Fyrsafari i Ålesund

Per Roger Lauritzen – en kjentmann av de sjeldne

• Per Roger Lauritzen er redaktør av NAF Veibok og har også skrevet en rekke populære reisebøker. To av disse bøkene har ligget på bestselgerlistene denne våren og sommeren, «Norges beste omveier» og «Norges vakreste bilturer».
• I sommer kan du på motor.no lese om flere reisemål i Norge, ført i pennen og håndplukket av Lauritzen, noen av dem fra boka med tittelen «Norges skjulte perler».
• Dette er lesestoff du trygt kan la deg inspirere av, for få kjenner landet som redaktøren av veiboka. Per Roger Lauritzen elsker livet langs veien og deler med glede sin kunnskap og mange erfaringer.

Etter at Ålesund kommune slo seg sammen med Ørskog, Haram, Skodje og Sandøy kommuner fra 1. januar 2020 ble mulighetene for å drive øy- og fyrhopping innen grensene for den nye storkommunen svært gode.

Hele seks fyrstasjoner befinner seg nå innenfor Ålesunds nye grenser.

Og du trenger ikke være spesielt opptatt av fyr for å synes at et besøk på en eller flere av disse er en stor opplevelse.

Lettest tilgjengelig og et svært godt startpunkt for en fyrsafari er Molja, eller Ålesund havnefyr som det egentlig heter. Det vel seks meter høye, rødmalte tårnet står ytterst på moloen i Ålesund havn.

Slik har det stått siden 1858, i begynnelsen som bemannet fyrstasjon med vaktrom i tårnet, så som automatisert lykt. Det er fortsatt lys i tårnet, men resten av bygningen har fått et helt annet bruksområde, nemlig som hotellrom.

Brosundet Hotell, fem minutters gange unna, leier fyrtårnet av Kystverket og bruker det som en spesielt suite.

Kreative arkitekter og bygningsfolk har laget et elegant og fullverdig bad i første etasje av tårnet som bare måler tre meter i diameter. I annen etasje har de fått på plass en spesialbygget seng som opptar halvparten av plassen. Om de ønsker det får gjestene frokosten levert på døra om morgenen.

For både nybakte brudepar og andre gjester har et opphold i rom 47 på Brosundet Hotell blitt svært populært. Er du heldig kan du derfor starte fyrsafarien med en natt på moloen i Ålesund.

Lepsøyrev fyr

I luftlinje er det vel 13 kilometer fra Molja til vårt neste turmål Lepsøyrev.

Langs bilveien er det litt over 60 km, men da får du en fin kjøretur rundt både Ellingsøyfjorden og Grytafjorden. Dessuten passerer du avkjøringen til Bjørnøya med restene av det store tyske kystfortet, og får også det første glimtet av Harøyfjorden. Der går den indre leia langs kysten, og ytterst i fjorden ligger det farlige Lepsøyrevet.

Det er et undersjøisk rev som strekker seg tvers over fjorden nesten til Lepsøya. På grunn av denne kunne skip tidligere bare passere en smal og grunn renne i revet.

For å markere dette passeringspunktet bestemte Fyrvesenet seg til å ta i bruk Norges første fyrskip. Det ble plassert ved revet i desember 1856.

Etter at det første fyrskipet havarerte og de to neste ble utsatt for stor slitasje ble prosjektet gitt opp i 1879. Isteden ble passasjen i Lepsøyrevet markert med et vanlig fyrtårn som ble plassert ytterst på en 220 meter lang molo.

Tårnet var akkurat stort nok til bolig for en fyrvokter og hans familie. Uthus, naust og fjøs for dyrene som fyrfolkene ofte hadde ble bygget inne på land. Fyret fikk elektrisk strøm og dermed sterkere lys i 1930, men ble sterkt skadet under den andre verdenskrigen.

