Prøv flotte padleturer langs unike veier

Hvis du ikke vet at en vei er mye mer enn et middel til å komme raskt frem, skal du kjøre de nasjonale turistveiene.

Det er veistrekninger som innbyr til hyppige stopp, for å besøke attraksjoner av ymse slag, for å oppleve vakker natur, eller for å gjøre begge deler.

Statens vegvesen har brukt mye tid og penger på å plukke ut i alt 18 slike strekninger og gitt dem status som Nasjonale turistveger. Strekningene har delvis blitt rustet opp, fått enhetlig skilting og ikke minst en lang rekke flott tilrettelagte, raste- og utsiktsplasser. Noen av punktene har også fått installasjoner og kunstverk som i seg selv er gode grunner til å besøke turistveiene.

Les mer: Dette er de Nasjonale Turistveger

For alle dem som har med seg kajakk på Norgesferie har de dessuten en annen viktig kvalitet.

Det er gode muligheter for å padle langs alle de nasjonale turistveiene. I forbindelse med at jeg for noen år siden fikk i oppdrag å skrive en bok om disse veiene ble jeg virkelig klar over dette.

Jeg hadde som vanlig med meg kajakk på biltaket da jeg kjørte rundt for å samle stoff til boka, og kajakken ble brukt mye.

Å legge opp Norgesferien som en kombinert bil og padle-tur langs de nasjonale turistveiene er derfor et turforslag jeg gjerne deler med leserne.

Per Roger Lauritzen

Artikkelforfatter Per Roger Lauritzen (bildet) er redaktør for Veiboka til NAF som kommer i ny utgave mot slutten av året. Han er en svært ivrig padler, og er en av de få som reiser i tjenestebil med minst én kajakk på taket.

 

Ut Varangerfjorden

La meg starte lengst øst: Nasjonal turistveg Varanger går fra Varangerbotn i Nesseby kommune og følger Finnmarkskysten 160 kilometer til Hamningberg i Båtsfjord kommune.

Nesten hele veien er det gode padlemuligheter. Du kan faktisk padle langs turistveien hele strekningen.

Hvis du ikke har tid eller lyst til det kan du gjøre som jeg og plukke ut noen høydepunkter.

Den første var nesten innerst i Varangerfjorden i den armen som heter Meskelvfjorden. Der satte jeg utpå fra et nes like ved veien og padlet østover langs strendene til Nesseby kirke. Den ligger staselig til ute på et lavt nes, og fjæra ved kirken er kjent for sitt enestående fugleliv med mange vadefuglarter. Et stort område ved kirken er da også naturreservat for å beskytte fuglelivet.

Nesseby kirke er forresten også verdt et besøk i seg selv. Den er bygget i 1858, og som en av de få i Øst-Finnmark overlevde den tyskernes herjinger på slutten av den annen verdenskrig.

Noen kilometer lenger øst ligger for øvrig Mortensnes kulturminneområde. Der kan du se samiske kulturminner både utendørs og inne i et lite senter. 

Like over kommunegrensen til Vadsø oppdaget jeg at det er greit å sette kajakken på vannet innenfor moloene i det vesle tettstedet Vestre Jakobselv.

Det var ganske høy sjø og vind da jeg startet derfra så idéene om å padle til Vadsø ble det ikke noe av, men til gjengjeld fikk jeg en unnskyldning til å bruke elvekajakken min på den nederste delen av elva som har gitt stedet sitt navn.

Ganske artig det og, selv om det var litt vel grunt et stykke.

I Vadsø var det ingen problemer med å sette utpå ved småbåthavna og jeg fikk en fin liten tur til utsiden av Vadsøya og fikk studert luftskipsmasta fra sjøen. Den ble satt opp av Roald Amundsen i 1926 i forbindelse med luftskipsturen hans over Nordpolen.

Dersom du har planer om å padle hele Finnmarkskysten fra Grense Jakobselv kan det være at du kommer til å krysse Varangerfjorden fra Bugøynes til Vadsø og da er nok luftskipsmasta et godt siktepunkt.

Ytterst i Varangerfjorden må du også få med deg en padletur fra den flotte stranda på innsiden av Ekkerøya.

Da jeg var der var det utrolig fine forhold og så varmt i været at jeg følte meg hensatt til Syden. Synet av det gamle fiskeværet, Kjeldsenbruket, like i nærheten fikk meg imidlertid tilbake til Finnmark, selv om sjøbodene nå huser en trivelig sommeråpen kafé.

Ekkerøya hadde også sterke tyske stillinger under den annen verdenskrig, så her er det også mye for den som er interessert i krigsminner.

Krigsminner er det også ved Kiberg, her rommer Kibergneset restene av en stor tysk festning.

I Ytre Kiberg, tettstedet like ved, er det et meget interessant museum som forteller historien om de mange finnmarkingene som kjempet mot tyskerne som partisaner.

Kibergneset er også Norges østligste fastlandspunkt, og også av den grunn verdt en padletur.

Jeg startet min tur i området fra den flotte stranda i Indre Kiberg og fikk med meg et lang stykke av kysten, inkludert det østligste punktet, en nydelig sommerdag. Det smaker litt fugl av turen når Russland ligger «like i nærheten».

Å legge ut fra Vardø og padle rundt Hornøya hører også med til de turene som bør settes på lista.

