Lover trygghet for hydrogenkjøperne

Det sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen i et intervju med Motor.

Venstre-statsråden har lenge vært kjent som en av hydrogenteknologiens varmeste forsvarere i det politiske miljøet. Hydrogenentusiaster har hatt forventninger til at Elvestuen skal utgjøre en stor og raskt merkbar forskjell i den norske utviklingen på feltet.

Det kan ha vært naivt.

Men det behøver ikke være feil.

– Hva skal til for at hydrogenbilene får et løft slik de batterielektriske bilene har opplevd?

– Jeg tror ikke hydrogen kommer på størrelse med elbilen i Norge. Brenselcellen vil ha sin funksjon innenfor privatbilismen, men like mye er det første steg for å få til de andre transportskategoriene: Buss, jernbane, tungtransport, og kanskje særlig innen skipsfart. Å få på plass hydrogen handler om sterk vilje og være tålmodig over tid. Det ble solgt åtte hydrogenbiler i september, jeg følger med på dette! Det nest største salget i en måned noensinne. Foreløpig er volumene små, men det er ingen tvil om at hydrogen er en viktig del av de løsningene for nullutslipp som vi må ha, sier Ola Elvestuen.

Les også: Hydrogenbilen Nexo i test – «en av de beste, men…»

– Nå har vi fått et tilbakeslag med nedleggelsen av HYOP. Men det har vært et viktig selskap, for uten HYOP hadde vi ikke vært der vi er i dag med NEL eller UnoX. Vi må fortsette å bygge opp infrastrukturen med den systematikken som kreves. Nå er det tre fyllestasjoner som har fått tilsagn fra Enova, og det er et nytt anbud ute. Med tjue stasjoner har du et nettverk som er godt nok for det antall biler vi har og kan forvente de nærmeste årene. Det er viktig med kombinasjonsløsninger, slik som med stasjonen for tungtransport i Trondheim, hvis den kan bli tilgjengelig også for privatbiler. Klarer vi slike koblinger i framtida, vil jobben bli enklere.

– Hvorfor er det selvsagt at den batterielektriske bilen vil ha en større posisjon i Norge?

– Fordi den er kommet lengre i teknologisk utvikling. Og fordi den har noen fordelaktige kvaliteter som gjør den enda mer effektiv enn hydrogenbilen, hvor man først må lage hydrogenet. I by- og lokaltransporten her elbilen fungert veldig bra, og nå kommer det biler med lenger rekkevidde. Men jeg ser ikke den konkurransen mellom elbilen og brenselscelle som mange stiller opp. Dette er to sider av samme sak, og vi trenger begge.

Les også: Toyota med tidobling av hydrogen-produksjonen

Kraftfull satsing

– Men hva er en kraftfull satsing på hydrogen i ditt hode?

– På personbilfronten er det i første omgang å få til fyllenettet. Men det er kostbart, så vi skal passe oss. Med elbilene har vi være gode på å ha en organisk utvikling, vi har fått et ladenett samtidig som bilene har blitt flere. I dag er det så mange biler at det handler om å få opp et nett fort nok, med både hurtigladere og vanlige ladere. Men i begynnelsen av denne elbilrevolusjonen gjaldt det å komme med ladepunkter i byene til riktig tidspunkt.

– Det klarte vi i Norge, i motsetning til for eksempel Irland, Island og Danmark. De hadde alle sine nasjonale strategier for elbiler, men ingen av dem har særlig med biler i dag – fordi de bare bygde et nett, men ikke laget insentiver for å selge bilene. Det funker ikke! I Norge har vi vært gode på å få til begge deler. Vi jobber med å ha en egen hydrogenstrategi klar fra regjeringens side til våren. Da må vi se bredere enn personbilmarkedet – med tungtransport og skipsfart, og med hele næringskjeden, fra industri og produksjon til sluttbruker.

– Provenytapet på elbiler i september er omtrent det samme som det koster å bygge et landsomfattende nett av hydrogenstasjoner, er det da «kraftfullt» når du nå snakker om hydrogen og elbiler i samme setning?

– Satsingen må henge sammen med salgsvolumet. Nå kommer tre fyllestasjoner, så kommer seks etter neste utlysning. Det blir en ganske rask bedring. Ja, det er lave tall ennå. Men det var det for elbiler også for ti år siden. Det må komme flere merker på markedet før . Vi skal forsterke satsingen på elbiler også. Transport skal bli nullutslipp. Og fordelene skal beholdes på hydrogen til 2025.

Les også: – Billigere å bygge infrastruktur for hydroen enn elbil

– Er tre fyllestasjoner i året en «kraftfull satsing» i din bok?

