Gjett hvem som har prioritet i trafikken

DETTE ER SAKEN: Hvem har prioritet ved trafikklysene? Det spørs hvor du er.

Ved oppsett, fjerning eller vesentlige endringer av signalanlegg må ulike aktører fra stat og kommune søke Torbjørn Haugen om tillatelse. Han er sjefingeniør i Vegdirektoratet, med fagansvar for alle signalanlegg langs veiene i Norge.

Han sørger for at det som skal skje med lysene, faktisk skjer.

Når du trykker på knappen for grønt lys ved fotgjengerovergangen, hender ikke alltid det du ønsker. I hvert fall ikke så raskt som du ønsker det skal skje.

– Når du trykker på knappen får signalanlegget beskjed om at noen vil krysse veien og endrer fargen til grønt. Hvor raskt fargen skifter kommer an på hvilke trafikantgrupper vi har valgt å prioritere, forteller han – og legger til at selve politikken bak ikke er hans område.

Les også: Hvordan får man grønn bølge?

Bussen skal frem

Typisk utenfor sentrum eller ved enkeltstående anlegg, har fotgjengere prioritet, og det blir grønt ganske straks.

Men ved sentrumsanlegg må folk ofte vente til fordel for bussen.

– Her har kollektivtrafikk som regel høyest prioritet. Når de ulike gruppene får grønt avhenger av hvem som ønsker det, og hvilken prioritert de har i systemet. De fleste norske byer har detektorer i bakken som gjenkjenner busser, eller bussene har GPS og deler posisjonen med signalanleggene. Systemet «vet» da når en buss ønsker prioritet, forklarer han.

Hvem som prioriteres, fotgjenger eller kollektivtrafikk, avgjøres lokalt.

– Av søknadene ser jeg at kollektivtrafikk ofte prioriteres. Det er veldig enighet om at busspassasjerer skal fram, sier Vegdirektoratets mann.

– Men skifter det fortere om du trykker på knappen ved fotgjengerfeltet dersom en på andre siden av veien allerede har trykket?

– Det enkle svaret er «nei», svarer sjefingeniør Haugen.

Les også: Her er alle Motors biltester

Kabel i bakken

Flybussen oppfanges som buss av bakke-detektorene, selv om den i utgangspunktet ikke gjelder som kommunal trafikk. Men i enkelte byer har også flybuss GPS.

– Signalene kan komme fra en induktiv sløyfe i asfalten, fra en radar eller et kamera. Ved induktiv sløyfe må kabelen ligge litt foran i veien der den registrerer lange kjøretøy. Lastebiler blir skilt fra buss. Tidligere hadde iblant tungtransport prioritet, men det er ikke lenger vanlig. Utfra et miljøperspektiv bør nok lastebiler slippe stans, men en kan ikke prioritere alle og dagens fokus er på kollektiv, fotgjengere og syklister, opplyser han.

Les også: Slik ser en selvkjørende Volvo

Ulik ventetid

Fra du trykker på boksen ved fotgjengeranlegget skal det ta fra tre til fem sekunder til du kan krysse veien utenfor sentrumsområder. Antall sekunder varierer fra by til by.

– En god del byer bruker tre sekunder. Det fordi det er viktig at fotgjengere ikke opplever at de venter på ingenting, og derfor går på rødt. I kryss i byområder avslår jeg søknader med for lange omløp. Vi prøver å unngå lengre venting enn ett minutt, med 1,5 minutter i maksimalt omløp. Dette har ikke bare med trafikksikkerhet å gjøre, men hvilke holdninger myke trafikanter får til signalanlegg, sier Haugen.

I utlandet er det vanligere med nedtelling på trafikklysene.

– Tidsstyrte anlegg går etter klokken, med faste grønn- og rød-tider. I Norge er de fleste anlegg trafikkstyrte, at signalene skifter etter antall kjøretøy. Mange nordmenn ønsker nedtelling, men det er vanskelig sammen med trafikkstyrte anlegg. Hvis en fotgjenger først får nedtelling, og så stiger tallet igjen fordi en buss skal prioriteres, blir det vanskelig å forstå, sier sjefingeniøren.

Les også: Derfor bør du vaske bilen oftere om vinteren

Sykkelregulering kommer

Lysregulering for sykkel vil det komme mer av, ifølge Haugen.

– Det har sine utfordringer, men jeg har blant annet godkjent et anlegg i Stavanger, der de ikke har snø. De har fått en dansk løsning med bakke-nedtelling. Gjennom å følge grønne lys i veibanen og holde jevn fart, får syklisten grønt lys ved ankomst til anlegget, sier han.

I Porsgrunn pågår et prosjekt med såkalt «pelican crossing».

– I starten er det vanlig fotgjengerkrysning, men så blinker det gult for biltrafikken. Da kan bilen kjøre dersom det ikke er flere fotgjengere i gangfeltet. I vanlige kryss må en dimensjonere for de saktegående, en person med rullator behøver gjerne mer tid over veien, sier han.

I Oslo har de tatt høyde for dette med egen knapp under boksene. Knappen finnes i andre byer også, men virker kun i hovedstaden.

– Da viser grønn mann seg i noen ekstra sekunder, sier han.