To ganger i 1944 ble det bombet av allierte fly. Etter krigen måtte det derfor store reparasjoner til for å få satt det i stand. Fyret fortsatte som bemannet stasjon frem til 1956 da det ble automatisert og avbemannet.

Etter å ha stått tomt mange år har ble foreningen «Lepsøyrevets Fyrvenner» dannet og fikk leie fyret av Kystverket. Sammen med Kystverket har de så gjort en fantastisk restaureringsjobb, og fyret kan nå leies av enkeltpersoner eller grupper. Venneforeningen arrangerer innimellom åpen dag med muligheter for enkel bevertning, men fyret har foreløpig ikke overnattingsmuligheter.

Parallelt med oppussingen har Kystverket mudret opp skipsleia utenfor og laget en 2200 m lang og 100m bred og godt merket korridor som løser problemene for skipsfarten.

Hellevik fyr

Like ved Lepsøyrev er det nå i ferd med å bygges en bro over fjorden til Lepsøya. Når den står ferdig, antageligvis i 2022, blir nok lokalbefolkningen fornøyd.

For oss turister derimot er ikke bro et krav siden det er en stor opplevelse å ta ferge over Harøyfjorden til Nordøyane. Det synes i hvert fall undertegnede.

Det å bruke ferge for å komme seg ut til øya fremfor å kjøre over en bro eller gjennom en tunnel øker reisegleden og forventningene.

Fra ferga ser du øya langsomt vokse foran deg og du får et helt annet inntrykk av natur og omgivelser fra sjøen enn fra en vei. På ferga kan du hvile mens du reiser.

Du kommer også lettere i prat med lokalbefolkningen på en ferge enn når du kjører bil.

På Nordøyane, ytterst på kysten av Møre og Romsdal, kan du få den opplevelsen mange ganger mens ferger bringer deg fra øy til øy.

Nordøyan kalles perleraden Lepsøya, Haramsøya, Skuløya (eller Flemsøya), Fjørtoft, Harøy, Finnøy, Sandøy og Ona.

Nordøyan byr på gode muligheter for dem som er glade i natur og historie, og en veldig fin måte å oppleve øyene på er å sette igjen bilen inne på fastlandet, ta fram sykkelen og satse på pedaler og det lokale fergeselskapet for å drive litt øyhopping.

Avstandene på øyene er ganske små og veiene på øyene egner seg godt for syklister, så dette kan nesten alle klare. Det finnes overnattingsmuligheter på alle de store øyene, og vil du heller bruke telt er det muligheter for å få reist det mange plasser.

Hvis vi starter i sør med Lepsøya, eller Løvsøya som den også kalles, er turen ut til Hellevik fyr et naturlig mål. Det ligger der veien på nordsiden ender. Det ble bygget i 1880 og var i privat eie et par år før staten overtok. Fyret ble automatisert og avbemannet i 1973.

Fyret er i dag i privat eie igjen, og ikke tilgjengelig, men en titt fra utsiden, det har du lov til.

Ulla fyr

Fra Hellevik fyr kan du følge en merket sti rundt øya til gården Røynstad. Underveis vil du se både huler, hellere og hustufter som tyder på at folk har bodd her på øya svært lenge. Særlig den 13 meter høye Røynstadhelleren er imponerende. Et gravfelt med 146 gravrøyser ligger også i nærheten.

Turen tilbake til Hellevik kan du ta enten over toppen av Storhaugen, eller om du vil, den enda høyere Goaldet. Den siste er 490 meter høy og Lepsøyas høyeste punkt.

Tar du ferge videre til naboøya Haramsøya vil du nok merke at her skjer det utbygging av vindkraft på fjellet og at sykkelturmulighetene i høyden har blitt begrenset. Isteden kan sykkelturen fortsette forbi noen områder med dyrket mark langs kysten av østsiden av øya og videre nesten til nordenden av øya.

Veien går først ned til Ullahammaren, og derfra er det bare et par kilometer videre frem til Ulla fyr. Allerede i 1874 ble dette fyret tent første gang, men det første anlegget var enkle saker. Kun et lite bolighus med to små værelser og et vaktrom på loftet var det hele.