–  Nei, det har ikke jeg sagt. Men med 20-30 stasjoner har vi et landsdekkende nett. Men det er i tillegg til det vi gjør på grønn skipsfart. Og vi har gitt penger til grønne busser som kommer i Oslo og Akershus. Men det er jo ennå test og utvikling av teknologien.

– Vil flyttingen av Enova (fra Olje- og energidepartementet til Klima- og miljødept., red.anm.) ha betydning for hydrogensatsingen i Norge?

– Det som er bra med flyttingen er at vi lettere kan se Enova i sammenheng med miljø- og klimapolitikken. De er et redskap for det vi skal oppnå. Nå skal vi ha frihet, men den avtalen som ble inngått (den siste) så er hydrogen spesielt nevnt – og det skal de følge opp.

– Du har sagt flere ganger at folk skal være trygge når de kjøper hydrogen…

– Ja, det kommer flere fyllestasjoner. Men inntil videre må du bosette deg i nærheten av en slik stasjon hvis du skal ha den tryggheten, eller tenker du at det forseres så hurtig at det løser seg… Nei, du skal være trygg på at det kommer flere og at de kommer i en systematisk utbygging. Det tror man er innstilt på.

– Da vil du kanskje overraske UnoX og de andre, for de sliter med å tro at det skjer så fort ut fra signalene som kommer fra Enova.

– Det kommer tre nå, du har de som er der, og det kommer flere. Det skal det fortsette å gjøre.

Les også: Hydrogenbil med toppscore i krasjtest

– Hvilke steder ser du til når du skal lage hydrogenstrategi?

– California, selvfølgelig. Men også de har bare 35 fyllestasjoner, og omlag 5000 biler, tror jeg. De skal opp i 100 stasjoner. Tyskland har en god utvikling, men gjør lite på insentivene på kjøp. Japan og Sør-Korea har også utvikling.

– Det som er spesielt hos oss er at vi har klart å ligge i front, egentlig er det Oslo og Akershus som har ligget i front, nå er det bredere, for i begynnelsen var ikke staten involvert. Jeg tror vi den gang hadde tre fyllestasjoner på 17 biler fra Daimler. Dette kommer!

– Det er en egenart ved den norske satsingen at vi klarer å ligge i front selv om vi ikke har den bilindustrien som de andre har. Det gjør det viktig å se i sammenheng, særlig med grønn skipsfart. Der er det stort potensiale. Vi har flere prosjekter allerede, i Florø, i Oslofjorden, og vi har den første ferga som er under bygging.

– Hva var det viktigste du lærte i California, av deres erfaringer?

– At det er flere steder det er en systematisk satsing på hydrogen, og at vi må være en del av den vi også. Dette kommer.

Les også: Klimaminister i Motor-intervju: «Alle kan gjøre som Norge»

Toget kommer

– Tilbake til hydrogen, hvor ser du dens rolle i hverdagen?

– Den vil være mindre enn elbilen, men den kommer også til å være der. Det viktigste vil være de andre transportformene hvor det ikke er like nærliggende å se at elektrisiteten er løsningen: Hydrogentogene som er på plass i Tyskland, langtransportprosjektet til Nikola Motor i USA, og det vi kommer til å få til på skipsfart. Det må sees i sammenheng, det handler ikke om personbilen alene.

– Spørsmålet er kanskje mer om du vil se personbilen der i det hele tatt?

– Så lenge aktører som Toyota som virkelig satser på det, så tror jeg det er store nok aktører til å sørge for at bilene er mulig å få tak i. Og det vil være en teknologiutvikling.

– Men møter du poenget med at Norge har så mye penger, når du snakker med kolleger?

– Nei, i stadig mindre grad. Og så er det også variasjonene der ute – med byer som setter seg egne, ambisiøse mål. Det gjør det mer åpent hvem som egentlig har initiativet, dette gjelder både i USA, Canada og flere europeiske land. Vi kan være et eksempel på at det går i rykk og napp. Vi har hatt rask endring i Norge og står midt oppe i den endringen, men jeg er ganske trygg på at vi når målet i 2025.

– Helt uavhengig av hva dere måtte finne på med avgiftene i 2021?

– Hvis jeg sitter her, så skal jeg være sikker på at vi når der. Men det er jo en kombinasjon av politisk vilje og markedsutvikling. Selv om vi er et lite marked, og ikke nødvendigvis kan vente samme mengde salg i større markeder, så har det stor betydning for industrien om det går opp noen prosentandeler, enten det er i USA eller Tyskland eller i Frankrike.

Les også: Så lange er ventelistene på alle elbil-modellene