Her ble den første norske loven til

Motor presenterer en serie utdrag fra boka «Norges beste utsikter» av Veibok-redaktør Per Roger Lauritzen i NAF og Reidar Stangenes i Norsk Kulturarv.

Boka er den fjerde i serie om reiser langs norske veier. Utsiktene som er valgt er ikke bare vakre, men bør besøkes for å gi innsikt og inspirasjon. 

Boka kan kjøpes her.

Noen tidligere artikler i serien:

Ørlandet: Her bodde kvinnen som kontrollerte en sjettedel av Norge

Galdhøpiggen: Toppen av Norge

Aksla, Ålesund: 418 trappetrinn til panoramautsikt

Gulatinget er et av de eldste lagtinga i Norden, trolig stifta av Harald Hårfagre (konge ca. 872–932).

Hit kom vikingene for å møte kongen, drøfte politiske spørsmål, vedta lover og dømme i saker.

I dag er området godt tilrettelagt for aktiviteter for hele familien. Badevika mot øst har blitt rydda, og veien til sjøen gjør det enkelt å komme til med kano eller kajakk for den som vil padle i skjærgården.

Her finner du sandvolleyballbane, bocciaanlegg og stier. Det er også rydda sti opp til utsikten på Guløytoppen.

Gulatinget var samla fra ca. 900-1300.

Da ble lagtinget flytta til Bergen.

Samtidig med Gulatinget utvikla det seg regionale ting i andre deler av Norge.

Dette var Frostatinget, Eidsivatinget og Borgartinget.

Gulatingsloven er den eldste og best bevarte av lovene fra de store lagting, nedtegnet i et håndskrevet manuskript fra 1250.

Demokrati i Norge ble altså etablert nærmere 1000 år før Grunnloven av 1814, men demokrati var ikke helt det samme som i dag.

I vikingetiden var noen født til frihet. Den fries barn ble frie, men trellens barn ble treller.

Tingstedet lå trolig først i Eivindvik og ble senere flyttet til Flolid hvor Tusenårsstedet ligger i dag. Stedet er utviklet til en storslått natur- og skulpturpark signert kunstneren Bård Breivik.

Presten viste vei

Niels Griis Alstrup Dahl var en mann med stor betydning for folket i Gulen kommune.

I 1804 ble han tilsatt som kapellan, og han ble sogneprest i 1807. Fra 1823 til 1847 var Dahl prost i Ytre Sogn prosti. Høsten 1814 representerte han Nordre Bergenhus amt (Sogn og Fjordane) på Stortinget. Han satt også på Stortinget i åra 1827, 1828 og 1830.

I 1837 ble Dahl den første ordføreren i Gulen, et verv han hadde til 1848. Han var også den første fylkesordføreren i Bergenhus amt.

For egne midler dyrka han opp prestegarden til et storarta mønsterbruk.

Avlingen ble dobla på mange bruk på grunn av kunnskapen Dahl brakte med seg. Fra 1806 til 1808 vaksinerte han egenhendig de ca. 3500 innbyggerne i prestegjeldet  mot kopper.

Henrik Wergeland hedret Dahl i diktet Eivindvig. Diktet slutter slik: «Brød av sten og ånd av striler Dahl i Eivindviken tvang».

En av de fremste kampsakene for Dahl var å få bukt med brennevinshandel og misbruk av rusdrikker som var et økende problem på den tida.

For å få slutt på både gaukehandelen ved kirka i Eivindvik og alt som fulgte med brennevinsbula i Skjerjehamn, kjøpte Dahl like godt hele stedet i 1840.

Knutepunktet Skjerjehamn

På Skjerjehamn skal det ha vært drevet gjestgiveri og handelsvirksomhet fra gammelt av.

Lenge før rutebåtene ble den dominerende ferdselsåra, ca. 1850, hadde stedet vært fast havn for jekter og andre skip som seila langs kysten.

Med rutebåtene kom en ny tidsregning. I 1885 hadde Skjerjehamn 14 rutestopp i uka, og i 1929 hadde stedet 17 ukentlige besøk av fjordbåtene i tillegg til de lokale båtrutene.

Rutene var imidlertid ikke bedre koordinert enn at folk måtte overnatte. Med folk fulgte aktivitet, og det var både landhandel, post, slipp, mekanisk verksted, trelastlager, telegraf og gjestgiveri på stedet.

Fram mot 1940 var tallet på anløp betydelig redusert, og på 1950-tallet var Skjerjehamn så godt som ute av ruten til Fylkesbåtene.

I 2005 kjøpte Ola Braanaas Skjerjehamn og restaurerte stedet.

Den historiske Sveitservillaen fra 1861 som i dag er hotell, er Skjerjehamns smykke. I 2007 ble Knut Steens statue av Kong Olav V avduket på Skjerjehamn.

Vil du vite mer?

Høyeste punkt i Gulen kommune er Svadfjellet på 878m. Se NAF Veibok om Gulen. Nyttige nettsider er www.naf.no/ruteplanlegger, www.ut.no, www.kulturarv.no, www.gulatinget.no og www.skjerjehamn.no