Siden er Ulla fyr bygget om og modernisert flere ganger. Det var derfor et stort anlegg som ble automatisert og avbemannet i 1974. En kort periode leide forsvaret fyret av Kystverket og benyttet det til ulike anledninger. I 2003 tok Kystverkklubben Ullafyrets Venner over ansvaret for å vedlikeholde fyret.

I dag driver de fyrkafé, kunstutstillinger og arrangerer ulike sammenkomster. De byr også besøkende muligheter for god overnatting med plass til flere familier som vil smake på fyrlivet, og med en badestrand like i nærheten. Noen dager med å fiske, bade eller bare kose seg med å se på skiftende vær, lys og bølger, lar seg jo høre.

Ta kontakt med Ulla fyrs venner så blir det nok en ordning.

Sykkeltur på Harøy

Fra Haramsøya kan du sykle på moloen over til Flemsøya. Den er et par kilometer lang og om det blåser kan det være en frisk opplevelse til du kommer deg i land og i le.

På Flemsøya er det også flere merkede turstier, fiskemuligheter og muligheter for å få seg tak over hodet. Når du skal videre med ferge til andre av øyene må du imidlertid tilbake til Austneskaia på Haramsøya og så med ferge derfra for å komme deg til øya Fjørtofta.

Skal du innom alle øyene og bese dem høyt og lavt trenger du god tid, men det er disse øyene absolutt verdt. På Fjørtofta kan du faktisk sykle rundt nesten hele øya.

I tillegg til fotturmulighetene som finnes her også bør du også få med deg et besøk på Fjørtoft fiskerimuseum nord på øya. Der forteller de hvordan det er å være fisker på denne kanten av landet.

Du bør ikke slutte her. Ta turen videre til Harøya.

Finnøy-motoren

A/S Nils N. Finnøy Motorfabrikk eller bare Finnøy Motorfabrikk ble etablert av Nils Nilsen Finnøy. Han begynte som smed i egen smie og leverte forskjellig utstyr til fiskeflåten.I 1902 lyktes det å lage prototypen på en motor med stabil start, en firetakts glødemotor, som fikk navnet Finnøymotoren. Det ble begynnelsen på en produksjon av motorer til fiskeflåten, dette var den første norskbygde motor for fiskeflåten. I løpet av 70 år ble det laget hele 700 semidiesel-motorer på Finnøy. I 1934 ble det bygget en 100 hestekrefters båtmotor. Samme år ble den montert i rutebåten «Legona». Motoren er restaurert og montert inn i et eget bygg ved havna på Finnøya. Omvisning og oppstart av motoren etter avtale.

Dit går det ferger ganske ofte, og øya er kanskje den mest sykkelvennlige av alle øyene her ute. Det flate landskapet formelig innbyr til rundturer, og om det skulle blåse litt får du heller velge rute etter vindretningen. Det er ganske mange gode sykkelveier å velge blant.

Kommunen har lagt til rette med informasjonsskilt og gode rasteplasser flere steder, og i det gamle kommunesenteret Steinshamn, nord på øya, finner du det meste som trengs av varer og tjenester. Det høyeste punktet på Harøy er bare 156 meter over havet, og fotturen opp dit kan være en fin avveksling fra syklingen.

Før du forlater Harøya bør du forresten ha vært innom Morsund og sett litt på mylderet av holmer og skjær vestover mot den nå fraflyttede Uksnøya. Her er det store padlemuligheter, så kommer du til Harøya med bil er det en god ide å ha med deg kajakken.

Finnøy og Flatflesa

Sykkelturen på moloen ut til Finnøy kan være en fin opplevelse. Det er også et opphold på Finnøy Havstuer. Hotellet hører med til kjeden Classic Norway Hotels. Det borger for en viss stil.

