Her bodde kvinnen som kontrollerte en sjettedel av Norge

Motor presenterer en serie utdrag fra boka «Norges beste utsikter» av Veibok-redaktør Per Roger Lauritzen i NAF og Reidar Stangenes i Norsk Kulturarv.

Boka er den fjerde i serie om reiser langs norske veier. Utsiktene som er valgt er ikke bare vakre, men bør besøkes for å gi innsikt og inspirasjon. 

Boka kan kjøpes her.

En av norskekystens mer spesielle utsikter kan du oppleve ytterst på Neset i Ørland kommune når Hurtigruta passerer Kjeungskjær fyr.

Det karakteristiske, åttekantede, rødmalte fyret er drøye 20 meter høy og står nesten rett nede på havflaten på et knøttlite skjær.

Avstanden fra Neset til fyret er bare en drøy kilometer og leia passerer her langs land, altså på innsiden av fyret. På avstand kan det derfor se ut som om det store skipet kjører rett på fyrtårnet.

Tar du turen ut til fyret vil du oppdage at Hurtigruta og andre skip vanligvis passerer med god klaring, men også at dette er en usedvanlig utsatt plass.

Les også: Vi har testet veikroer over hele Norge. Se hele lista!

Det skal derfor ikke så mye feilnavigasjon til før skip kommer kloss opp til fyret. Da kan det selvfølgelig tenkes at det blir kollisjon. Heldigvis har ikke dette skjedd ennå, men i farvannet rundt har det opp gjennom årene skjedd mangehavarier.

Det mest kjente er sannsynligvis det hurtigruteskipet Polarlys var involvert i. I tett tåke kolliderte den natten til 13. Juni 1968 med godsruteskipet Stjernøy. Lastebåten sank etter ti minutter, men besetningen på 11 ble tatt opp av Hurtigruta.

Besøker du Kjeungskjær fyr vil du også oppleve en av kystens mest spesielle fyrstasjoner. Det dekker mesteparten av det lille skjæret det står på, og dette blir til og med oversvømt ved høyvann.

Det skapte nok store problemer den gangen en driftig gjeng fra Sunnmøre bygget fyrtårnet, men de leverte godt arbeid og stasjonen som ble opprettet i 1880 står fremdeles like støtt.

Riktignok ble den automatisert og avbemannet i 1987, men interiøret er stort sett tatt vare på og besøkende får et godt inntrykk av hvordan det må ha vært å bo på en slik plass.

Ungene ble tjoret fast

De siste tiårene ble Kjeungskjær bemannet med et vaktlag, i likhet med de fleste andre fyrstasjoner, men helt frem til 1947 var dette en såkalt familiestasjon, befolket av en fyrmester og hans familie.

Familien Bolsø holdt til på fyret fra 1926 til ordningen som familiestasjon ble opphevet. Fyrvokteren og hans kone hadde tre barn.

I tillegg hadde de i lange perioder boende en guvernante hos seg for å undervise barna. De hadde innredet de tre etasjene i fyret på en koselig måte, og historien forteller da også om mye lykkelig familieliv på tross av liten uteplass.

Les også: Nå selges elbiler som aldri før. Vi har testet fire av de mest populære

På Kjeungskjær fyrstasjon er det usedvanlig lite uteplass og skjæret det står på blir i tillegg overflødd ved høyvann.

Fyrvokterfamilien Bolsø viste imidlertid råd. Når det var lavvann fikk ungene leke på utsiden, men de minste ble tjoret fast med tau til en bolt som sto på skjæret for å hindre at de datt i vannet.

I dag er det Kjeungen kystlag som driver fyrstasjonen og de tilbyr overnattingsplass for opptil 20 mennesker ute på fyret. De driver også et lite kystmuseum inne på Uthaug i Ørland som forteller enda mer om kystkulturen i dette området.   

Maktsentrum i middelalderen

Kystkommunen Ørland ligger ytterst i Trondheimsfjorden og byr for det meste på flatt sletteland som er meget velegnet for jordbruk.

Grunnlaget for dette er en morenerygg som ble avsatt foran isen for omkring 12 000 år siden. Ved den senere landhevningen ble dette til et fint, flatt område som i dag utgjør den sentrale delen av Ørland kommune.

Jorden er lettdrevet, og her ble det tidlige rike jordbruksbygder. Kombinert med den strategiske posisjonen ved utløpet av fjorden, gjorde dette at Ørland raskt ble et politisk maktsentrum i middelalderen.

Den største jordeiendommen i Ørland er Austrått, og den første eieren vi kjenner er Finn Arneson som kjempet med Olav Haraldsson på Stiklestad i motsetning til sin bror Kalv, som var en av kongens banemenn.

Har du sett denne? Dette er Europas 10 fineste campingplasser

Etter problemer med Harald Hardråde måtte Finn forlate landet. Mange av de etterfølgende eiere var involvert i politiske stridigheter, så som søsteren til hertug Skule.

