KANALFEST: 100 padlere og vel så det i slusene i Ørje er et fargerikt syn.
KANALFEST: 100 padlere og vel så det i slusene i Ørje er et fargerikt syn.

Bli med veibok-redaktør Per Roger Lauritzen:

På kanaltur i Norge

Haldenkanalen og Telemarkskanalen er Norges mest kjente kanaler, men det er mange flere.

Publisert

Per Roger Lauritzen – en kjentmann av de sjeldne

Per Roger Lauritzen – en kjentmann av de sjeldne
  • Per Roger Lauritzen er redaktør av NAF Veibok og har også skrevet en rekke populære reisebøker. To av disse bøkene har ligget på bestselgerlistene denne våren og sommeren, «Norges beste omveier» og «Norges vakreste bilturer».
  • I sommer kan du på motor.no lese om flere reisemål i Norge, ført i pennen og håndplukket av Lauritzen, noen av dem fra boka med tittelen «Norges skjulte perler».
  • Dette er lesestoff du trygt kan la deg inspirere av, for få kjenner landet som redaktøren av veiboka. Per Roger Lauritzen elsker livet langs veien og deler med glede sin kunnskap og mange erfaringer.

Fra midten av 1800-tallet skjedde det en imponerende utbygging av kanaler i Norge.

Før bilen og togets tid var ofte båten det eneste alternativet for å frakte tunge ting langt.

I uminnelige tider har vassdragene i innlandet gitt slike muligheter, men fosser og stryk og skiftende vannstand ga naturlig nok sine begrensninger.

Kanaler som bandt sammen innsjøer og elver var derfor en god løsning for å bedre transportmulighetene.

Ved å bygge sluser klarte man å utjevne høydeforskjeller og gjøre de nye vannveiene fremkommelige for ganske store fartøyer. Også på kysten ble det bygget kanaler og sluser for å gjøre det lettere og tryggere å ta seg frem med båt.

I dag er de fleste kanalene bare kulturminner og brukes av fritidsbåter, padlere og en og annen passasjerbåt som frakter turister.

For oss veifarende er det også interessant å besøke kanaler og sluser, enten bare for å studere de ofte imponerende byggverkene eller for å ta en tur på kanalen. Mange bilister har med seg kano eller kajakk på biltaket eller en båt på henger. Det gir store muligheter for å kombinere bilturen med en kanaltur.

Haldenvassdraget først ute

Den første store kanaliseringen av et vassdrag i Norge startet i Haldenvassdraget.

I første omgang ble det laget en kombinasjon av renner, kanaler og skinneganger mellom innsjøen Stora Le i Sverige og Haldenvassdraget. Denne kanalen sto ferdig i 1827 og strakte seg mellom Otteid i nordenden av Stora Le til vestre Otteid ved Øymarksjøen.

Store deler av de tekniske utstyret langs Otteid kanal er forsvunnet, men strekningen over Skinnarbutjern, som var en viktig del av vannveien, egner seg godt for en padletur. Det er for øvrig seriøse planer om å gjenoppbygge denne kanalen.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">GAMLE DAGER: </span>Ved Vestre Otteid er det fremdeles rester etter tømmerrenna.
GAMLE DAGER: Ved Vestre Otteid er det fremdeles rester etter tømmerrenna.
<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">STASELIG:</span> DS Turisten ved Ørje sluser.
STASELIG: DS Turisten ved Ørje sluser.

Neste utbygging i området skjedde oppe fra innsjøen Skjervangen i Eidskog, sør i Hedmark.

Derfra ble Soot og Grasmokanalen åpnet i 1849. Via Mortsjølungen og noen mindre innsjøer ble det her laget en kanal for tømmertransport. Den strekker seg over til innsjøen Setten og videre gjennom innsjøen Mjermen til Haldenvassdraget.

Arbeidet med å kanalisere selve hovedvassdraget sørover gjennom Østfold var selvfølgelig det mest omfattende delen av jobben. Den var ferdig i 1877.

Da hadde en stor arbeidstokk under ledelse av Engebret Soot bygget et omfattende system av sluser ved Brekke, Strømsfoss og Ørje. De gjorde det mulig for ganske store båter å ta seg opp vassdraget fra Tistedal og til Skulerudsjøen.

I mange år sørget Haldenkanalen for at enorme mengder tømmer fra skogene i indre Østfold og videre nordover ble fløtet til industrien nede i Halden. Det er dessverre for lengst historie, og i dag er det lastebiler som gjør jobben med å frakte tømmeret.

