer ikke bare de nevnte øyene, men går både i Trøndelag og Møre og Romsdal.

Laks og tidlig industri

Vår kjøretur begynner ved Orkdalsfjorden, en sidearm til Trondheimsfjorden, som er en av landets mektigste. Innerst i Orkdalsfjorden ligger Orkanger, sentrum i den nye storkommunen med det nesten engelskklingende navnet Orkland.

I Orkanger renner den kjente lakseelva Orkla ut i fjorden, men her er også et stort og viktig havneområde med lang historie. Omtrent der prosess­industribedriften Elkem Thamshavn ligger i dag, ble det skipet ut malm fra kobbergruvene på Kvikne og Løkken fra tidlig på 1600-tallet.

Norway Building hentet hjem

I 1908 ble landets første elektrisk drevne jern­bane, Thamshavnbanen, etablert for å frakte kis hit fra Løkken. Thamshavnbanen er i dag museums­jernbane med kjøring i sommerhalvåret.

Gründeren og industrimagnaten Christian Thams, som har gitt navnet sitt til jernbanen, bygde seg den staselige Bårdshaug Herregård midt i sentrum av Orkanger. Der er nå et flott historisk hotell som bør friste både bilister og motorsyklister.

Like ved ligger «The Norway Building». Dette var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893, bestilt av den norske stat og bygget på ferdighusfabrikken Strandheim Brug på Orkanger. I 2014 ble «The Norway Building» kjøpt tilbake og hentet hjem til Orkanger, med offisiell åpning i 2017.

Fantastiske kvaliteter

For dem som er glade i fjorder, går et åpenbart rute­valg utover langs Orkdalsfjorden og Trondheimsfjorden til Andenes, og kanskje videre med ferge til Fosen. Det kan anbefales.

Dessuten er turen videre langs yttersiden av Fosen fantastisk, med kvaliteter som kan konkurrere med Helgelandskysten lenger nord.

Her velger vi i stedet å svinge vestover på E39. Den veien følger vi bare noen kilometer, til det igjen ­blinker i vann – ferskvann denne gangen. Midtveis på det vakre og frodige Gangåsvatnet tar vi av på FV714.

Rik natur og dyreliv

De som er interessert i fugler, bør svinge av på en av veiene rundt innsjøen. Den byr på flere store myr­områder langs kantene. Der er det deler av sommeren et rikt fugleliv, med mange av våre store vadefugler.

Enda mer rik natur kan oppleves oppe på Songli forsøksgård nord for Gangåsvatnet.

Opprinnelig ble den store eiendommen brukt til jakt av den tidligere nevnte Christian Thams, i 1907. Mye hjort ble samlet her, og jakten pågikk fram til 1935.

I 1952 overtok staten eiendommen for å bruke den som forsøksgård for viltforskning og viltpleie, samt ferskvannsfisk. Naturparken på Songli er vakker, og i Grytdalen litt lengre opp er det etablert et landskapsvernområde store arealer med nesten urørt skog, der dyrelivsfredning er noe av begrunnelsen for vernet.

Taterkjerringens hevn

Fra FV714 fortsetter vi mot Hitra og Frøya, store øyer med mange kvaliteter. Vi velger allikevel å svinge over på den trivelige FV6432.

Den ruta fører oss etter hvert ned til sydsiden av den vakre Snillfjorden, og videre på frem til Hemnforden og Kyksæterøra.

Tettstedet ligger vakkert til på et eid mellom Snillfjorden og Rovatnet. Fra den åtte kvadratkilometer store innsjøen er det i den andre enden ganske kort vei til Vinjeøra, innerst i den lange og smale Vinjefjorden.

Ifølge sagnet skal Roberget på østsiden av Ro­vatnet rase ut en julekveld og overskylle Kyrksæterøra, fordi en taterkjerring ble forvist opp dit.

Det er vel en tvilsom sak, men det som er sant, er at i tidligere tider, da folk måtte ro eller seile for å ta seg frem på sjøen, lette de naturlig nok etter de korteste og minst værutsatte rutene.

Da var det ganske vanlig å delvis frakte, og delvis ro, båter fra innerst i Vinjefjorden og forbi Kyrksæterøra til Hemnefjorden.

For deg som samler kirker

Kyrksæterøra er nå senter i den nye kommunen Heim og var for noen år siden mest kjent som stedet Mulla Krekar ikke ville flytte. Han om det.

Vi opplevde Kyrksæterøra som en hyggelig plass for en pause. Dessuten fikk undertegnede, som er en ivrig kirkesamler, med seg et besøk i Hemne kirke.

Det er den ene av to åttekantede trekirkene i dette området. Kirken i Kyrksæterøra ble tegnet av Jakob Kirkebygger og innviet i 1817 – to år etter at en kirke brant på det samme stedet.

Utenfor Hemne kirke står en bauta til minne om Lars Røstvig, som var den første misjonæren fra Hemne og en av Norges første misjonærer på Madagaskar i 1874.

Populær blant motorsyklister

Turen vår fortsatte på FV680, men ikke rundt Tjeldberg­odden. Ved veikrysset nord for Sengsdals­vatnet, der trafikken går nordover til Europas største metanolfabrikk og gassmottaksanlegg, svingte vi sørover på FV6192.

Etter å ha passert den vakre innsjøen gikk veien i slynger opp en bratt li, over et parti med snaufjell og så frem til et nydelig utsiktspunkt.

Derfra kunne vi se utover hele Årvågsfjorden, som vi skulle følge videre. At ruta vi hadde valgt, var ­populær blant motorsyklister, merket vi forresten mens vi var her. Flere svingte av veien for å nyte utsikten og ta seg en kaffepause ved bordene som veivesenet hadde satt opp på rasteplassen.

Nede i Årvågen, innerst i fjorden, stoppet vi ved en artig gårdsbutikk før vi fortsatte på FV6192 ut fjorden.

Ytterst går det en bro over Torsetsundet, og der kom igjen FV680, som vi så fulgte videre.

En imponerende rekke broer

Det var nesten så vi var fristet til å svinge over broa og kjøre en runde rundt Kjelbergodden, for å få med oss den fine veien vi hadde kjørt en gang til.

Veien videre holdt imidlertid også høy klasse, sett med en turists øyne. FV680 går altså gjennom Aure kommune og over Ertvågsøya, Stabblandet og ­Tustna.

I lange partier går den helt nede langs Edøyfjorden og krysser de smale sundene mellom øyene på en imponerende rekke broer.

Langs veien kom vi faktisk enda tettere på fjordene enn fotturruta som går over øyene. Det gjorde ingen ting. Flere flotte svaberg minte oss også på at Tustna har en lang historie med klippfiskproduksjon.

Fra Tømmervåg, sør på Tustna, tok vi ferge til Kristiansund over Årsundfjorden. Det var en verdig avslutning på vår fjordrute.

På den andre siden av Kristiansund ventet Atlanterhavsveien. Den er fin, den også – men garantert mer folksom enn vår fjordrute.

På motorsykkel gjennom Finnskogen og Femundsmarka:

Prøv MC-vennlige veier i de dype skogene