SKARVHEIMEN: Naturen er mektig rundt Djupsvannet.
SKARVHEIMEN: Naturen er mektig rundt Djupsvannet.

Bli med veibok-redaktør Per Roger Lauritzen:

Lengst nord i Viken

I den vakre fjelldalen Iungsdalen kan du bo tradisjonsrikt og familievennlig midt i høyfjellet.

Publisert

Per Roger Lauritzen – en kjentmann av de sjeldne

Per Roger Lauritzen – en kjentmann av de sjeldne
  • Per Roger Lauritzen er redaktør av NAF Veibok og har også skrevet en rekke populære reisebøker. To av disse bøkene har ligget på bestselgerlistene denne våren og sommeren, «Norges beste omveier» og «Norges vakreste bilturer».
  • I sommer kan du på motor.no lese om flere reisemål i Norge, ført i pennen og håndplukket av Lauritzen, noen av dem fra boka med tittelen «Norges skjulte perler».
  • Dette er lesestoff du trygt kan la deg inspirere av, for få kjenner landet som redaktøren av veiboka. Per Roger Lauritzen elsker livet langs veien og deler med glede sin kunnskap og mange erfaringer.

Alle har hørt om Aurlandsdalen, men Iungsdalen, et par mil lenger øst, er også en fjelldal med store kvaliteter og den ligger midt i det flotte fjellområdet Skarvheimen.

Området øst for Aurlandsdalen er preget av vidder, vann og bredere daler enn i vest.

Mange fjellvandrere elsker denne delen av Skarvheimen, og det er også mange andre brukere som har fått øynene opp for den.

Disse fjelltraktene strekker seg helt over mot Hemsedal både i øst og nord og mot Finse og Vossefjellene i sør og vest. I de østlige delene rundt Iungsdalen er de viktigste innfallsportene fra Bjøberg og Breistølen på Hemsedalsfjellet, og Bergsjøområdet sør for Reineskarvet.

Velger du siste alternativ kan du kjøre FV2930 nordover fra Ål gjennom Vats og opp på snaufjellet ved Bergsjø. Derfra kan du kjøre Tovikvegen langt innover den fagre fjelldalen vest for Reineskarvet.

Veien passerer en perlerad av innsjøer: Buvatnet, Svaravatnet Geitvatnet og Djupsvatnet. De er et resultat av Holsreguleringene på 1950-tallet.

Langs veien innover ligger det også flere gamle, vakre, stølsanlegg som nå stort sett er i bruk som hytter.

Etter drøye to mil ender veien ved Toviki i nordenden av Djupsvatnet.

Vel parkert har du flere muligheter for turer: Det går merkede fotturruter både til den tradisjonsrike Bjøberg fjellstue, nord i Hemsedal, og sørover langs Reineskarvet til Bergsjøområdet der bilveien kom fra.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">BELIGGENHET, BELIGGENHET, BELIGGENHET:</span> Skarvheimens triveligste turisthytte, Iungsdalshytta.
BELIGGENHET, BELIGGENHET, BELIGGENHET: Skarvheimens triveligste turisthytte, Iungsdalshytta.

De fleste som parkerer i Toviki velger nok å ta sekken på ryggen og vandre de drøye fem kilometerne vestover langs Djup og Iungsdalsvatnet til Skarvheimens triveligste turisthytte, Iungsdalshytta, for å være der noen dager eller fortsette turen til en av de mange andre hyttene i Skarvheimen.

Planlegg turen

Artikkelen er hentet fra boka «Norges skjulte perler», NAF 2020. Du finner flere gode reisemål der. Forslag til kjøreruter finner du i NAF Veibok. Den er både på papir og nett, se www.naf.no. NAF Reiseplanlegger inneholder detaljinformasjon om mange tusen steder i Norge, overnattingsplasser og en mengde turforslag. Med den kan du også planlegge din reise, beregne drivstofforbruk, ta turen uten bomstasjoner og utenfor motorveier. Se www.reiseplanlegger.naf.no. Reiser du med bobil eller campingvogn vil du finne oversikt over NAFs 190 campingplasser og mye annet relevant stoff på www.naf.no/camping

Vakker beliggenhet

Da DNT i 1915 bestemte seg for å bygge en turisthytte i dette området var meningene delte om plasseringen. Flere i styret ivret for å plassere hytta i Toviki, men valget falt på der Iungsdalen og Fødalen møtes isteden.

Sett i ettertid har det vist seg å være et godt valg at hytta ble bygget der i 1917. Riktig nok måtte hytta flyttes litt opp i terrenget i 1955 da vannstanden i Djup ble hevet som følge av Holsreguleringen, men tomta i Toviki lå like lavt så det samme hadde nok skjedd der. Dessuten begynte turisthytta på det tidspunktet å ha behov for en omfattende ombygging, så dermed kunne to fluer slås i samme smekk.

