– Du må kunne forsvare fartsvalget ditt

– Jeg merker at jeg kjører mindre bil nå, sier Marianne Søhagen, fungerende fagsjef for trafikksikkerhet i NAF, og kaster et blikk på gråværet utenfor.

Søhagen har jobbet i NAF et halvt år. Tidligere var hun trafikklærer ved en trafikkskole på Abildsø i Oslo. Hvordan hun merker dette med mindre bilkjøring?

– Når det går en uke eller mer mellom hver gang du bruker bilen må du tenke deg litt mer om, er litt mer usikker. Jeg merker også at det å kjøre i en by, hvor det stadig skjer endringer av veinettet, for eksempel på grunn av veiarbeid eller nye enveiskjøringer kan være krevende. Jeg har kjørt meg bort utenfor Operaen flere ganger, ler Søhagen.

Hun trekker også fram at hun for lengst har merket at det er mer krevende å kjøre i mørket enn i dagslys.

– Synet svekkes allerede før du fyller 30, og når du er i midten av 40-årene som meg, merkes det godt. Når du passerer 50 er synet halvert.

Forbudsskilt ikke påbudsskilt

I tillegg kan det være andre faktorer som kan gjøre kjøring mer krevende når mørket senker seg, som regn, motlys og mange andre trafikanter, for eksempel fotgjengere uten refleks.

– Hva betyr alt dette for kjøringen vår?

– At du må tilpasse farten etter forholdene.

– Selv om du ikke klarer å holde fartsgrensen og er til irritasjon for andre?

– Et skilt som markerer fart er et forbudsskilt. Selv om det står 80 på en landevei, så betyr ikke det at du må holde 80. Du skal avpasse farten etter forholdene, sier Søhagen som understreker at den vurderingen er ditt ansvar som bilfører.

– Kanskje er det fare for vilt i veien, kanskje går det barn langs veien? Det er en klassiker at mange tror at et skilt med en fartsgrense angir den farten du må holde, men slik er det altså ikke.

– Hva med sjåfører på motorveien som holder 80 km/t i en 110-sone?

– Det er ikke noe gyldig svar å si at du ikke tør å kjøre fortere. Du må kunne forsvare fartsvalget ditt. Er det sterk vind og sludder tett så er det klart 80 km/t er et forsvarlig valg, for eksempel. Det er ikke mulig å gi eksakte svar her, men du kommer langt med sunn fornuft.

Ikke la deg presse

Når det gjelder fart så trekker Marianne Søhagen fram at det er farlig å holde sakte fart ut på en vei hvor trafikken går fort.

– Dette er livsfarlig, spesielt på hovedveier.

– Hva med de med for høy fart, som sjåførene som henger på skjermen din mens du kjører forbi trafikken i høyre felt (når det er doble felt)?

– Ta vare på egen sikkerhet. Ikke la deg presse opp i hastigheter du ikke er komfortabel med. Han som ligger bak og presser kjører jo ikke over bilen din. Vær oppmerksom på avstanden foran – kanskje er det bilen foran som lager en propp. Pass på sånn at du ikke blir trekkspillet i midten. Og tilpass farten ved å slippe opp gassen, i stedet for å bremse. Da blir kjøringen mindre hakkete, og dermed både mer behagelig og sikrere.

Fagsjefen for trafikksikkerhet trekker inn sunn fornuft her også. Ser du i speilet at en bil kommer i veldig stor fart i venstre felt, kan det være fornuftig å slippe vedkommende forbi før du selv legger deg ut.

Helt nydelig å være passasjer

Som med synet er det også andre fysiske forandringer som skjer med oss alle med høyere alder.

Det betyr selvsagt ikke at du ikke kan kjøre bil, men du kan for eksempelvis vurdere om du synes det er mer behagelig å kjøre til hytta mens det er dagslys, i stedet for når det er mørkt og kanskje regner bøttevis på en asfalt som bare blir svartere og svartere der ute.

– Det er også et faktum at andre sanser svekkes. Vi oppfatter situasjoner senere og blir mindre smidige fysisk. Når du er ung så observerer, bearbeider og handler du kjappere.

– Følger du ekstra med på sjåføren når du selv er passasjer?

– Absolutt ikke. Jeg kommenterer heller ikke, hvis du lurer på det. Jeg synes det er helt nydelig å være passasjer.

En treningssak

Jo mer du kjører bil, jo bedre blir du. Såkalt mengdetrening er viktig for alle – også i forkant av lappen. Tenåringer kan som kjent nå øvelseskjøre fra de er 16 år.

Når det gjelder kjønn har det tradisjonelt vært sånn at kvinner har fått mindre mengdetrening enn menn – for hvem har som regel satt seg bak rattet når familien drar på langtur? Uansett alder og kjønn ønsker du kanskje å trene litt ekstra på krevende og glatt føre?

Da kan du delta på «Trygg på glatta», med egne priser for deg som er medlem av NAF.

Et slikt kurs kan være ekstra aktuelt hvis du sjelden kjører på krevende vinterføre. Eller kanskje du har en ny bil, med ny teknologi og førerstøttesystemer, som du er usikker på hvordan oppfører seg?

NAF tilbyr også trafikkurs til sjåfører over 65 år. De kan gjøre at følelsen av usikkerhet blir mindre og følelsen av mestring dermed øker. Å være trygg i trafikken gjør at du kjører med lavere skuldre og gir større følelse av frihet.