Nesten fra starten av ble også Haldenkanalen trafikkert av passasjerbåter som brakte store mengder turister langs kanalen. Det er en populær virksomhet som fremdeles pågår.

Kanalmuseet på Ørje gir utmerket oversikt over disse prosjektene. Slusene ved Ørje er også et lett tilgjengelig sted for veifarende å studere kanalen siden E18 krysser her.

Rimelig fornøyelse

Det er ikke gratis, men langt ifra noen upris du må betale for å bli sluset. Priser og praktiske opplysninger går frem av kanalenes hjemmesider, se blant annet: www.haldenkanalen.no og www.telemarkskanalen.no

De som besøker slusene en helg i mai kan da oppleve et særdeles fargerikt syn. Da arrangerer Halden padleklubb en flott to dagers fellestur med start fra Ørje og over hundre kajakker i mange farger og ditto fasonger skal sluses.

Slusene ved Brekke, Strømsfoss og Ørje er i drift hele sommeren og for en rimelig penge kan padlere og småbåtfolk sluses både opp og ned i vassdraget (se ramme). Som trafikant kan du følge veier langs mesteparten av kanalene og besøke alle slusene.

Telemarkskanalen

Det andre store vassdraget som ble kanalisert på 1800-tallet var Telemarksvassdraget.

Mellom Skien og Dalen ble det også her bygget en imponerende serie med sluseanlegg. Åtte sluser som tilsammen består av 18 slusekammer var nødvendig for å løfte båter 72 meter opp i terrenget på den 105 kilometer lange vannveien.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">FERDEN VIDERE: </span>MS Henrik Ibsen på vei ut av Løveid sluser.
FERDEN VIDERE: MS Henrik Ibsen på vei ut av Løveid sluser.

Det største sluseanlegget er Vrangfoss som har fem slusekammer og en løftehøyde på 23 meter. Hele anlegget sto ferdig i 1892. Kanalen bedret kommunikasjon- og transportmulighetene dramatisk i Telemark og var viktig for utvikling av mange næringer.

Yrkestransporten på kjøl ble imidlertid også her gradvis erstattet av hjul, og nå er kanalen en ren turistkanal. Som sådan er den imidlertid blitt svært populær. Om sommeren trafikkeres kanalen daglig av flere flotte passasjerbåter som M/S Victoria og M/S Henrik Ibsen.

Det er mulig å ta med kajakker og kanoer som dekkslast dersom du bare ønsker å padle deler av kanalen.

Uansett om du tar farga eller drar på egen kjøl kan du oppleve en flott tur over Bandak, Strauman, Sundkilen, Kviteseidvatn, Fjågesundstraumen, Flåvatn, Straumen, Apalnesfjorden, Eidselva og Norsjø fra Dalen og ut til kysten. Dessuten får du også med deg slusinger gjennom Hogga, Kjeldal, Lunde, Vrangfoss, Eidsfoss, Ulefoss, Løveid og Skien sluser. Som trafikant kan du følge veier langs hele kanalen og besøke alle slusene.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">MEKTIG: </span>Vrangfoss sluser er en av de mest imponerende i hele Telemarkskanalen.
MEKTIG: Vrangfoss sluser er en av de mest imponerende i hele Telemarkskanalen.

I europeiske reisehåndbøker ble Telemarkskanalen betegnet som et «verdens åttende underverk» da den var ferdig.

Jeg er sikker på at de fleste som besøker kanalen også vil være enige i at den fortjener mange godord.

I tillegg til turen mellom Dalen og Skien er det mulig å plusse på med turen fra Notodden, via Heddalsvatnet og Sauarelva til Norsjø, og møte med hovedkanalen gjennom Telemark.

Minst 70 kanaler i Norge

Alle har hørt om Telemarkskanalen og Haldenkanalen men dette er langt ifra de eneste kanalene i Norge.

kanaler.arnholm.nu har svensken Bosse Arnholm gjort en imponerende jobb med å registrere og beskrive kanaler i Norden. På kystreise.no er også mange kanaler presentert.

I Norge er det minst 70 steder i Norge hvor det er foretatt kanalisering mellom fjorder, innsjøer og i elver for å gjøre det lettere for båttrafikken å passere eller for å gjøre det mulig å fløte tømmer.

De aller fleste kanalene er svært korte, men som oftest er dette interessante steder å besøke fordi de er viktige kulturminner.

På Østlandet er det for eksempel spennende å besøke kanalene som har betydd mye for utviklingen av i byene.

I Moss havn medførte kanalen som ble gravd ut på midten av 1800-tallet at Jeløya ble en øy og ikke bare en halvøy slik den var fra naturens side.