Siden er Iungsdalshytta bygget om flere ganger og har nå 52 senger. Den har også strøm fra eget mikrokraftanlegg.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">SENGEPLASS TIL 50 PLUSS: </span>Iungsdalshytta.
SENGEPLASS TIL 50 PLUSS: Iungsdalshytta.

Adkomst til Iungsdalshytta

Det er ca fem kilometer på god sti inn til Iungsdalshytta fra parkeringsplassen ved Mjolga like før Toviki. Ruta er DNT-merket og går et kort stykke langs bilveien før den fortsetter videre langs nordsida av Djupsvatnet og Iungsdalsvatnet frem til hytta. Elven Fossebrekka like før hytta krysses på helårsbru. Det er også mulig å få transport over vannene og inn til hytta, ta kontakt med bestyreren.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">STRI STRØM:</span> Fossebrekka.
STRI STRØM: Fossebrekka.

Når du som fotturist kommer vandrende rundt Tovikbergi, og Iungsdalsvatnet åpner seg foran deg vil du se den flotte beliggenheten hytta har.

Da vil du nok lett være enig med meg om at flertallet i DNTs styre gjorde et godt valg. Turisthytta ligger staselig til oppe på en grønn bakketopp, 1111 meter over havet, med den stupbratte Iungsdalsnuten (1479 m) bak seg og Iungsdalsvatnet foran seg.

Hytta ligger akkurat over grensen til Hol kommune ved siden av den brusende elva Fossebrekka, som også gir strøm til hytta..

Navnet Iungsdalen kommer visstnok fra mannsnavnet Iðungr, men hvem denne karen var er usikkert. Den mest sannsynlige tolkningen er at han var en storbonde som eide Iungsdalen på 1600-tallet. Han ga så navnet til det gode fiskevannet, og dette er siden brukt både på fjelltoppen og hytta. Det var gjerne slik i tidligere tider at det som var mest interessant for bygdefolket i fjellet fikk navn først. Et godt fiskevann var mye mer interessant enn en fin utsiktstopp.

Navnet Skarvheimen

Før 1995 fantes det ikke ett navn som dekket det mangfoldige fjellområdet fra Bergensbanen via Aurlandsdalen til Jotunheimen. DNTs medlemsblad Fjell og Vidde tok derfor initiativet til en navnekonkurranse. NRK ble med, og inn strømmet det mengder av forslag til navn. Det navnet som fikk flest stemmer var nettopp Skarvheimen, og det var også det navnet som vant størst tilslutning fra de sakkyndige. Navnet favner både de 18 (!) fjellnavnene som har «skarv» i seg innenfor området og dobbeltbetydningen av at fjellrypa mange plasser blir kalt skarv.

Gode fiskemuligheter

Tradisjonene er det i det hele tatt ikke noe i veien med i Iungsdalen. Utgravninger har vist at de første menneskene bygde enkle krypinn her allerede i steinalderen.

Gamle fangstanlegg for rein flere steder i terrenget tyder også på jakt lenge før kruttet kom. Bygdebøkene forteller også om setring i Iungsdalen allerede på 1700-tallet. Til og med fastboende har det vært her inne.

Elling Olson Holtnerudningen kjøpte Iungsdalen for 600 spesidaler i 1860, trosset bygdefolkets advarsler og flyttet med kone og to barn til fjells for å bo her inne hele året. Familien holdt ut i fem år, og fikk til og med to barn i Iungsdalen.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">SKITT FISKE:</span> Det er gode fiskemuligheter i området.
SKITT FISKE: Det er gode fiskemuligheter i området.

Adskillig mer familievennlig er nok dagens turisthytte. Mange familier finner da også veien hit for å gå turer i det flotte terrenget og for å fiske.

Både i innsjøen ved turisthytta og i Fødalen, et par kilometer nordover, er det gode fiskemuligheter, og det går historier om ørreter på 3,5 kilo og vel så det, for dem som kan kunsten å lure storfisk.

De mange som skriver seg inn i gjesteboka med tittelen fisker forteller vel også sitt om at dette er en plass for dem som vil svinge fiskestanga.

Vil du heller vandre i fjellet er som nevnt Iungsdalshytta også et godt utgangspunkt. Høye topper, frodige daler og rikdom både av dyr og planter burde gi nok av andre opplevelsesmuligheter både for små og store

Fra Iungsdalshytta er det også merkede sommerruter til Bjordalsbu, Bjøberg, Kongshelleren, Bergsjøområdet og Storestølen. Om du vil fortsette vandringen i høyfjellet har du mange muligheter.