Da kommer du så langt øst som det er mulig her i kongeriket. Så langt har jeg dessverre ennå ikke kommet. Å sette utpå kajakken fra Vardø og langs innsiden av Norges østligste by er det imidlertid mange gode muligheter for. Det har jeg sjekket!

Blant annet var det fint å sette utpå fra stranda like ved det flott Steilneset minnested.

Det særpregede monumentet er reist til minne om de 91 ofrene for hekseprosessene i Øst-Finnmark på 1600-tallet.

Fra Vardø fortsetter den nasjonale turistveien videre nordover og vestover langs kysten til Hamningberg. Det er et eventyrlandskap å kjøre i med den spesielle forrevne geologien langs veien. Det er også et eventyrlandskap å padle i.

Siden Barentshavet er nærmeste nabo kan du nok ikke regne med padleføre så ofte, men når det slår til må det være en opplevelse å padle langs den forrevne kysten og ta seg i land på flere av de flotte sandstrendene som også ligger her.

Selv har jeg bare padlet ved Hamningberg. Det var veldig flott. Hamningberg er et fraflyttet fiskevær hvor mesteparten av den gamle bebyggelsen er beholdt som hytter.

Det var her vår første redningsskøyte «Colin Archer» berget 37 mennesker fra den sikre død under en orkan i 1894 og la grunnlaget for Redningsselskapets suksess.

Heldigvis sto vindmåleren på motsatt ende av skalaen da jeg padlet fra den fine sandstranda ved Hamningberg og sørover mot den flotte Sandfjord. 

Til Havøysund

Den andre turistveien i Finnmark er den som går til Havøysund.

Den går langs FV889 fra Kokelv i Kvalsund kommune til kommunesenter i Måsøy. Strekningen er bare 66 kilometer, men veien er overraskende avvekslende med innslag både av fjell og fjord.

Særlig er veien imponerende der den går hugget ut i forrevne fjellskrenter langs kysten.

Den første fine muligheten til å komme utpå med kajakk er allerede ved starten i Kokelv. Der er det en flott strand som, om den hadde ligget på sydligere breddegrader, hadde vært full av solstoler og paraplydrinker.

Nå er det nok heller langt mellom slikt der til daglig, men du verden hvor fint det er å sette utpå og gli utover den åpne bukta en solblank sommerdag. Flott er det også å starte fra stranda i Lillefjord og runde en grønn liten øy ute i fjorden.

Runding av øyer er det også fine muligheter for i Snefjorden, litt lenger nord. Der fikk jeg meg en nydelig kveldstur rundt Snefjordsholmen og nordover mot Avløysingsneset og langs både strender og stupbratte klipper.

I Snefjorden kommer det også ute en elv, og nysgjerrig som jeg er måtte jeg selvfølgelig prøve hvor langt oppover jeg klarte å presse meg mot strømmen i Snefjordselva. Det var ikke veldig langt. Nedover derimot…

Et obligatorisk stoppested langs turistveien til Havøysund er Selvika. Der er det konstruert en selsom (!) lang og buktende betongkonstruksjon på rasteplassen. Like nedenfor ligger det en eventyrlig fin sandstrand som også bør friste til å sette utpå kajakken.

I dag ender turistveien i Havøysund, men lokale krefter ivrer for at den bør fortsette ut til Ingøya, et par mils sjøvei ut i havet nordvestover.

Der er det ikke kai for bilferge, så det prosjektet er nok langt unna, men uansett bør du ta turen til eventyrlige Ingøya. Du skal være bra heldig med været for at padling er måten å komme seg til Ingøya, men det går hurtigbåt dit og det er lov til å «jukse litt» og ta med kajakken.

De som har sans for geografiske ytterligheter har nemlig litt av hvert å glede seg over der ute.

Den snaut 19 kvadratkilometer store øya har en lang historie som fiskevær, handelsted, som base for hvalfangere og kapere, og var en stund til og med fylkeshovedstad i Finnmark.

I dag er det vel 20 fastboende på øya og de har Norges nordligste kirke i vanlig drift. De kan også skryte av å ha Nord-Europas høyeste bygningskonstruksjon, en 362 meter høy radiomast.

Driftige øyboere har også anlagt Norges nordligste rundkjøring, selv om det ikke er mange biler til å bruke den. Og ikke minst ligger Norges, og muligens verdens nordligste fyrstasjon like ved Ingøya.

Fruholmen fyr var bemannet fra 1866 til 2006 og feiret dermed 150-årsjubileum i fjor. Det gjorde det med brask og bram og blant annet flott konsert som lokalbefolkningen fikk i stand. De samme folkene jobber også med å få i stand Fruholmen som besøksfyr.

Da undertegnede var der i fjor var de kommet godt i gang, og det kan godt hende at fyret åpner for besøkende allerede i år.

Fruholmen fyr ligger på nordsiden av Ingøya, vel tre km fra fiskeværet der hurtigbåten legger til. Dersom vær og føre er i orden er det mulig å padle ut til fyret. Uansett er det gode padlemuligheter rundt omkring Ingøya.

Dessuten er det et eventyrlig fugleliv i området, aldri har jeg sett så mange skarv samlet på ett skjær som der. Synet av de to havørnene som satt på en odde og fulgte med glemmer jeg nok heller aldri.