I Horten skiller kanalen Karljohansvern fra fastlandet. Den ble anlagt fra 1854 til 1867 og er 878 meter lang. Den går fra Fyllinga til Indre havn og ble bygget for å gjøre det raskere for kanonbåtene å komme ut i fjorden.

I dag brukes den kun av mindre båter og padlere.

Tønsberg sentrum ligger ved det trange sundet mellom byen og Nøtterøy. Det ble første gang utgravd av Håkon Håkonsson på 1200-tallet. Siden er det utvidet og kanalisert en rekke ganger.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">POPULÆR:</span> Reddalskanalen ved Grimstad
POPULÆR: Reddalskanalen ved Grimstad

Videre nedover langs Sørlandskysten er det korte kanaler i eller ved flere av byene. Selv har jeg hatt stor glede av å besøke Reddalskanalen ved Grimstad. Den går mellom Strandfjorden, Landvikvannet og Reddalsvannet. Kanalen ble anlagt i 1877 for å tørrlegge deler av de to vannene for å få mer dyrkingsjord. Kanalen er vel tre kilometer lang mellom fjorden og Reddalsvannet og er en populær ferdselsåre for småbåter og padlere.

Det er og den 200 meter lange Kassenkanalen som forbinder Isefjærfjorden og Blindleia i Lillesand kommune. Kanalen er ganske ny, den ble gravd og sprengt ut midt på 1990-tallet.

Lengst sør er Spangereidkanalen godt kjent. Den ble gjenåpnet i 2007, men har historie fra ca. år 700. Utfordringen var hele tiden å passere det værharde Lindesnes. Dagens kanal gjør det tryggere for småbåter og kajakker å komme seg forbi den utsatte kyststrekningen.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">LANG HISTORIE: </span>Den nye Spangereid-kanalen.
LANG HISTORIE: Den nye Spangereid-kanalen.

Både innland og kyst

I innlandet er det også kanaler og sluser som er interessante å besøke. En av de mest kjente er Storstraum - Småstraumkanalen i Kviteseid som forbinder innsjøene Vråvatn og Nisser. Ved den ene slusa ligger det også et kanalmuseum.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">MUSEUM:</span> Storstraumen sluser på vei mellom Vråvatn og Nisser i Kviteseid.
MUSEUM: Storstraumen sluser på vei mellom Vråvatn og Nisser i Kviteseid.

Et annet stoppested for både veifarende og sjøfarende er slusa mellom Øvre- og Nedre Byglandsfjord som ble bygget i 1869 for å gjøre det mulig for dampbåtene å ta seg lenger nordover i vassdraget helt til Ose.

På Vestlandet er det også mulig å ta en del flotte padleturer hvor kanaler inngår. Skjoldastraumen i Tysvær har landets eneste saltvannssluse i vanlig drift. De gjør det mulig å komme seg gjennom det smale sundet i Skjoldafjorden, der havstrømmen er sterk og passasjen grunn.

I Lindås gir sjøslusa en stor opplevelse av å padle inn og ut av Lindåspollen. Det er periodevis så kraftige strømmer mellom flere av øyene i Lindås at båter hadde problemer med å komme igjennom ved flo og fjære. Derfor ble det bygget en sjøsluse i Spjotøystraumen mellom Lurefjorden og Lindåspollen i 1908.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">ENESTE SALTVANNSSLUSE:</span> Skjoldastraumen
ENESTE SALTVANNSSLUSE: Skjoldastraumen

Den ble restaurert i 2013 som kulturminne og brukes nå av fritidsflåten, men kan og besøkes langs vei.

I Midt-Norge er det blant annet en kanal i Trondheim havn som har en interessant historie.

I Femundsmarka kan vel vannrenna som går fra nordenden av Femunden til Feragen knappest kalles en kanal, men anlegget er flott og fortjener å bli besøkt enten i kajakk eller til fots siden det ikke ligger ved veien.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">INN OG UT AV POLLEN: </span>I 1908 ble det bygget en sjøsluse i Spjotøystraumen mellom Lurefjorden og Lindåspollen.
INN OG UT AV POLLEN: I 1908 ble det bygget en sjøsluse i Spjotøystraumen mellom Lurefjorden og Lindåspollen.

Lenger nord har jeg notert at blant annet de trange Remmastrauman som forbinder fjordsystemet Nordsalten og Sørsalten ser ut til å være verdt en visitt med kajakken, og det finnes sikkert mange andre muligheter.

Når det gjelder kanaler har folk med sans for å samle på kulturminner overraskende mye å glede seg til. Disse og flere andre kanaler er presentert på NAF Reiseplanlegger.