Sistnevnte ble drept da han prøvde å rømme fra Elgeseter kloster hvor han hadde søkt tilflukt etter sitt opprør mot kong Håkon Håkansson. Som kjent danner dette bakgrunnen for Ibsens historiske drama «Kongsemnene».

Fru Inger til Austrått

Den meste markante eieren i Austråtts historie er allikevel Inger Ottesdatter Rømer, som var gift med Nils Henriksøn Gyldenløve.

Etter ektemannens død, overtok fru Inger Austrått godset og var sterkt opptatt av å skaffe sine fem døtre godt parti, og giftet dem derfor bort med innflytelsesrike adelsmenn og høytstående embetsmenn.

Ved hjelp av sine svigersønner, arv, makt og intriger ble det sagt at hun på høyden av sin makt eide eller hadde kontroll over ca. en sjettedel av landet! Hun var en stridig og intrigant kvinne og kom blant annet i klammeri med Norges siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektson. Han var en mektig mann, og sto blant annet bak drapet på to av hennes svigersønner.

Austrått ble etter hvert plyndret flere ganger av erkebispens menn, som også mer eller mindre jevnet husene med jorden. 85 år gammel omkom fru Inger på Mørekysten under en kraftig storm, sammen med en av sine døtre.

Hennes liv danner bakgrunnen for Henrik Ibsens drama «Fru Inger til Austrått». Ja, ikke bare Ibsen er blitt inspirert. Flere bøker og to andre skuespill handler om henne.

Les vår dokumentar: «Norske tunneler er ikke trygge»

Den nye Austråttborgen ble bygget av hennes oldebarn, rikskansler Ove Bjelke og var ferdig i 1656. Etter hans død har borgen skiftet eiere mange ganger, inntil Staten kjøpte den i 1914. Etter en brann i 1916 er den restaurert tilbake til sin opprinnelige tilstand.

Selve gårdsbruket eies av Ørland Kommune som regner det som sitt viktigste kulturminne, og besøkende er hjertelig velkomne. Fra Austrått er det utsikt sørover og innover Trondheimsfjorden.

Sterke militæranlegg

Utsikt både sør og vestover er det fra en av  Norges kraftigste kystbefestninger som tyskerne etablerte i Ørland mellom 1942 og 43. Den ligger på Lundahaugen, en fjellknaus ca. seks kilometer rett øst for flyplassen i utkanten av Austråttlunden.

Her ble det plassert tre store langtrekkende kanoner i form at et enormt kanontårn som opprinnelig sto om bord i det tyske krigsskipet «Gneisenau». Det ble så kraftig skadet under  et engelsk flyangrep på Kiel i 1943 at det ble kondemnert, mens kanontårnet ble fraktet til Ørlandet.

Hele anlegget går 5 etasjer ned i fjellet med lager for mat, vann og ammunisjon, kommandosentraler og en forlegning på 117 mann som var nødvendig når fortet var stridsklart.

Kanonene hadde en rekkevidde på over 40 km med prosjektiler på omkring 300 kg, men bortsett fra en prøveskyting etter ferdigstillelsen, ble det aldri brukt.

Etter krigen overtok det norske forsvaret festningen, men den ble etter hvert nedlagt og er i dag et museum med fast guiding om sommeren. Det er vel verd et besøk for dem som vil se nærmere på et av de mer velbevarte delene av tyskernes fryktede Atlanterhavsvoll.

Samtidig med kystfestningen bygde også krigsfanger en stor flyplass på Ørland.

Landskapet er nesten som en rullebane fra naturens side og plasseringen ytterst på kysten var som bestilt for patruljering ute i havet med tanke på angrep på fiendtlig skip, enten disse var krigsskip eller handelsskip i konvoi på vei til Russland.

Flyplassen er hele tiden etter krigen vært et viktig punkt i Norges luftforsvar og viktigere skal den bli når Norges nye jagerfly etter hvert blir plassert her.

I dag er det stasjonert F-16 jagerfly og overvåkningsfly her. I tillegg er det Sea King redningshelikoptere på Ørland.

Sammen med tilsvarende helikoptere på Sola, Bodø, Banak og Rygge sørger de for at hele Norge og kystområdene er dekket av en kontinuerlig 24-timers redningsberedskap, så her har de full oversikt.

PS: Kjeungskjær er bare ett av de mange fyrene du kan besøke i Sør-Trøndelag. I 2009 ble det etablert en egen fyrløype langs fylkets lange kyst. «Fyr til fyr i Fosen» er en «løype» på hele 280 nautiske mil som fører til 18 fyr, 1 tåkeklokke, 3 lykter og 2 varder i 12 kommuner på Trøndelagskysten, de fleste i gamle Fosen len. Denne ruta var ett av Norsk Fyrhistorisk Forenings prosjekt for Kulturminneåret 2009.

Vil du vite mer?

Høyeste utsiktspunkt i Ørland kommune er Osplikammen på 285 m. Se NAF Veibok om Ørland. Nyttige nettsider er www.naf.no/ruteplanlegger, www.ut.no, www.kulturarv.no og www.fyr.no.