De har også et fyr de kan tilby sine gjester. Det heter Flatflesa og ligger bare en rib-tur unna Finnøy, like over grensen til Aukra kommune. Flatflesa fyr ble opprettet i 1902 for blant annet å vise leia inn mot Molde. Som mange andre bestod det av et bolighus som var stort nok til å huse en fyrvokter og hans familie.

Flatflesa betyr lav holme, og for å få fyrlyset høyt nok ble det satt i et lite tårn på taket av bolighuset. Fyret var bemannet frem til 1988 da det ble erstattet av en lykt. Fyrstasjonen leies nå av Finnøy havstuer som har pusset opp etter alle kunstens regler og kan tilby åtte rom med totalt 16 sengeplasser, og nydelige oppholdsrom med blant annet Chesterfield møbler.

Slike var nok ikke vanlige den gang det bodde en fyrvokterfamilie på plassen, men stilfullt er det definitivt. Stil kan det også være over maten.

Finnøy Havsturer tilbyr seg å sende med sine gjester en egen kokk til fyret. De som synes det blir i meste laget får tilbud om selvhushold. Der er ikke så dumt det heller. På utsiden av bolighuset står det forresten en badestamp klar til bruk. Å sitte der, varm og god og se utover havet høres flott ut.

Vel tilbake til på Finnøy bør den motorinteresserte få med seg et besøk på det lokale motormuseet.

Ona fyr

Dagen etter bør du så ta en ferge videre fra Finnøy til Sandøy og Ona. Fergeturen ut dit går delvis mellom et mylder av holmer og skjær, og delvis over åpent hav. Er det litt ruskete vær får du dermed føle litt av den nærheten til havet som preger hverdagen til øybefolkningen.

Havna på Ona er imidlertid godt skjermet, og bilferga legger til midt i tettbebyggelsen. Allerede fra ferga blir du imponert over omgivelsene. Det er nesten utrolig at en så liten plass kan ha så mye å by på.

Norges sørligste fiskevær har fremdeles rundt 30 fastboende, og her finnes flere overnattingssteder, butikk og kafé. Her finnes også to keramikkverksteder, og det ene av dem er innredet i den gamle fyrvokterboligen.

Det bokstavelige høydepunktet er selvfølgelig fyret på Onakalven. Det har veiledet sjøfarende helt siden 1867. Det 14,7 meter høye tårnet kaster sitt lys hele 17,8 nautiske mil utover havet. I likhet med alle andre fyrstasjoner langs norskekysten er Ona fyr automatisert og avbemannet. Det skjedde i 1971, men det er mulig å komme opp i fyrtårnet og få en omvisning i anlegget.

Fra fyrtårnet ser du også at Ona egentlig er to øyer - Husøya er forbundet med Onakalven med en kort bro og et besøk på Husøya er obligatorisk.

Ta en tur forbi det vesle kapellet og se på gravstedene, så ser du at naboskapet til havet har kostet mange menneskeliv i fiskeribefolkningen på Ona. En sving innom den usedvanlig flotte sandstranda på øya bør du også unne deg. Er været brukbart bør et bad her friste selv om vanntemperaturen ikke kan konkurrere med sørligere breddegrader.

Ona kan også by på svært gode fiskemuligheter, enten du prøver stanga fra land eller blir med ut på havet. Om ikke øyene er så store er det også vel verdt å ta en vandretur langs kysten.

Overnatting er det heller ikke vanskelig å ordne. Her er komfortable, restaurerte sjøhus som både byr på gode senger og utmerket mat.

Turen videre kan fortsette med ferge fra Harøya til Eiremsneset i gamle Midsund kommune (nå Molde) på innsiden av Norøyane. Der egner store Otrøy seg også godt for en sykkeltur, og er du fiskeinteressert er det bokstavelig talt et hav av muligheter.

Kilder: Lauritzen, Per Roger (2019) Norske fyrstasjoner. Kystverkmusea, www.fyr.no, www.snl.no