HERLIG DAGSTUR: Hans Ivar Lynne i kajakken ved Steintjenn.
HERLIG DAGSTUR: Hans Ivar Lynne i kajakken ved Steintjenn.

Bli med veibok-redaktør Per Roger Lauritzen:

På tur langs Soot- og Grasmokanalen

Norges første kanal med sluser er vel verdt et besøk. Det langstrakte kulturminnet ligger langs svenskegrensen og kan oppleves både til fots og til vanns.

Publisert

Per Roger Lauritzen – en kjentmann av de sjeldne

Per Roger Lauritzen – en kjentmann av de sjeldne
  • Per Roger Lauritzen er redaktør av NAF Veibok og har også skrevet en rekke populære reisebøker. To av disse bøkene har ligget på bestselgerlistene denne våren og sommeren, «Norges beste omveier» og «Norges vakreste bilturer».
  • I sommer kan du på motor.no lese om flere reisemål i Norge, ført i pennen og håndplukket av Lauritzen, noen av dem fra boka med tittelen «Norges skjulte perler».
  • Dette er lesestoff du trygt kan la deg inspirere av, for få kjenner landet som redaktøren av veiboka. Per Roger Lauritzen elsker livet langs veien og deler med glede sin kunnskap og mange erfaringer.

Det er utrolig flott å padle en kajakk eller kano gjennom et belte av vannliljer.

Det kan du oppleve ute på den langstrakte innsjøen Mortsjølungen på grensen mellom Innlandet og Viken fylker.

Da er du omtrent midt på det imponerende kanalanlegget.

Det strekker seg fra innsjøen Skjervangen i Eidskog kommune i Innlandet til innsjøen Setten i Aurskog-Høland kommune i Viken fylke.

Attraksjonsskiltet som forteller om dette anlegget står ved Monsrud på FV21 i Eidskog og leder inn på en kilometers bygdevei, og frem til de nederste slusene. Der er det en liten parkeringsplass og et par opplysningsskilt som forteller om kanalsystemet. Parkeringsplassen ligger ved sluse nummer 4 og det er en god sti som fører frem til de nærmeste slusene høyere og lavere i terrenget.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">DRØMMETUR:</span> Den langstrakte innsjøen Mortsjølungen på grensen mellom Innlandet og Viken er et av stedene du kan padle gjennom et belte av vannliljer.
DRØMMETUR: Den langstrakte innsjøen Mortsjølungen på grensen mellom Innlandet og Viken er et av stedene du kan padle gjennom et belte av vannliljer.

Det er kun sluse 4 som er restaurert slik den opprinnelig så ut. De andre 15 slusene er til dels svært forfalne, men det er allikevel ikke vanskelig å se storheten i dette anlegget som ble bygget på 1840 -tallet.

Vil du oppleve hele anlegget bør du imidlertid gjøre som min kollega, Hans Ivar Lynne, og undertegnede og ta med kajakker og sette av hele dagen til turen. Vi tok med oss traller til å transportere farkostene, og dels dro og dels padlet oss langs det anlegget.

Det viste seg å være en flott opplevelse.

Imponerende pionerprosjekt

Før midten av 1800-tallet måtte tømmer fra Hedmark til Halden fløtes ned Mangenvassdraget og så via Sverige. Det var en lang og fordyrende omvei.

For å unngå denne ledet den legendariske kanalbyggeren Engebret Soot (se ramme) et omfattende prosjekt med å bygge en vannvei fra innsjøen Skjervangen i Mangenvassdraget til innsjøen Skjetten.

Engebret Soot

Den legendariske kanalbyggeren Engebret Soot ble født på plassen Sot i Aurskog i 1786 og må ha vært en stor teknisk begavelse. På tross av minimalt med skolegang konstruerte han sinnrike damanlegg og ledet omfattende utbygginger. Allerede som 19-åring bygde Engebret Soot dam ved Sotsjøen for å skaffe vann til en mølle. Fra 1847 til 1849 ledet han altså byggingen av Soot – og Grasmokanalen. Da denne sto ferdig fortsatte han med å lede den omfattende kanaliseringen av Haldenvassdraget helt til han døde i 1859.

Derfra kunne man sende tømmeret nedover Haldenvassdraget via innsjøen Mjermen, Mjerma og Hølandselva til Skulerudsjøen. Problemet var å få tømmeret over vannskillet.

For å få til det ble først elven Skjølåa kanalisert. Den går fra Innsjøen Mortsjølungen via Steintjenn til Skjervangen.

