Rett ved Lærdalstunnelen og med utsikt mot fjellene, ligger et flott bygg med skifer og gress på taket. Lokalene er pene og nyoppussede og med gode, stoppede spisesofaer og solide jærstoler.

Menyen er håndskrevet på en stor tavle og frister med både lammesteik, hjortegryte og stekt ørret.

Alt er pent og ryddig, selv om disken er overraskende tom for både mat og drikke.  

Lammesteik kan være fantastisk godt, og denne serveres med myntesaus, fløtegratinerte poteter og dampede grønnsaker. Bare ordet dampede i stedet for kokte, virker lovende. 

Etter at vi har bestilt, kommer servitøren løpende og spør om vi vil ha kalvesteik i stedet, for den er nylaget og varm.

Vi er i utgangspunktet litt skeptisk til steik av svin eller storfe. Altfor ofte har vi fått den servert i tynne skiver og så tørrstekt av noen som er redd for at dyret ikke er dødt før det er slutt på alt liv.

Vi våger oss på kalvesteik likevel, og det viser seg at det er perfekt stekt slik at det fortsatt er saftig og mørt.

Det er tre gode skiver kjøtt på toppen av fløtegratinerte poteter som er gode og varme. Grønnsakene er kanskje litt kjedelige, en bukett blomkål, en bukett brokkoli, et par skiver neper og en gulrotbit, men de er i hvert fall ikke kokt i hjel.

Sausen er kraftig og tar litt overhånd, og det er synd at alt er krydret med tørkede urter som vi tror kan være dill. Den er såpass tørr at det er vanskelig å si.  

Uansett er det et godt veimatmåltid.

Hvis de hadde fristet med noen gode dessert utover ferdigstekte vafler og wienerbrød, og hadde bare hun i disken snakket norsk eller i det minste godt engelsk og kostet på seg et smil, ville det vært langt over gjennomsnittet.

(Testet av Motor juni 2017. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk.)