Med enkle midler bygde Soot og folkene hans 15 sluser av lokal stein og tettet med mose. Dette var de første slusene i Norge.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">SOOT-KANALEN:</span> En sluse ved Soot-kanalen, og deretter partiet ovenfor slusen (nederste bilde).
SOOT-KANALEN: En sluse ved Soot-kanalen, og deretter partiet ovenfor slusen (nederste bilde).

Tømmeret fra Hedmark kunne så bli sluset opp i den vel to kilometer lange innsjøen Mortsjølungen. Der ble det tauet over, og så sendt på en hestetrukket trallebane ca. 1,5 kilometer opp til den oppdemmede innsjøen Tvillingtjenn. Fra den kunne tømmeret fløtes vestover ned i innsjøen Gulltjenn, via en kanal. Videre gikk tømmeret gjennom en vannrenne ned i Setten.

Sommeren 1849 kunne kanalen innvies. Strekningen fra Skjervangen og opp i Mortsjølungen er senere kalt Soot-kanalen til minne om konstruktøren. Resten av strekningen kalles Grasmokanalen.

Engebret Soot drev anlegget frem til 1866 da han solgte det til Saugbruksforeningen for 15 000 spesidaler. Anlegget ble forbedret en del opp gjennom årene, og det ble bygget en ekstra sluse. Hestene på trallebanen ble erstattet av motorer og vannrenna fra Gulltjenn av en tømmerrenne.

I toppåret 1920 ble det transportert 222 768 stokker gjennom kanalen. Slusene var i drift frem til 1932 da de ble erstattet av lastebiltransport.

De ble restaurert i 1959 da Saugbruksforeningen var 100 år, men ble dessverre mye ødelagt i en flom i 1977. Sluse nummer 4 er siden reparert, men de fleste andre er som nevnt i sterkt forfall.

Trallebanen er dessverre også vekk, og kanaler og tømmerrenner videre fra Tvillingtjenn og Gulltjenn er det bare små rester igjen av.

Variert tur langs kanalen

Fra sluse 4 begynte vi med å forsøke å padle nedstrøms til Skjervangen for å få med oss starten på kanalen. Det viste seg å være litt vanskelig siden det var svært lite vann i elva da vi var der.

Isteden lastet vi kajakkene på trallene og dro dem langs Sootkanalvegen opp til Steintjenn. Der er det fint å sette utpå ved brua, og vi kunne også padle et stykke tilbake på kanalen til den øverste slusa.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">REN FORNØYELSE: </span>Passering Steintjenn.
REN FORNØYELSE: Passering Steintjenn.
<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">2 KM LANG DRØM: </span>Mortsjølungen.
2 KM LANG DRØM: Mortsjølungen.
<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">TRILLETUR: </span>Langs Grasmobanen.
TRILLETUR: Langs Grasmobanen.

Turen over den vesle innsjøen Steintjenn var en ren fornøyelse. Det gikk også greit å bære kajakkene de få hundre meterne opp langs elva og restene etter slusene nedenfor demningen ved Mortsjølungen.

Hele veien kom vi tett på de gamle slusene og det var lett å se at her må det ha vært mye slit med spade, hakke, trillebor og de andre enkle redskapene datidens kanalbyggere hadde å hjelpe seg med.

I kontrast til det var vår padling over den vel to kilometer lange innsjøen en ren fornøyelse, og bød blant annet på høydepunktet, padlingen gjennom vannliljene.

Fra østenden av Mortsjølungen var det frem med trallene igjen og vel 1,5 kilometer med trilling på god kjerrevei frem til FV21. Der var det et par hundre meter på asfalt før vi kunne sette utpå i Tvillingtjenn.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">TETT I KRATTET: </span>Tvillingtjenn begynner å gro igjen.
TETT I KRATTET: Tvillingtjenn begynner å gro igjen.
<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">STOPP: </span>Til Gulltjenn var det stengt…
STOPP: Til Gulltjenn var det stengt…

Den innsjøen var også en flott padleopplevelse i starten. Den østre delen av innsjøen er dessverre nesten gjengrodd av flytende torv så vi måtte lete litt før vi kom frem til kanalen mot Gulltjenn. Den er tilstoppet av nedfalne trær og en beverhytte så der kom vi ikke videre. Vi ble isteden enige om å se på den siste strekningen til fots. Det er fint det også.

I begynnelsen av august hvert år går det forresten en turmarsj fra sluse 4 til Setten. Det er sannsynligvis også en flott måte å oppleve både Soot- og Grasmokanalen på.